Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 

REISERAPPORT


Lars Roede, Oslo Bymuseum/Hovedstadsmuseet

Bymuseene bes�ker Boston

CAMOCs f�rste plenumskonferanse i Boston, USA, 30. april – 2. mai 2006


Hva i all verden er CAMOC?
CAMOC st�r for (Committee for the) Collections and Activities of Museums of Cities. Organisasjonen er den nyeste internasjonale komit� tilsluttet ICOM. Komiteen ble godkjent av ICOM p� konferansen i Seoul i oktober 2004. I april 2005 kom delegater fra 13 land sammen i Moskva, utarbeidet vedtekter og valgte et midlertidig styre.
       Bymuseer er viktige i en verden som urbaniseres i et skremmende tempo. Mange urbane temaer trenger � bli diskutert – vekst, forurensning, bilbruk, alternativ transport, flukten til forstedene, kulturarvstap og l�psk byutvikling. Komiteen vil ha en ledende rolle i disse diskusjonene, men ogs� fremme de form�lene som alle museer har felles. Det skal v�re bymuseenes m�l � styrke byenes identitet og bidra til en positiv byutvikling.
       Boston-konferansen var den f�rste ordin�re samlingen av CAMOCs medlemmer og interesserte, holdt i forlengelsen av �rsm�tet i The American Association of Museums (AAM), som i �r fylte hundre �r. Jeg hadde den lykke � f� v�re med som eneste nordmann takket v�re et reisetilskudd fra norske ICOM.

Mandag 1. mai
�pnet CAMOC-konferansen i m�telokaler p� Northwestern University med 77 delegater fra 15 land til stede. Den st�rste delegasjonen kom fra den tidligere Sovjetunionen, og p�fallende mange fra de sentralasiatiske republikkene – ikke alle �penbart fra egentlige bymuseer. Konferansespr�kene var engelsk og russisk. Spr�kproblemene l�ste seg i praksis ved at det ble holdt to parallelle konferanser. Fra Europa var Storbritannia, Danmark, Sverige, Norge, Hellas og �sterrike representert. Fra verden ellers deltok forholdsvis mange fra USA, og ellers folk fra Canada, Australia, Brasil, Guatemala, Korea og Mongolia. F�rste post p� morgenprogrammet var hilsninger ved styreleder Galina Vedernikova fra Moskva Bymuseum, vertsuniversitetets president og lederen for The Boston Museum Project, Anne Emerson.
       �Keynote Speaker� var Dr. Robert Archibald, President, Missouri Historical Society.
Archibald forsvarte museenes rolle som samfunnsbyggere, og spesielt bymuseenes. Hans bekymring er at moderne samfunn forvitrer fordi vi har too many unshared histories in a shared place. Slum and Country Club – a stew of race and class. How can we reconcile, make shared histories? Hans egen by St. Louis er bygget av innvandrere, folk som svever mellom steder de ikke kan frigj�re seg fra, og steder de ikke helt kan tilpasse seg. Storbyslummen bryter ned samfunnet og genererer en ny underklasse. For � snu utviklingen og gjenoppbygge gode samfunn trenger vi � skape felles minner. Budskapet fra Archibald var at bymuseene m� se som sin fremste oppgave � bidra til � bygge samfunnet. Museer er midler, ikke m�l i seg selv. And city museums are special because that's where the future happens.
       Siste foredragsholder f�r lunsj var Anne Emerson, president for The Boston Museum Project. Boston og mange andre byer i USA har aldri hatt egentlige bymuseer, men sterke historical societies som har samlet historisk materiale, s�rlig arkivsaker. Byen er n� i ferd med � skape et moderne bymuseum. Bakgrunnen er at en bymotorvei mellom byen og havnen n� er borte, og byen har f�tt et bredt parkbelte istedenfor en barriere mot sj�en. En h�ndfull kulturinstitusjoner har f�tt tomter i parkbeltet. Initiativet til bymuseet kom fra The Boston Historical Society. Byen bidrar bare med tomten; Boston har ingen kulturpolitikk og intet kulturbudsjett! Likevel har det lyktes � skaffe til veie $ 4,5 mill. til � planlegge nybygget. Det gjenst�r � skaffe de 70 millioner ($) som nybygget vil koste, og de til sammen 200 millioner som er sluttsummen, med utstillinger og ferdig innredning, og et �endowment fund�, hvis avkastning skal finansiere driften. �pningen er planlagt i 2013.

Noen s�rtrekk ved det nye Boston City Museum:
 
  �A partnership institution�. Museets b�rende id� er samarbeid. Boston har uendelig mye kulturell kapital, da trengs ikke s� mye fast personale. Museet skal v�re et team og virke p� samme m�te som et teater.  
  �Put it where the people are� har v�rt bestemmende for lokaliseringen.  
  �The idea of the city museum has to be sold to various constituencies�. Det har v�rt en m�ysommelig politisk prosess � f� tilslutning for ideen, og goodwill og penger, fra ulike milj�er. Men det vil gi museet ryggdekning som �hele byens museum�.  
  Et museum uten samlinger – eller nesten. Byen har store samlinger hos foreninger og private, og det meste man trenger kan l�nes inn.  
  Museet er beregnet � ville generere $ 40 millioner i �rlig inntekt for byen! Kulturinstitusjoner er byenes brand identities. De flytter ikke, i motsetning til n�ringslivsbedrifter, som er helt up�litelige i s� m�te og flytter dit hvor profitten blir st�rst. Turisme er n� den tredje viktigste n�ring i staten Massachusetts.  
  En b�rende id� for bymuseumsprosjektet er � m�te den flerkulturelle utfordringen. Boston har sett b�lger av innvandring gjennom 400 �r. De f�rste engelske immigrantene har monopolisert den offisielle historien, og de neste b�lgene av tyske, irske, �st-europeiske, kinesiske, s�rstatsafroamerikanske og syd�stasiatiske innvandrere blir oversett. �We are living in parallell circles – depending on separate waves of immigration�. Museer er viktige for � motvirke kulturell separatisme og bygge et samfunn med felles identitet. Museet skal v�re �a gateway to our historic sites and vibrant multicultural society�. Det skal trekke nyere, mindre synlige innvandrergrupper inn i byhistoriens hovedstr�m. Emerson bruker et sitat av Jill Ker Conway som ideologisk fundament: We know who we are and can share dreams for a common future when our roots in the past are strong.

Mandag ettermiddag ble konferansen avviklet med tre parallelle sesjoner. Jeg valgte � forflytte meg mellom sesjonene for � f� med meg de mest interessante foredragene.
       J�rgen Selmer fra K�benhavns Bymuseum tok i sitt foredrag City museums and the Multicultural Integration Process utgangspunkt i at Norden er uvant med kulturelt og etnisk mangfold. Men museene har alltid v�rt opptatt av innvandring. Museets �mission statement� sier noe om � bidra til � styrke kulturell identitet, men det tolkes ikke slik at innvandrere skal �bli som oss�. Han omtalte de nordiske hovedstadsmuseenes felles prosjekt Fryd og frykt i den flerkulturelle byen. K�benhavns Bymuseum har sluttet med julearrangementer, men viser i stedet ulike �rstidsfeiringer. Museet innf�rte spesielle auto-guides for � gj�re de eldre utstillingene mer relevante for innvandrere. Ironisk nok ble dette godt mottatt av danske bes�kende, mens innvandrere har v�rt lite interessert.
       Jack Lohman, direkt�r for Museum of London og professor i Bergen, snakket om City Museums in a Globalised World og spurte om bymuseene virkelig har en rolle i en verden som slites mellom sentripetale og sentrifugale krefter. Vi m� velge mellom: assimilasjon, eksklusjon og kulturelt mangfold. Bare det siste er en reell mulighet. De vanskelige temaene m� behandles �rlig og modig. Medarbeiderne m� forberedes p� � m�te de nye utfordringene. Museum of London med 400 ansatte trenger � fornye staben, b�de bokstavelig og ved � forandre de ansattes kunnskaper og holdninger.
       Barbara Horn fra Museum Victoria i Australia, fortalte om The Immigration Museum i Melbourne fra 1998. Immigrasjon er en omstridt historie i Australia. Den har sterke politiske overtoner og ber�rer manges identitet og minner. I begynnelsen ble museet ingen suksess. Bes�kstallene sank til det halve fra 2000 til 2003. En lettere tone og en ny innfallsvinkel – Moving stories – resulterte i en �kning fra 87.000 til 123.000 p� ett �r. Brukerunders�kelser viser at publikum mente � ha f�tt st�rre utbytte enn ventet. De ble beveget, f�lte sterkere global tilh�righet, stor tilfredshet.
       Victoria Dickenson, direkt�r for McCord Museum i Montr�al, talte om bymuseenes rolle i et multietnisk land. Canada ble i 1988 ved lov definert som flerkulturelt og multietnisk. Museets kjernevirksomhet er samlingen. Misjon: Collecting histories, connecting people. En underliggende oppgaveforst�else kan uttrykkes slik: To live here, I have to understand the history that made this country what it is today. Det er viktig � skille mellom inkluderende historie og ekskluderende kulturarv, eller som Lowenthal skriver: History is for all, heritage for ourselves alone. Hun oppfordret alle bymuseer til � ta samfunnsoppdraget p� alvor:
If museums do not see their mission as making the lives of people better, what possibly legitimates their asking for public funding?

Tirsdag 2. mai
P� morgenprogrammet sto tre foredrag av fremtredende amerikanske utstillingsdesignere. Museene i USA bruker mer og mer store, profesjonelle designfirmaer til � planlegge sine utstillinger. De viste mange interessante eksempler basert p� ulike tiln�rminger. Det vil f�re for langt her � referere i detalj fra foredragene, men mange vil ha utbytte av � se n�rmere p� nettstedene til:
 
  Gallagher & Associates (http://www.gallagherdesign.com/)  
  Jeff Kennedy Associates (http://www.jkainc.com/)  
  Christopher Chadbourne & Associates (http://www.ccadesign.com/)  
 
Etterp� fulgte to timer med parallelle sesjoner. Jeg fikk med meg to foredrag.
       Duncan Grewcock fra University College London om Museums of the City and Urban Futures: New Approaches to Urban Planning and the Opportunities for Museums of Cities. Grewcock oppfordret museene til � spille en viktigere rolle i byutviklingen. Han talte varmt for sustainable communities og complex cities med funksjonsblanding.
       Niels Jul Nielsen fra K�benhavns Bymuseum fortalte om sitt dokumentasjonsprosjekt om privatiseringen av den kommunale str�mforsyningen i K�benhavn som f�lge av EUs vedtak fra 1999 om deregulering av kraftmarkedet: De-municipalizing: Public Power Supply Going Private. Han ber�rte flere sider ved den heroiske historien om kommunalteknikken og alt den har etterlatt seg av minnesmerker som m� ivaretas.
       Lunsjen i universitetets studentkantine ble organisert som en arbeidslunsj for behandling av CAMOCs interne forretninger. Det ble bl.a. avviklet valg og besluttet at neste konferanse skal holdes i Wien i 2007. Styreleder Galina Vedernikova takket alle som hadde st�tt for planlegging og gjennomf�ring av en givende konferanse.
       Etter lunsj m�ttes vi til en �town meeting� etter gammel New England-tradisjon, et uformelt forum for � snakke om l�st og fast av felles interesser. M�teleder Dennis Fiori fra Massachusetts Historical Society fortalte litt om organisasjonen, som kan plasseres et sted mellom historielag, museum, arkiv og bibliotek. Selskapet har over 12 mill. manuskripter!
       Den flerkulturelle utfordringen ble livlig diskutert, i tr�d med konferansetemaet. Flere innlegg tok opp problemet med � omstille baktunge bymuseer til en ny demografi. Det ga representanten for Oslo Bymuseum anledning til � fortelle om konsolideringen i Oslo mellom Bymuseet, IKM og Teatermuseet. Det var stor interesse for den norske Museumsreformen og prosessen i Oslo. Jeg ber�mmet IKM som pioner p� dette viktige arbeidsomr�det og understreket at det l�fterike ved v�rt Oslo-museum er sammenslutningen mellom det (relativt) store, gamle og solide kulturhistoriske museet og den nye dialoginstitusjonen som har som eksplisitt form�l � fremme forst�else mellom nye og etablerte befolkningsgrupper. Dermed f�r det nye museet allerede fra starten med seg kompetansen og nettverket som skal til for � l�se oppgavene som andre bymuseer sliter med.

Utbytte
F�r og etter konferansen rakk jeg � bes�ke en rekke museer i Boston og p� Harvard. Men det st�rste utbyttet fikk jeg av m�tet med kollegene fra andre bymuseer. Jeg ble styrket i troen p� at museer er viktige samfunnsinstitusjoner, og at bymuseer er blant de viktigste, �because that's where the future happens� – alts� i byene.
       For den institusjon jeg tilh�rer etter museumsreformen er det vesentlig � videref�re det beste i tradisjonene fra et klassisk bymuseum, men ogs� innarbeide i bedriftskulturen og hos hver medarbeider forst�elsen for de krav som f�lger av den nye demografiske virkelighet. B�de i og utenfor museene trenger vi tid for � m�te den p� m�ter som ikke skaper barrierer.
       Jeg ble kjent med noen gode bymuseer som gj�r meg stolt over � tilh�re denne flokken, men ogs� litt misunnelig over � se at mange andre byer har tettere kontakt med sine bymuseer og derfor s�rger godt for dem. Det nye Museum of Oslo har en sjanse til � realisere ideen om det gode bymuseum i et flerkulturelt samfunn.
 
 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2006