![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
N�r halen taler til munnen CECA i Roma fra 3. – 7. oktober 2006 CECA er en av de eldste ICOM-komiteene og ogs� en av de st�rste med nesten 1000 medlemmer fra rundt 70 land. Medlemmene kommer fra forskjellige felt innenfor museumsektoren, men felles for de fleste er at de arbeider med undervisning, utdanning og formidling ved museer. Tenke, evaluere, omvurdere �rets CECA-konferanse med hovedtittel: Thinking, evaluating, rethinking, omhandlet museers rolle som l�ringsinstitusjoner. L�ring er en kjerneaktivitet ved de fleste av dagens museer, selv om praksis og ressurser varierer fra museum til museum, fra land til land, mellom regioner og kontinenter. L�ring en kompleks prosess. For at l�ring skal finne sted, m� den b�de planlegges og etterpr�ves, eller om man vil - evalueres. Hvilken effekt hadde den? Hvordan p�virket den de bes�kendes atferd, kunnskap og holdninger? For at vi skal forst� l�ring, m� vi ikke bare fokusere p� hvordan vi organiserer aktiviteten, hvem vi samarbeider med, eller hvilke metoder vi bruker. Vi m� ta m�lsettinger og resultat like alvorlig. P� samme tid m� vi ogs� v�re villig til � endre v�re oppfatninger om evalueringen forteller oss noe annet enn det vi forventet. Og kanskje det viktigste; hva er det vi m�ler n�r vi m�ler l�ring? Er det genuin kunnskapstilegnelse, eller forveksles l�ring med motivasjon eller tilfredsstillelse? Under konferansens sesjoner ble disse sp�rsm�lene diskutert og problematisert p� mange ulike m�ter. Behovet for styrking av kunnskapsbasen Konferansen ble organisert av professor Emma Nardi fra Centro di Diddatica Museale, Universit� Roma Tre. I �pningsforedraget presenterte hun et symbol for konferansen, en L�uroboro, som er en forestilling og arketyp av en slange eller drage med krone p� hodet som har sin egen hale i munnen. L�ring er en helhetlig prosess, og m� ogs� forst�es i denne helheten. Munnen henger sammen med halen, var hennes budskap til konferansedeltagerne. De f�lgende dagene fikk deltagerne innsikt i en rekke studier og eksempler fra forskjellige land, hvor metoder for � m�le publikums l�ring og opplevelser i museer var en fellesnevner. Behovet for � styrke kunnskapsbasen til museene om sitt publikum gikk som en r�d tr�d gjennom mange av innleggene og ordskiftene i salen. – Det er ikke nok � basere denne kunnskapsbasen p� antagelser. Kunnskapsbasen m� basere seg p� vitenskapelig og systematisk innhentet informasjon, var noen av de mest brukte argumentene. Hvorfor foretar ikke museene seg nok i dette feltet? Det var gjort unders�kelser p� dette ogs�, blant annet Brasil. Ti prosent av Brasils ca 2000 museer hadde svart p� unders�kelsen som var sendt ut elektronisk. De fleste museene som hadde respondert var enig i at det er et behov for � innhente systematisk informasjon om publikum. Et fremtredende argument for at det ikke ble gjort, var at museene manglet kompetanse p� bruk av metoder. Overf�rt p� Norge, vil vi sikkert finne store mangler og gap i v�re egne museers innhenting av informasjon om publikum. Ogs� hos oss vil argumentet sikkert ogs� ofte v�re kompetanse, men like ofte, vil jeg tilf�ye, vil det v�re et sp�rsm�l om ressurser. Storbritannia er en av de nasjonene som gj�r noe med dette. Flere museer i Storbritannia f�r etter hvert egne ansatte med ansvar � utf�re publikumsunders�kelser, og ikke nok med det, kunnskapen de fremskaffer blir omsatt i den videre planlegging og tilrettelegging av museene for publikum. Den komplement�re egenverdi Forholdet til det samfunnet museene fungerer i ble ogs� ber�rt. L�ring i museene skjer ofte i samarbeid med skoleverket. I Norge har vi for eksempel et stadig sterkt fokus p� l�replanene, Reform 97 eller Kunnskapsl�ftet, som er det nye paradigmet. I l�replanene finner vi v�r legitimitet, v�r relevans i forhold til samfunnets prim�re undervisningssystem. Vi tilpasser oss villig vekk de kunnskapsbehov som uttrykkes gjennom l�replanene. Museene er en ressurs for skolen, men den kan ikke v�re en premissleverand�r for den. Museene er komplement�re l�ringsinstitusjoner. De tilbyr undervisning som skolen kan nyttiggj�re seg, i tillegg til det skolen selv tilbyr. At museene fungerer i forhold til skolene er viktig, men, som det ogs� ble fremhevet, museer forvalter spesifikk kunnskap knyttet til sine respektive fagfelt. De er etablert for � forvalte og formidle fra samlinger av historisk og samfunnsmessig betydning, og de har en viktig egenverdi. � legge seg flat for samfunnets krav om tilpasning, er en risikofylt vei hvis det blir gjort p� en kritikkl�s m�te. Det m� i s� fall skje i dialog med samfunnsakt�rene, og gjennom etablering av en kontrakt med bekreftelse p� at museene i seg selv er kulturelle samfunnsinstitusjoner med klare og spesifikke oppgaver � l�se for samfunnet. � fungere som en komplement�r l�ringsinstitusjon kan v�re en av disse. Tenke, evaluere, omvurdere, var konferansen sitt utgangspunkt. Disse handlinger representerer en kontinuerlig prosess. En prosess som ingen ende har, fordi halen er i den kronede slangens munn. H�rt p� konferansen: Museene, skal ikke bare ta vare p� fortiden, de skal ogs� bidra til � aktivere fremtiden. |
|
Rapport Rapporten er skrevet som et impresjonistisk og subjektivt tilbakeblikk p� noen av det jeg bet meg merke i p� konferansen. Jeg har lagt ved et bilde av konferansens symbol. Jeg benytter ogs� anledningen til � takke Icom – Norge for st�tten. Det var en ubetinget glede � v�re med, og jeg vurderer erfaringen som sv�rt nyttig og verdifull. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |