![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
Spotlights on Glass ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 Jeg holdt foredrag med bilder om de tre lysekronene i Kongsberg kirke. De er temmelig enest�ende i europeisk sammenheng p� grunn av st�rrelsen, utformingen og fordi de har hengt p� samme sted i snart 250 �r. |
![]() |
![]() |
Kronene ble bestilt hos N�stetangen
glassverk av administrasjonen ved s�lvverket i 1759, mens kirken enn� var under bygging. Det var ikke s� vanlig � benytte lysekroner
i glass i kirker, men for bestillerne m� det ha v�rt fristende � henvende seg til glassverket fordi det l� bare noen kilometer unna.
Fra skriftlige kilder vet vi at det var grav�ren Heinrich Gottlieb K�hler som utarbeidet tegningene til lysekronene. I moderne
terminologi var han designer, en av de f�rste i norsk historie. Han var tysk av opprinnelse, men da han i 1756 ble ansatt som grav�r
og komposit�r av lysekroner ved glassverket i Hokksund, hadde han v�rt virksom som hoffgrav�r i K�benhavn i 10 �r. |
![]() |
Det var enda en person som var viktig for
fremstillingen av lysekronene. Det var James Keith fra England. Dyktige glassarbeidere var sv�rt ettertraktet p� den tiden, og Keith
kom til Norge etter at glassverksdirekt�ren hadde sendt en industrispion til England for � finne ut hvordan det engelske blykrystall
ble laget – og for � overtale engelske fagfolk til � flytte til Norge. Keith var en mester i � forme glass i varm tilstand. Sammen laget disse to utlendingene 3 fantastisk vakre lyse kroner som ikke ligner p� noen andre. Det som er spesielt for dem er for det f�rste formen, som er en kombinasjon av to kjente prinsipper for lysekronekonstruksjon, nemlig konsollkroner og korgformet oppheng. For det andre at hele metallskjelettet er dekket av glass, glassr�r og kuler, og for det tredje at kronene er polykrome. Det er brukt b�de bl�tt, manganfarget og gr�nt og gult glass i dem. Det fjerde uvanlig trekket er at de dekorative elementene er bl�st og ikke slipt, som var det vanlige. Det man kunne ha forventet var at kronene var utformet som en kombinasjon av engelske og tyske lysekroner, men i stedet har de likhetstrekk med italienske og franske lysekroner. Det jeg h�pet da jeg presenterte Kongsberg-kronene for en internasjonal forsamling av glasseksperter, var naturligvis at de skulle komme med innspill til en l�sning p� hvorfor lysekronene ser ut som de gj�r. Det var ingen som p� sparket hadde forslag til l�sninger, men vi har opprettet kontakt som kanskje kan f�re frem til noe i fremtiden. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |