Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 

REISERAPPORT


Sissel Guttormsen, Ringve og styret i Norsk ICOM

HVOR SKAL SKAPET ST� - Installasjonen av Mozarthaus Vienna

�yeblikk fra ICOMs generalkonferanse i Wien


Hva er ”historiske hus”? Hvilke fortellinger er det vi �nsker � formidle n�r vi tar bes�keren med p� tidsreiser til borger og slott, herreg�rder og kunstnerhjem? Hvilke kriterier vektlegger vi i forhold til sp�rsm�l om autentisitet, rekonstruksjon og ”tids�nd”.
Dette var blant temaene DEMHIST, komiteen for historiske hus tok opp til debatt under parolen: A kingdom for a house! Historic House Museums as Local, Regional and Universal Heritage”. Konferansen foregikk over tre dager med innlegg og diskusjoner, samt en rekke spennende omvisninger og bes�k i museer, palass, klosteranlegg og parker i og utenfor Wien.
Min rapport setter fokus p� ett av museene, Mozarthaus Vienna, som i dag representerer en noe annerledes tiln�rming til en komponist og hans hjem enn den tradisjonelle og ofte idealiserende minnekulten der bes�keren (bak et sperretau), andektig f�r titte inn i kunstnerens soverom.

I forbindelse med 250-�rsjubileet for W.A. Mozarts f�dsel, �pnet Wien Museum i 2006 en ny utstilling i Domgasse 5, et steinkast fra Stefansdomen. Her bodde Mozart fra 1784 til 1787, med hustru Konstanze, en nyf�dt s�nn, hund, burfugl og tre tjenere. Det var kreative, gylne �r da Mozart levde godt av musikken sin og var byens yndling. Her komponerte han operaen ”Figaro” og kammerverket ”Eine kleine Nachtmusik”. Her fylte han rommene med musikk, fester og gjestfrihet.
Huset har en lang historie. Sporene etter Mozart er for lenge siden visket ut, men huset er det eneste av komponistens 14 adresser i Wien som er bevart. I 1941 ble tre rom �pnet for publikum under navnet ”Figarohaus”, samtidig som det ”Germanske Rikets” markerte 150-�rsminnet for Mozarts d�d. F�rst i 1976 kunne hele leiligheten tas i bruk. Da var naziglorifiseringen av geniet for lengst fjernet fra utstillingen til fordel for et minnemuseum over Mozart og hans samtid. Siden det ikke eksisterte personlige eiendeler i Wien Museums samlinger, ble rommene fylt med gjenstander og 1700-talsm�bler for � gjenskape ”husets �nd”.
Denne utstillingspraksisen ble revurdert i 1990-�rene i forbindelse med at Wien Museum gjorde en gjennomgang av flere av hovedstadens musikerhjem. Da det nye Mozarthaus Vienna �pnet d�rene i 2006, ble publikum presentert for en mye bredere utstilling enn tidligere, ettersom hele det fredete huset i Domgasse n� var stilt til disposisjon.
De nytilkomne etasjene er viet interessant utstillinger om Mozarts musikk, hans forhold til frimureriet og livet i Wien p� slutten av 1700-tallet. Innpakket i moderne design, formidler utstillingene fakta og myter, tekst, bilder og gjenstander knyttet til perioden, men ogs� modeller og audiovisuelle installasjoner som har latt seg inspirere av de optiske eksperiment, illusjoner og mekaniske triks som Mozarts samtid var s� fasinert av.

Leiligheten i 2. etasje der Mozart og familien bodde, har f�tt et annet uttrykk enn de �vrige utstillingene. Dette er stedet hvor vi skal minnes Mozart – men ikke gjennom rekonstruksjon eller intensjonen om � gjenskape en forgangen virkelighet. Til det har kildematerialet v�rt for spinkelt. I stedet har boligen blitt et utstillingsobjekt i seg, der rommene framst�r som autentiske i den bemerkelse at de ligger i samme rekkef�lge og ordning som da Mozart bodde der. Vi kan betrakte de samme proporsjonene og linjene, de samme �pningene for d�rer og vinduer. Vi kan se verden utenfor gjennom de samme vinduene.
I det f�rste rommet befinner det seg en modell av leiligheten. Den er ikke m�blert. Ved siden av st�r en rekke m�bler i dukkehusst�rrelse, til formen n�ytrale og gruppevis identiske. De tilsvarer antallet m�bler i d�dsbofortegnelsen etter Mozart. Herfra er det opp til bes�keren � tenke seg hvilke m�bler som kan ha st�tt i de ulike rommene.
Alle elementer som er tilf�rt leiligheten i form av farger, lys og gjenstander skal ikke lokke bes�keren til � tro at disse var her p� Mozarts tid. Materialbruken er minimal og utstyrt med s� f� detaljer som mulig. Enkelte originale m�belstykker og gjenstander fra 1700-�rene er plassert i noen av rommene og fungerer som pekere eller indikasjoner p� den antatte bruken av rommet. De setter ogs� standsperspektivet p� plass. Selv om Mozart var overklassens yndling, h�rte han hjemme blant borgerskapet.
Vandringen gjennom rommene ledsages av stadige sp�rsm�lstegn. Ved hjelp av bilder, gjenstander og tekster som introduserer medlemmene av Mozarts hushold, oppfordres bes�keren til selv � forestille seg det livet som ble levd her. Hvor satt Mozart og komponerte? Hvem var alle musikervennene som kom p� visitt og gjerne ble boende i ukevis? Hvor sto biljardbordet? Hvilke lukter og lyder fylte leiligheten? Vi f�r vite at pappa Leopold beskrev boligen som et hyggelig sted, men med et tidvis ulidelig st�yniv� der tonene fra Mozarts piano blandet seg med festsanger, barnegr�t og hundeglam og sikkert en og annen trille fra sangfuglen.
Utstillingen vakte sv�rt ulike reaksjoner blant DEMHIST-deltakerne. Enkelte f�lte seg provosert over det de betraktet som en fragmentarisk presentasjon, mangel p� ”tids�nd” og alminneliggj�ring av ”geniet”.

 
 
Hva s� Mozart gjennom dette vinduet?

 
  Mens Mozarthaus Vienna har g�tt til kildematerialet i presentasjonen og demokratiseringen av Mozart, gikk f�debyen Salzburg helt annerledes til verks i forbindelse med jubileet. De slapp l�s den amerikanske regiss�ren og lyskunstneren Robert Wilson i ”Mozarts Geburtshaus”. Under mottoet ”det vi ser, kan hjelpe oss til � lytte bedre og det vi h�rer, kan hjelpe oss til � se bedre”, fylte Wilson rommene med musikk, lys og installasjoner i skj�nn forening med originale gjenstander, og skapte dem om til et teater og et opplevelseshus. Her dreier det seg ikke om banale gjenstander fra hverdagslivet. Her flyr, i rommet der Mozart ble f�dt, det grensel�se geniet mot vinduet og friheten i form av utstoppede, bl� gjess. I et annet ligger vidunderbarnet som en blek dukke i en seng under neonbl�tt lys, p� samme gang b�de krybbe og d�dsseng, mens tonene fra ”Ave Verum” str�mmer ut av h�ytalerne. I salongen st�r et klaver der tastene spiller av seg selv – eller er det Mozarts usynlige h�nd? I et av takene henger en modell av Salzburg p� Mozarts tid opp ned og gulvet er bestr�dd med stjerner. Wilson utfordrer en rekke forestillinger - hva er ekte? Hva er autentisk? Hva er sant? Hva er illusjon?
 
 
 
Hvor sto Mozarts klaver?

 
  P� flyet hjem til Trondheim, med stemningen og inntrykkene fra Wien fortsatt roterende i hodet, sysselsatte jeg meg med � lese Dagbladet. Det gjaldt � komme seg tilbake til den norske hverdagen. Men plutselig var jeg igjen hensatt til Mozart og �sterrike. P� side to skrev Hege Duckert om et bes�k i Wilsons utstilling i Salzburg under tittelen: ”Mozart opp-ned”. Duckert stilte sp�rsm�let om hva et kunstnerhjem skal vise fram – det skapende geniet, eller m�blene hans og opplever det som et tankekors at en kunstners kalosjer ofte verdsettes h�yere enn ideene hans. Duckert konkluderte: ” Trivielle gjenstander fra et kunstnerliv tilfredsstiller behovet for � alminneliggj�re geniet: Han var bare et menneske og trengte bord, kniv og gaffel, akkurat som alle andre. Men verken Mozart eller Ibsen var som alle andre. Det er derfor vi lytter til dem.” Er det da vi museumsfolk svarer: Ja takk – begge deler?
 
 
 
Mozart – han som ikke var som alle andre

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2007