![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
Folkeleg medvirking, men korleis? ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 I Norge har vi vel hatt berre litt av denne problemstillinga. Til Nordiska museet i Stockholm vart det p� 1800-talet samla betydelege mengder norsk gjenstandsmateriale, og store deler av det – meir enn 10 000 gjenstandar - har seinare blitt f�rt tilbake til Norge. Men p� arkivsektoren har det vore st�rre fokus p� heimf�ring av arkivsaker som gjeld norske forhold b�de fr� K�benhavn og fr� Stockholm til det norske Riksarkivet. Fr� Carl Aigner, president i ICOM Austerrike, og andre vart det framheva at musea skal syne den heimlege kulturarven, men ogs� syne diversitet ved � gje beretningar om ’dei andre’. Slik kan musea ha ein brubyggjarfunskjon mellom kulturar og bidra til � skape fred. Ogs� andre trekte fram musea si viktige rolle som m�testader. Det er velkjente tonar for norske museumsfolk, som har tenkt museum i kategoriane samfunnsminne og m�tetstader i �revis. I programartikkelen for generalkonferansen vart det framheva at musea burde halde fast p� samlingar som sitt hovudfokus. Og at autensitet er viktig for musea. Det at vi har dei ekte gjenstandane og ikkje kopiar av dei gjer oss ekstra verdfulle. Samtidig vart det lagt vekt p� kor viktig kommunikasjon og dialog med publikum er for musea. Nettopp dette vart f�lgd opp i sesjonane til komiteen for regionale museum (ICR - International Committee for Regional Museums) vidare under konferansen. S�rleg under innlegga til Flavio Luiz Seibt fr� Brasil, Blanca Gonzalez fr� Mexico og Christina Hsu fr� Taiwan vart det framheva kor viktig den folkelege og lokale medverkinga er ved oppbygginga av lokale museum. Dei la stor vekt p� at dei musea skulle opplevast som folket sitt museum, og b�de innsamlingsoplitikk og utstillingar skulle refklektere det folk syns var viktig. For meg framst�r det som problematisk korleis musea skal finne fram til ei felles og omforeint folkeleg meining om kva som er viktig i deira fortid, eventuelt ogs� samtid. Vil det ikkje ofte vere slik at folk vil ha ulike meiningar om kva som er viktige tema for musea � byggje opp samlingar p� og lage utsillingar om? Korleis skal musea d� utforme sin innsamlingspolitikk? Vidare reiser den sterke vektlegginga p� � lytte til folk flest ogs� sp�rsm�l om kva rolle profesjonelle museumsfolk skal ha i utforminga av ein politikk for kva som er viktig for det enekelte museum. Skal vi kun vere gode lyttarar og f� fram det ”folk flest” meiner er viktig, eller skal vi ha ei meir aktiv rolle i utforminga av museumspolitikken? Samvirket mellom folkeleg engasjement og profesjonelle museumsfolk er sett fr� min st�stad ikkje s� uproblematisk som fleire innleiarar synest � meine. P� onsdag 22/8 arrangerte ICR ekskursjon til Burgenland. Her var vi innom Ethnographisces Museum Schloss Kittsee, friluftsmuseet Dorfmuseum M�nchhof og og ei restaurert vindm�lle i Podersdorf am See. B�ttur p� Neusiedler See og middag i sj�kanten fekk vi ogs� med oss. Kittsee ligg i grenseomr�det til Slovakia, og det er heller ikkje langt til Ungarn. Det er vel d� ikkje s� underleg at den faste utstillinga ved museet omhandla folkekultur i S�raust-Europa med gjenstandar fr� fleire land i omr�det – land som f�r 1918 var saman i keisard�met �sterrike-Ungarn. Som nordmenn legg vi merke til at omgrepet etnografisk vert brukt p� ein annan m�te i Europa enn hos oss. For oss hadde det vore naturleg � kalle Kittsee eit folkemuseum og ikkje eit etnografisk museum. V�re etnografiske museum har fokus p� ikkje-europeiske kulturar ute i verda. Den faste utstillinga ved Kittsee var ordin�r, men i andre enden av museet var det ei spennande feleutstilling kalla ”Saiten Blicke. Joseph Joachim und die Geige in der europ�ischen Volksmusik”. Denne famna vidt, og i instrumentsamlinga fanst det t.d. b�de ei svensk nyckelharpa og ei norsk hardingfele. |
|
P� Ethnographisces Museum Schloss
Kittsee var det ei spennande feleutstilling kalla ”Saiten Blicke. Joseph Joachim und die Geige in der europ�ischen Volksmusik”. Her
fanst det ogs� ei norsk hardingfele. |
Dorfmuseum M�nchhof er bygt av ein
enkeltperson, Joseph Haubenwallner, som no er ein mann som n�rmar seg pensjonsalderen. Han har gjennom eit langt liv teke vare p� eit
variert utval av hus og inventar fr� landsbyen og bygt dei opp att p� eit omr�de i tilknyting til vingarden sin. Vi forstod at museet
vart drive stort sett p� privat basis, og berre i begrensa grad hadde han f�tt hjelp av profesjonelle museumsfolk til katalogisering og
teksting i utstillingane. Problemet for dette og liknande musuem vil vel melde seg n�r gr�ndaren og ildsjela ikkje er der lenger. |
Dorfmuseum M�nchhof i Burgenland er bygt av ein enkeltperson, Joseph Haubenwallner, som starta innsamlingsarbeidet i sv�rt unge �r. Han st�r her til h�gre. |
P� ein ny ekskursjon til Ungarn neste dag
var vi mellom anna innom gruvemuseet i Tatab�nya og det ungarske folkemuseet i Szentendre s�r for Budapest. I Tatab�nya hadde dei
verkeleg lagt seg i selen n�r dei fekk bes�k av ei stor gruppe av internasjonale museumsfolk. Dei baud p� hornmusikk, korsong, ei
rekke velkomsttalar og rikeleg med smakspr�var av v�tt og t�rt. Men det som gjorde mest inntrykk var at dei hadde skapt liv i husa.
I skulehuset var det skuleborn som song, i bakeriet vart det baka, i fris�rsalongen sat det folk i fris�rstolane og fekk sitt h�rstell,
osb. Den menneskelege faktor var h�g i formidlinga; folket verka stolte av sine tradsjonar som gruvearbeidarar. Her kunne vera mykje
� l�ra. Folk i husa og levande formidling verkar mykje sterkare p� bes�kande enn dei mange tomme og stille rom. |
I gruvemuseet i Tatab�nya hadde dei lagt seg i selen n�r dei fekk internsjonale museumsfolk p� bes�k. Det mest imponerande var at det var liv og aktivitet i husa. I den gamle fris�rsalongen sat det t.d. folk i stolane og fekk sitt h�rstell. |
Friluftsmuseet i Szentendre var stort og
imponerande. Berre s� synd at vi fekk sj� berre ein liten del av det. Det likna p� Maihaugen eller Norsk Folkemuseum, og dei
skandinaviske f�rebilda hadde nedfelt seg ogs� ved at dei brukte namnet Skanzen, m.a. p� nettsida
www.skanzen.hu. Dei la vekt p� at dei
skulle bruke gamalt handverk og byggjetradisjonar ved gjenoppbygginga av husa p� museumsomr�det. Men det vi s�g av bygningar gav
likevel eit ”nyare” inntrykk enn det vi er vane med fr� norske friluftsmuseum. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |