![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
WEIMAR REVISITED – En �ket betydning for dikterhjemmet i formidlingen av dikterens liv og verk. ICLM-m�tet i Tyskland 19. – 23. september 2006 Jeg gledet meg spesielt til gjensynet med Weimar, og museene der, det var nemlig ikke mitt f�rste bes�k der. V�ren 1993, da det var klart at jeg skulle bygge opp og lede det nye Ibsen-museet i Arbiensgt. 1 i Oslo, gjorde jeg en reise til en rekke litter�re museer i Europa. Det var viktig for meg � sette meg godt inn i hvordan slike spesialmuseer arbeidet og presenterte seg for publikum. Ikke minst gjaldt dette Weimar i det tidligere �st-Tyskland, hvor flere av litteraturens giganter hadde f�tt sine minnesteder/museer. I 1993 var det knapt 4 �r siden muren falt, og utstillingene var derfor satt opp under �st-tysk regime og ideologi, selv om dette ikke var like tydelig alle steder. I direkte tilknytning b�de til G�thes og til Schillers hjem, fantes et stort museum, man skilte nemlig mellom hjemmet eller boligen og museet, som i en rekke utstillinger presenterte ulike vinklinger p� dikternes liv og forfatterskap. Ikke minst var utstillingene om G�the fine og pedagogiske, 14 store rom, begynnende med Faust og avsluttende med G�thes fargel�re. Utstillingene om Schiller skulle gj�res om ble jeg fortalt, da man ans� at flere av tiln�rmingene ikke lenger var �nskelige. Denne gangen bes�kte jeg G�thes og Schillers hus sammen med den f�rste sjefen for Strindbergsmuseet i Stockholm, som ogs� kjente de gamle utstillingene godt. Boligene var som f�rste gang jeg s� dem, men museumsutstillingene som hadde v�rt et godt supplement i formidlingen, var forsvunnet. Utstillingene om Schiller og hans verk, var tatt ned i 1996. N� 10 �r senere stod bygningen fremdeles tom, og man hadde ingen anelse om n�r en slik supplerende utstilling igjen ville �pnes. Man henviste til en ”felles utstilling” i G�the-museet. I G�the-museet, vegg i vegg med G�thes bolig, var ogs� den gamle, etter v�rt syn fine og pedagogiske utstillingen i de mange rom borte. Istedet var det kommet en ”fellesutstilling” i ett stort rom, som tok for seg en lang rekke tyske forfattere, for oss kjente og ukjente, som synes vektlagt omtrent likt med korte presentasjoner i overdimensjonerte glass- eller plexiglassmontre. Skuffelsen var stor. Her var et typisk eksempel p� en arkitekt-tegnet utstilling hvor innholdet var totalt underlagt den arkitektoniske utforming. F�rsteinntrykket var et til trengsel overfylt rom med montre. Lyssettingen var dessverre heller ikke vellykket. Gjenskinnet i alt glasset gjorde at det flere steder var umulig � se maleriet/bildet som hang innenfor. Samtidig med oss bes�kte sjefen for Jules Verne-museet i Amiens utstillingen. Vi var alts� tre museumsfolk som sto der og sukket over det som n� skulle v�re en fornyelse av de supplerende utstillingene til noen av Tysklands st�rste forfattere. Boligene skulle n� s� godt som alene formidle forfatternes liv og virke. Klassik Stiftung Weimar som har h�nd om de fleste litter�re hjem og minnesteder i omr�det, administrerer ogs� de museumspedagogiske tilbud. Disse bygger ikke minst p� omvisninger i dikterhjemmene, tilpasset ulike publikumsgrupper, skoleslag og alderstrinn, og med flere valgbare tematiske vinklinger som f.eks. ”Hverdagslivet i hjemmet”, ”G�thes Italiareise” og ”G�thes fargel�re”. Med andre ord nettopp vinklinger som tidligere ble tatt opp i egne supplerende utstillinger. Tilsvarende vinklinger kunne ogs� bestilles for omvisninger i Schillers bolig. P� mange m�ter er det interessant � reflektere over den forandring som er skjedd. Skal man tolke det slik at dikterhjemmet og dets atmosf�re, eventuelt supplert av en ”audioguide” eller bedre av en ”menneskelig omviser” som forteller utfra ulike vinklinger tilpasset de forskjellige grupper og deres spesialinteresser, har f�tt en �ket betydning i formidlingen av dikterens liv og forfatterskap? Det ser nesten slik ut. For oss som i v�rt arbeid har hevdet at det er en n�r sammenheng mellom liv og virke, at interessen for dikterens hjem ikke bare er et utslag av nysgjerrighet for privatlivet, men ogs� kan v�re en viktig inngang til forfatterens verker, s� er dette gledelige tendenser. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |