  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Alle sa museer er viktige, men ingen fortalte hvorfor ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 |
|
|
| Likevel savnet jeg at p�standen ble
underbygget – jeg ville h�re gode grunner til hvorfor museer er viktige i samfunnet. Derfor fors�ker jeg i denne rapporten � se
museene fra utsiden, og gi et lite innblikk i hvorfor publikum mener museer er viktige. Jeg tar utgangspunkt i to foredrag holdt i
den internasjonale komiteen for markedsf�ring og PR, ICOM MPR. Carol Scott er leder for Visitor studies ved Powerhouse Museum i Sydney. Som grunnlag for merkevarebygging i museumsbransjen har hun gjennomf�rt en st�rre studie der hun analyserte hvilke verdier ved museene publikum legger vekt p�. Unders�kelsen viser at publikum mener museer har flere viktige roller. Men de spurte fremhever i st�rst grad bruken av museene og museenes utadrettede virksomhet. Det er alts� museenes mer aktive rolle som bes�ksattraksjoner og dialoginstitusjoner som i de fleste tilfeller befester verdier hos publikum. Museenes oppgaver som samlingsforvaltere gir et mer passivt verdisett med mindre direkte engasjement. ”I rarely visit museums, but I recognize their importance as a visual record of the past ”, sa en av de spurte. Carol Scott viste til at museenes rolle i samfunnet er i endring. Kultursektoren demokratiseres p� en m�te som i st�rre grad involverer publikums oppfatning n�r verdier defineres. Samtidig �ker konkurransen om publikums fritid. Konkurrentene blir flere, og har ofte st�rre ressurser enn museene. Hanhee Cho, direkt�r ved Gyeryongsan Natural History Museum i Korea viste ogs� til betydningen av � analysere publikums oppfatninger i utformingen av publikumstilbud. En studie gjennomf�rt ved hennes museum viser at 21 % av de bes�kende nevner l�ring om naturhistorie som prim�r �rsak til bes�ket. Samtidig er 69 % ved museet for � ha en dag sammen med familien. Hun poengterer at museet m� bli kjent med sine bes�kende. Finne ut hvem de er, og hvorfor de bes�ker museet – og ikke minst, finne ut hvem som ikke bes�ker museet. F�rst da kan man utforme tilbud som gj�r museene til betydningsfulle meningsb�rere. Med dette som bakgrunn var det interessant � bes�ke Kunsthistorisches Museum i Wien. Det er et fantastisk museum. Tegnet av de ber�mte arkitektene Gottfried Semper og Carl von Hasenauer, bygget 1871 – 91 og gitt som gave fra Keiser Franz Joseph I til det �sterrikske folk. Bygningens f�rste etasje omfatter blant annet en egyptisk-orientalsk samling og samlinger fra antikken. Trappen opp til andre etasje er overd�dig utsmykket med verker av blant andre Hans Makart, Gustav Klimt, og Mih�ly von Munk�csy. I andre etasje finnes malerisamlingen, som bygger p� habsburgernes samlinger med tyngdepunkt innen venetiansk renessanse og flamsk kunst fra 15. – 17. �rhundre. Her finnes flere sentrale verker fra kunsthistorien, blant annet ”Die Allegorie der Malerei” av Johannes Vermeer. Museet blir nesten for storsl�tt. Det var som om jeg i mitt skandinaviske sosialdemokratiske sinn begynte � lure p� hvilket ”folk” Keiseren tenkte p� da han skjenket denne bygningen p� slutten av 1800-tallet. I hvilken grad ble brukeren tilgodesett ved museets utforming? Det er klart at slike hensyn var annerledes p� 1800-tallet enn i dag. Imidlertid legger 1800-tallets hensyn til de bes�kende fortsatt f�ringer p� publikumstilbudet, ikke minst fordi bygningen er fredet. Blant annet har museet ingen deler som er spesielt tilpasset barn. Vi ble forklart at dette ikke lot seg gj�re p� grunn av begrensningene som var knyttet til bygningen. N�r store deler av museet i tillegg kun er tekstet p� tysk, begynner jeg � lure p� om det kun er fredningsbestemmelsene som setter grenser. Etter � ha g�tt gjennom museet savnet jeg en mer aktiv tilrettelegging for de bes�kende. Museet viser imponerende samlinger i en bygning som er helt fantastisk. Men formidlingen begrenser seg til en ren presentasjon av hovedverker. Det inviteres ikke til dialog eller aktiv deltagelse av noe slag. Jeg tror det ligger en stor utfordring � tilgjengeliggj�re museene i st�rre grad. Og hvis museene skal spille en viktig rolle i samfunnet totalt sett, er det n�dvendig � ta denne utfordringen. Vi er kommet langt i Skandinavia, og likeledes i Australia, USA og mange andre land med � aktivisere v�re museer. Men i en del andre land gjenst�r det et stort arbeid. Jeg snakket med fagkolleger innen museumskommunikasjon som opplever at de har en lang vei � g� f�r museet kan f�re en aktiv dialog med de bes�kende og med samfunnet. Det er ikke tvil om at museer er viktige. B�de som samlingsforvaltere og som publikumstilbud. Men for at museene skal v�re viktige ut over sine egne fagomr�der, m� tilrettelegging for publikum og kommunikasjon med omverdenen v�re en premiss i den strategiske planleggingen. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |
