![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
Urfolksmuseer i Norge og Amerika – hva kan vi l�re av hverandre? ICME i Miami 10. - 12. juli 2006 For � illustrere spennvidden i virksomheten ved et slikt museum viste jeg en serie bilder fra Varanger Samiske Museum. Her m�ter man et museum som ikke bare lager utstillinger, og formidler innholdet i dem, men som ogs� trekker inn lokalmilj�et som omgir museet, b�de i form av kulturminner fra en fjern og en n�r fortid, og i form av naturressursene i landskapet der museet ligger, og som har v�rt grunnlaget for bosetning og levebr�d. Fiskeb�ten midt i utstillingen, og hjeller fulle av t�rrfisk, illustrerer fiskets sentrale betydning som livsgrunnlag for kystfolket. Museet lar barna bli kjent med sauen, som f�r var vanlig i n�r sagt ethvert hushold, men etter hvert er blitt nesten en sjeldenhet – n� er den igjen � se, p� beite rett utenfor museet, og kan bes�kes der av store og sm�. Et fugletittebur mot sj�kanten og fj�ra i fjordbotnen gir mulighet for � l�re om trekkfuglene, som ogs� har v�rt en viktig lokal ressurs, og for � l�re barna de samiske navnene p� det som fins i naturen. Kort sagt er dette et museum som bruker b�de kultur og natur for � vise livsgrunnlaget for den sj�samiske befolkningen i omr�det. Foredraget om de samiske museene fikk en verdifull parallell gjennom innledningsforedraget til Richard West, direkt�ren for The National Museum of the American Indian (NMAI) i Washington, og medlem av ICOMs Executive Council. West, som selv er indianer, og fredsh�vding for en cheyenne-stamme i Oklahoma, fremhevet hvordan ogs� dette store museet sikter mot � v�re et m�tested, der ikke minst alle indianske bes�kende uten videre skal kunne f�le at de er hjemme. Et slikt museum skal ha plass til alle; det skal fungere som et community center museum, hva enten det er et lite, lokalt museum eller en stor, nasjonal institusjon, slik som den han bestyrer. Samtidig understreket han verdien av det han kalte ”inkluderende l�rdom”: erkjennelsen av at kunnskap er noe som finnes overalt; i skogen, p� g�rden eller i storbyens slum, og ikke bare i de akademiske s�ylehaller. West, som er jurist av utdannelse, og kom til stillingen som museumsdirekt�r etter en lang juridisk karriere, tok ogs� opp sp�rsm�let om tilbakef�ring av gjenstander fra de store sentralmuseene til lokalsamfunnene. Han mente museene i all hovedsak har mye � vinne p� en positiv holdning til slike �nsker fra urfolksgrupper – ”it really is a win-win-situation” som han sa. NMAI har til n� utdeponert omkring 2000 gjenstander til forskjellige museer i indianske bosetningsomr�der. Det er et forholdsvis beskjedent antall, tatt i betraktning at museet har omkring 800 000 gjenstander i samlingene, men disse utl�nene er ofte avgj�rende for om et lokalt museum vil v�re i stand til � lage meningsfylte utstillinger, fordi s� lite materiale finnes bevart i samfunnet selv. Et eksempel p� slike utl�n fikk konferansen se ved selvsyn da vi dro p� bes�k til seminole-indianernes museum, Ah-Tah-Thi-Ki, i Big Cypress Seminole Reservation midt inne i Florida. Seminole-indianerne er en ganske liten gruppe, noen hundre beboere i reservatet og noen hundre som bor spredt andre steder, blant annet i storbyer som Miami. De har en dramatisk historie, inkludert flere kriger mot USA p� 1800-tallet, med p�f�lgende tvangsdeportasjon av de som ble fanget, og isolasjon i utilgjengelige sumpomr�der for de som ikke overga seg. Museet forteller denne historien, blant annet i en introduksjonsfilm ved ankomst, men legger ellers i utstillingene hovedvekt p� dagliglivet slik det var i litt udefinerte ”gamle dager”. Praktisk talt alle gjenstandene i utstillingene er utl�nt fra NMAI, og i tillegg var utstillingsdukkene stort sett kledd i nylagete kopier av drakter i NMAIs samlinger. Det hele virket skikkelig og gjennomtenkt laget, og direkt�r West (som ikke var med p� turen, men fl�y rett tilbake til Washington etter sitt foredrag) ga museet ros for � v�re et av de beste av de mange mer eller mindre klart definerte indianske museer i USA. |
|
Bes�ket var for kort til at vi fikk noe
skikkelig innsyn i museet og samfunnet. Ikke minst meldte det seg mange sp�rsm�l for en som arbeider med samiske temaer. For eksempel
var det p�fallende at indianernes spr�k glimret helt ved sitt frav�r i utstillingene. Det var ikke brukt i tekstene, og det var heller
ikke noen brosjyrer eller b�ker p� dette spr�ket � se, eller utstillingstekster som fortalte om spr�ket og satte det i en st�rre
sammenheng. Et raskt bes�k innom museets bibliotek viste at samtlige indianske aviser og tidsskrifter i hyllene var p� engelsk. De to
omviserne svarte ogs� meget utydelig p� sp�rsm�l om i hvilken grad det ble undervist i spr�ket p� skolen, og om det i det hele tatt ble
brukt indiansk spr�k utenfor hjemmesf�ren. Ingen av v�re to omvisere var selv seminoler; den ene var hispanic (spansktalende) og den
andre riktignok indianer, men fra en helt annen kant av USA, og svarene de ga p� v�re sp�rsm�l ble derfor noks� uklare. Dessverre ble det ikke noe m�te med museets ledelse, noe som var skuffende, og litt merkelig, tatt i betraktning at ICME tross alt er noe mer enn en vanlig turgruppe. Det kan selvsagt henge sammen med at organisasjonen ICOM ikke er s� godt kjent i USA, der mange nok betrakter det amerikanske museumsforbundet AAM som en viktigere sammenslutning. Men kanskje er det ogs� slik at urfolksmuseer noen ganger har en litt innadvendt holdning, og er mer opptatt av egne forhold enn av � delta i internasjonale sammenhenger. Det er i s� fall meget forst�elig, men likevel kanskje en holdning det etter hvert er grunn til � arbeide seg ut av. For samiske museer kan det v�re mye � l�re av � se p� de indianske museenes situasjon i USA. Det er mange likhetstrekk mellom minoriteters kamp for egen identitet overalt. Blant annet fikk samenes politiske bevegelse p� sytti- og �ttitallet viktige impulser av at man s� likheten mellom samenes situasjon og forholdene for andre urfolk rundt i verden – og p� den annen side ogs� ble bevisst at det er mange forskjeller. Slike impulser vil v�re nyttige ogs� for museenes vedkommende. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |