![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
Dr�m og virkelighet, den gang og n� ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 |
![]() |
Raskt fikk vi kontakt med det samfunnslaget som h�rte til i dette Kunstlerhaus, de gode
borgerne og det sorgl�se og dekadente livet de levde, fra 1870 tallet, frem til katastrofen i 1914, hvor den 1. verdenskrig effektivt satte en stopper for denne kulturen. Utstillingen
fors�kte � redegj�re for hva denne winerkulturen bestod av og hvordan noe nytt vokste frem i oppgj�ret med denne borgerlige kulturen frem til 1930. Det nye omfattet alt fra interessen
for det ubevisste, med Freud som foregangsfigur, til hvordan man skulle bygge og utforme boliger og m�bler for en voksende befolkning, i tr�d med nye idealer. Utstillingen formidlet
effektiv overgangen fra Wien som hovedstad i det �steriske-Ungarske keiserd�mme til en forvokst hovedstad i en liten stat. �sterrike. Kunst, arkitektur og design fikk stor plass og
fokus i utstillingen, med rekonstruksjon av utstillinger og showrom fra Wiener Werkst�tte, med m�bler og gjenstander fra de ledende arkitekter og designere som Wagner, Hoffman, Koloman
Moser. Det var ogs� store modeller og ogs� rekonstruksjoner av st�rre fasadeelementer fra hus av Otto Wagner. For meg, som ung interi�rarkitektstudent, var det helt fantastisk � se dette
rekonstruert, � f� komme n�r den presise detaljering, de omsorgsfulgt utvalgte materialene p� b�de m�bler og arkitekturelementer som jeg ellers bare hadde sett i b�ker. Som supplement
til utstillingen var det satt opp bussturer til ulike historiske �steder og bygg, s� jeg fikk sett de viktigste arkitekturverkene i sine rette omgivelser, som Otto Wagners hovedverk;
kirken ute p� Steinhof og de kraftfulle boligene i Karl Marx stad. Jeg busset i alle retninger i flere dager, og ble overveldet av st�rrelsen p� byen og fylden i historiske hendelser.
Jeg ble ”koblet p� historien”. Jeg var p� begynnelsen av min karriere som interi�rarkitekt og hadde f�tt mitt f�rste ”Statens reisestipend for kunstnere” gjennom Norske
interi�rarkitekters og m�beldesigners landsforening, NIL. Det var stimulerende � oppleve Hollein, som utstillingsdesigner og som designer av butikkfasader og innredninger, jeg gikk
gatelangs og fotograferte, lo h�yt i reisebyr�et med palmer i metall. Det var et overskudd og formglede og evne til kommunikasjon som imponerte meg. Utstillingen ”Traum og wirkelichheit”
var ikke overdesignet, den var ikke tilf�rt mange umotivert former og p�trengende effekter. Hollein hadde iscenesatt rommene ut fra de foreliggende gjenstanden og s� rekonstruert en
situasjon som gjorde at de fikk en tydelig kontekst. Det var ikke n�dvendig � lese tekstlappen til hver enkelt gjenstand for � skj�nne hva det dreide seg om, det skj�nte vi som publikum
ganske raskt, gjennom en sansemessig opplevelse supplert med gode og korte tekster. I tillegg var det utarbeidet en enorm katalog p� 5 kg. Den m�tte jeg sende hjem i posten, jeg skulle
videre til andre museer gjennom hele Europa.. Katalogen var et resultat av et mange�rig og omfattende forskningsarbeid. Selv om utstillingen var forskningsbasert, var ikke utstillingen
dominert v lange, kronglete tekstplansjer. P� bakgrunn av forskningen hadde teamet med utstillingskuratorer og designer valgt ut noen ”scenebilder” fra Wiens historie, som tydeliggjorde
de viktigste hendelsene, fenomenene som har hatt betydning inn i v�r egen tid. Slik fikk vi, spesielt Europeere, en opplevelse av hvor mye av det som skjedde i Wien f�r 1930 ogs� har
hatt konsekvenser for v�re liv, v�re omgivelser. Som for eksempel Freud p� det v�rt sjelelige indre og Wiener Werkst�tte for det indre i v�re boliger. ”Traum und Wirklichkeit 1970-1930” var en tempor�r utstilling. S� n�r jeg igjen var tilbake i Wien 22 �r etter, lurte jeg p� hvordan innholdet i den utstillingen ble formidlet i dag, i permanente og tempor�re utstillinger. For man forventer at Wien forvalter og formidler sin unike kulturarv, det spesielle byen har gitt europeisk og internasjonal kultur p� mange omr�der p� dagens museer og institusjoner. Et naturlig sted � begynne var Kunstindustrimuseet: MAK - �sterreichisches Museum f�r angewandte Kunst/Gegenwartskunst for � se hvordan de formidler design, i tidsepoken 1870-1930 , med Wiener Werkst�tte (WW). Det var en skuffende opplevelses. Arkivet etter WW ble presentert i et rom med arkivskap og montre fra ulike epoker fra museets historie. Montrene inneholdt et lite utvalg fra arkivet, med fotografier, tegninger, objekter og tekster. Hvis man ikke kjente til WW og dens betydning p� forh�nd, var det lite i denne presentasjonsformen som gav noen hint til bevegelsens betydning, b�de ideologisk og formalt til utviklingen innen m�beldesign, interi�rarkitektur og arkitektur. For omtrent 10 �r siden hadde museet blitt ominnredet p� en ganske original m�te: Utstillingene i museet var utformet av kunstnere, som en slags kunstnerisk installasjon, hvor verk fra samlingen inngikk i kunstnernes verk. Disse nye verkene var det n� vanskelig � endre fordi de var definert som kunstverk. Hensikten med dette grepet var sikkert � skape ny interesse for museet, ved � knytte til seg interessante og internasjonal kjente kunstnere, og se om disse nye kuratorblikk kunne tilf�re noe nytt. I dag syntes jeg at dette virket utdatert og uinteressant. Kunstnernes tekster om egne intensjoner og deres utstillingsdesign fikk stor oppmerksomhet i forhold til tekster om selve verkene. Det manglet gode kontekstualiseringer av verk i forhold til deres samtid og n�tid. Det virket som om utstillingsdesigneren var viktigere enn de historiske gjenstandene. Det var interessante navn, som Donald Judd, James Turrell. Det � invitere eksterne kuratorer fra ulike omr�der, billedkunstnere, m�beldesignere for � jobbe med samlingen kan v�re et godt grep for mer tempor�re prosjekter, men dette resultatet var ikke s� interessant at det fortjente � bli permanent. Et viktig arkitekturverk i Wien er Otto Wagners Postsparkasse, som ogs� ble grundig presentert i ”Traum und Wircklicheit”. Bygget er �pent for publikum, s� jeg gikk for � se museet som er innredet i den minste banksalen og tilliggende rom. Rommene var nydelig pusset opp. Selv om utstillingen var utformet meget enkelt og rimelig uten mye digitalt utstyr, var den instruktiv og engasjerende, fordi det var en god balanse mellom originaltegninger, modeller, filmsnutter og tekster. I butikken solgte de, f� men uts�kte gjenstander og b�ker knyttet til kunstnere og arkitekter i denne tidsepoken. I den store salen var det en utstilling om bruk av aluminium i design og arkitektur i et historisk perspektiv og frem til i dag, som satte Otto Wagners bruk av aluminium i dette bygget inn i en overraskende sammenheng. Dette var en vandreutstilling som burde vises i Norge, fordi vi er s� store produsenter av aluminium. Det er alltid interessant � se sentrale bygg fra arkitekturhistorien i virkeligheten, se dem i samspill med sine omgivelser, n�rme seg dem fra utsiden og g� inn og utforske sammenhengen mellom eksteri�r og interi�r. Det er frydefullt � f� komme n�r nok til � se detaljeringen og materialbruk, pr�ve trapper, gelendre og d�rh�ndtak, sitte p� stoler og st� foran skranker og se p� daglysinnfall gjennom vinduer og glasstak. Det er morsomt � etterpr�ve andres beskrivelser og tolkninger. Og studere medmennesker bruk av rommene, se hvor de g�r og stopper opp. |
|
En av de ledende akt�rene i Wiener W�rkstatte, Koloman Moser, ble viet et stor utstilling
mens jeg var i Wien denne gangen, p� et av museene i Museumskvarteret, Leopoldmuseet, en privat samlers museum. Kolo Moser var b�de maler, formgiver og organisajonsmann. Utstillingen
var meget omfattende og inneholdt b�de malerier og objekter, samt dokumentasjon i form av fotografier, notater og skisser. Tekstene i utstillingsrommene var korte og likevel innholdsrike.
De var preget av stor kunnskap om innholdet og av evnen til � fokusere og til � problematisere Mosers forhold til de �vrige i designbevegelsen, hans rolle og designbevegelsen forhold
til sin samtid, �vrige �ndsliv i Wien. Utstillingen var meget gjennomarbeidet b�de i montering, bruk av grafiske elementer og lyssetting. S� dette var en mye bedre inngang til Wien
1870-1930 enn det Kunstindustrimuseet klarte � formidle til meg. Veien via en sentral akt�r gav meg tilgang til resten. P� Arkitekturzentrum (Az W) i MuseumsQuartier (MQ) ble noen av de temaene som ble tatt opp i Traum und Wierkelichet ogs� belyst: Wien som hovedstad og keiserresidens i en stort rike og forvanding til en hovedstad i et oppl�st rike, med stor n�d, boligmangel og sosial uro. Utstillingen var om byplanlegging og om arkitektenes rolle i utformingen av byen. Utstillingsdesignen var en tradisjonelt utformet arkitekturutstilling, dessverre. Den baserte seg p� plansjer, tekster og skjermer med filmer, og var organisert etter en kronlogisk tidsakse som ogs� gav rom for ulike tematiske fordypninger. Kvaliteten p� materialene brukt i utstillingen var d�rlig, s� den hadde et sjuskete og lite tiltalende preg. |
|
Utstillingen virket overveldende p� en negativ m�te, rommet var overfylt, og det var uendelig
mengder informasjon, s� det ville ta flere dager � lese alt. De delene som omhandlet perioden 1870 til 1930 gav meg ikke tilsvarende opplevelse av � forst� Wiens betydning for moderne
arkitektur og design som ”Traum und Wirchlicheit”. Utstillingen virket veldig ”n�rsynt”, laget av noen som hadde god kjennskap til materialet og lett kunne orientere seg i det. S� hvis
jeg hadde g�tt rundt med en slik person ville jeg f�tt hjelp til � fokusere p� det jeg var mest interessert i, og f� satt det inn i en rammefortelling. S� utstillingen var som en
utstilling av arkivmateriale andre kunne bruke for � lage mer profilerte utstillinger, publikasjoner, fortellinger. Det var kanskje mangelen p� valg, perspektivering, tydelig st�sted
i formidlingen som gjorde at jeg ikke syntes denne utstillingen fungerte for meg, som utenlandsk fagmenneske og antakelig heller ikke for menigmann fra Wien. Men utstillingskatalogen,
som ble ferdig etter utstillings�pningen, den er fin. Den er meget innholdsrik, men utrolig flott billedmateriale, og har oversiktlig organisering av stoffet tematisk og kronologisk
p� tilsvarende m�te som i utstillingen. Det grepet fungerer bedre i bok enn i utstilling. |
|
I tillegg til utstilling var det bokhandel, studiesal og informasjonstand om ulike bussturer
til sentrale arkitekturverk og omr�der i Wien. Bussturene startet ved sentret hver s�ndag, med arkitekturfaglige formidlere. Dette var en videref�ring av de bussturene jeg var med p�
for 22 �r siden, slik at man b�de kunne se alt fra viktige verk fra Otto Wagner og Winer Werkst�tte kretsen, fra jugendstil til samtidsarkitektur. Det mest overraskende museet som formidlet viktige deler av Wiens kulturarv, var et privat museum hos tekstilprodusenten Bauhausen. Museet var innredet i kjelleren i det huset hvor de b�de hadde butikk, showrom og kontorer, rett ved Karlplatz.. Dette var produsenten som produserte tekstilene for Wiener Werkst�tte, og noen var fortsatt i produksjon i dag. Kjernen i museet var hvelvet, ”det aller helligste”. Vi kunne se inn gjennom den l�ste st�lprofild�ren p� bedriftens ”gull”: m�nstertegninger i arkivmapper. I rommene rundt hvelvet var det utstilt skisser og arbeidstegninger fra de ber�mte designerne, fra skisser til ferdig resultat, materialpr�ver og dagens variant. P� gulvet stod det originale m�bler trukket med originaltekstiler. Utstillingen var enkelt og sobert gjennomf�rt, med god lyssetting og informative tekster. |
|
Den gav meg et godt ”tidsbilde” og viste samspill mellom tekstiler og m�bler p� en nydelig
m�te. Jeg avsluttet min utstillingsrunde p� en typisk winercafe rundt hj�rnet, der wienerkretsens folk hadde vanket. Jeg syntes forstsatt av utstillingen ”Traum und Wirchlickheit” var
det beste bidrag, som formidlet best det idemessige innholdet og kunstverk og andre resultater fra den unike perioden i Wien fra 1870 til 1930 p� en m�te som stimulerte b�de sansene,
fantasien og forstanden. Jeg spiste kake sponset av Bauhausen, formet som logoen til Winer Werkst�tte. Det kjentes som en forpliktelse: � fortsette formidlingen av v�r felles kulturarv.
Med alle midler. Ogs� med kaker. |
|
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |