![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
Gjenbegravelse og in situ bevaring: Nye bevaringsmetoder i arkeologien? Rapport fra ICOM-CC Wet Organic Archaeological Materials (WOAM) arbeidsgruppes triennale m�te, 11. - 15. september, 2007, Amsterdam. Gjenbegravning og in-situ bevaring er relativt nye bevaringsstrategier for forvaltningen av arkeologiske gjenstander. Selv om forskning har p�g�tt siden midten av 1990-�rene, er de fortsatt relativt nye begrep for de fleste av oss som arbeider med arkeologiske funn. S�rlig er disse relevante n�r det gjelder utfordringer knyttet til bevaring av skipsvrak, registrerte arkeologiske omr�der hvor endringer i jordsmonnet kan knyttes til klima eller intensive bebyggelsesprosjekter eller omr�der hvor det er h�y funntetthet, som for eks. i rester etter middelalderbyer. ’Gjenbegravning’ henviser til arkeologiske gjenstander som blir dekket til igjen etter at de er blitt dokumentert og evt. pakket om, med tanke p� at de magasineres i jorden eller i sj�en for en begrenset tidsperiode. In-situ bevaring omfatter funn som er registrert i det arkeologiske landskapet og som ikke har blitt gravd opp og dokumentert. I Norge er gjenbegravning en kjent strategi for bevaring av helleristninger men den har v�rt brukt i relativt liten grad i andre arkeologiske kontekster. Usikkerheter rundt bevaringstilstanden av det gjenbegravde skjelettmaterialet fra de rekonstruerte vikingtidsgravhaugene Oseberg og Gokstad gjorde at den nylige innhentingen var fylt med spenning. Det var en stor lettelse da det viste seg at materialet, som var begravd i hhv 60 og 80 �r, var relativt godt bevart. Det var derimot ren flaks at innhentingen fant sted n�r det skjedde. Vann var i ferd med � trenge inn gjennom innpakningene og DNA analyser av materialet ville blitt umuliggjort om materialet hadde ligget begravd i ytterligere flere �r. V�re egne erfaringer med beinmaterialet fra Oseberg og Gokstad viser at gjenbegravning er en mulighet, men at vi m� �ke v�r forst�else av nedbrytningsfaktorer i jord (og vann) og at vi ikke minst m� utvikle metoder for systematisk kontroll av funnenes milj�. Neste gang vil vi kanskje ikke v�re s� heldige. Det er flere grunner til � vurdere gjenbegravning eller in-situ bevaring: - in-situ bevaring kan v�re et alternativ n�r finansiering til en utgravning ikke er tilstrekkelig. - gjenbegravning kan v�re et alternativ n�r man ikke har tilstrekkelig finansiering til konservering eller magasinering av funnene etter utgravning. - in-situ bevaring eller gjenbegravning kan v�re et alternativ i p�vente av nye analysemetoder og forbedrede konserveringsmetoder for problematiske materialer som vanntrukket tre. - funnene bevart in-situ kan fungere som et ’arkiv’ for fremtidens arkeologer, som vil komme med nye teorier og nye sp�rsm�l. Valg av in-situ bevarings- eller gjenbegravningsstrategier m� derimot ikke bli en sovepute for � utsette beslutninger om bevaring av funnene. Med andre ord, n�r en beslutning fattes om at funnene skal bli gjenbegravd eller bevart in-situ, m� den v�re basert p� en gjennomtenkt plan. Begge bevaringsstrategier krever betydelig innsats, i form av pakking og jevnlig kontroll av forholdene. Gjenbegravde funn er heller ikke tilgjengelig for studium – en �penbar faktor som uansett er blitt undervurdert i enkelte beslutninger. Men hvilke nedbrytningsfaktorer er mest relevante? Hvilke pakkematerialer og pakketeknikker b�r brukes? Hvordan kan vi m�le nedbrytningshastighet? Flere land driver aktiv forskning p� disse omr�dene. I Skandinavia, har Nasjonalmuseet i Danmark forsket p� in-situ bevaring siden 1996 og i Sverige, har Bohusl�nsmuseum og Studio V�stsvensk Konservering etablert et internasjonalt og tverrfaglig prosjekt p� gjenbegravning i tre vanntrukne omr�der i Sverige siden 2002, omtalt som RAAR (Reburial and Analyses of Archaeological Remains). RAAR prosjektet er muligens pionerarbeidet n�r det gjelder unders�kelser relatert til nedbrytning av gjenstandene etter at de er blitt gjenbegravd. RAAR prosjektet er et samarbeid som strekker seg over flere fagfelt og land: Sverige, Norge, Danmark og Australia har bidratt med arkeologisk-, konserverings- og naturvitenskapelig- kompetanse. Over de neste 50 �r vil nedbrytningsgraden av forskjellige testmaterialer pakket og gravd ned i sj�bunnen bli kartlagt. Materialer som glass, keramikk, porselen, bein, horn, tekstiler, rep, tre, l�r, og metaller (jern, kobber, messing) er med i unders�kelsene. RAAR-prosjektet vil ogs� vurdere pakkemetoder, pakkematerialer og m�lemetoder for kontrollering av gravemilj�et. S� langt har RAAR prosjektets unders�kelser vist at for de fleste materialgruppene er en gjenbegravningsdybde p� minimum 50 cm i sj�bunnen n�dvendig for � unng� sterk nedbrytning. Beskyttelse i form av pakking kan ogs� bidra til � senke nedbrytningshastighet. S� langt, viser unders�kelsene at tekstilpr�vene er mest utsatt for nedbrytning, uansett pakkemetode og dybde, og egner seg dermed ikke for gjenbegravelse. RAAR prosjektets resultater om gjenbegravning vil ogs� bidra til en �kt forst�else av viktige faktorer relatert til in-situ bevaring av funnene. Endringer i landskap som p�virker vannspeil- og oksygenniv�ene, og endringer i jordsmonnet grunnet forurensning kan utsette arkeologiske funn for en hurtigere nedbrytning. �kt kunnskap om konsekvensene av endringene vil bidra til en forbedret forvaltning av registrerte arkeologiske omr�der, s�rlig n�r det gjelder kartlegging av omr�der i risikosoner. ICOM-Committee for Conservation WOAM (Wet Organic Archaeological Materials) arbeidsgruppe holder sitt m�te hvert 3. �r. �rets konferanse i Amsterdam, 11.-15. september, hadde 120 deltakere fra 22 forskjellige land: flest kom fra Europa, men ogs� Nord-Amerika, Australia, Kina, Japan, Nepal var representert. I tillegg til konservatorer er WOAM gruppen ogs� blitt en m�teplass for naturvitere som arbeider med disse funnene. Websider: RAAR prosjektet: http://svk.com/reburial/the_proj/proj_des.htm In situ bevaring, Nasjonalmuseet, Danmark: http://www.natmus.dk/sw8878.asp |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |