![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
Mot en ny fremstilling av fortiden i museene i Latin Amerika 29. ICOFOM Annual Meeting og 15. ICOFOM LAM Regional Meeting i Argentina 5.-21. okt. 2006 Konferansen ga rik anledning til � stifte bekjentskap med kulturarven fra Jesuittordenen, som tydeligvis har en spesielt h�yt status i Argentinas nasjonale historie, sannsynligvis fordi jesuittenes viktige og spesielle rolle fremst�r som et relativt sett positivt kapitel av koloniseringen. Fra 1604 til den ble ekspulsert i 1767, bygde Jesuittordenen et mektig system – b�de religi�st, politisk, sosialt, �konomisk og kulturelt – innenfor det spanske riket. Jesuittordenen styrte over den s�kalte ”Paraguay Provins”, et enormt territorium som inkluderte deler av v�r tids Argentina, Paraguay og Brasil, med byen C�rdoba – grunnlagt i 1573 – som senter. Jesuittenes store �konomiske makt og – etter datidens syn – ”for humanit�re” behandling av indianerne, ga dem mange fiender som greide � f� ordenen opphevet av Paven i 1773. I C�rdoba-regionen etterlot de seg en verdifull kulturarv, i form av en imponerende gruppe med bygninger og anlegg som st�r p� UNESCOs liste over verdens kulturminner. Det inkluderer C�rdobas ”Manzana Jesu�tica de C�rdoba” (Jesuitt-kvarter) som var selve senteret med bl.a. kirke, universitetsbygning og bibliotek fra 1600-tallet – og et nettverk av monumentale ”estancias”. Estancia’ene var mektige anlegg med en stor bygningsmasse og omfattende infrastruktur knyttet til religi�se, administrative og �konomiske aktiviteter, s� som landbruk, gruvedrift, industri, handel m.m. De fylte ogs� viktige funksjoner som arbeidsplass for indianere og svarte slaver, og der ble nye forbindelser etablert mellom disse gruppene og spanske kolonister og misjon�rer. Konferansen ga rik anledning til � se n�rmere p� og beundre denne unike arkitekturarven. �pningsseremoniene fant sted i det flotte anlegget (C�rdobas historiske Jesuitt-kvarter). Dagen etter bes�kte vi de mektige estancia’ene i regionen bygd av jesuittene i Santa Catalina, Caroya og Jes�s Mar�a. Selve konferansen fant sted p� ”Museo De La Estancia Jesuitica” i Alta Gracia, et museum etablert i en estancia som h�rer til det mest monumentale i regionen. Alta Gracia er en liten by som ligger ca. 100 km vest for C�rdoba, i et kupert landskap med sm� fjell, som danner forpost for de mektige Andes-fjellene som reiser seg lenger borte mot vest. Alta Gracia er p� grunn av sitt kj�ligere klima og varierte landskap, et ettertraktet feriested for den borgelige befolkningen fra de store byene. Slik var det allerede for 100 �r siden, da sosiale eliter fant veien til byens luksuri�se hotell med sv�mmebasseng og ber�mte kasino. Dette er faktisk �rsaken til at Alta Gracias mest ber�mte museum er ”Museo Ernest Che Guevara”. Alle som har sett filmen ”The Motorcycle Diaries”, som handler om reisen Che Guevara foretok tvers gjennom Latin Amerika og som skapte hans politiske bevissthet, husker at han led av astmatiske anfall. Dette er �rsaken til at foreldrene hans leide en villa i Alta Gracia, der luften var bedre, hvor de oppholdt seg store deler av �ret i hans barndom i 1930-�rene. Villaen er n� omdannet til minnested og museum. Den ligger i et fornemt str�k, omringet av store villaer fra tidlig 1900-tallet, med en golfbane for million�rer som n�rmeste nabo. Museet viser enkle utstillinger med gjenstander og bilder knyttet til Che’ens liv, med vekt selvsagt p� barndommen i Alta Gracia. Museet viser bl.a. (en kopi av) den ber�mte motorsykkelen. Museet er godt bes�kt. Che’en lever videre som emblem for ungdommens evige oppr�r mot urettferdighet. I Buenos Aires fremstilte ”Museo Historica” (det historiske museum) landets historie p� en sv�rt patriotisk m�te, med portrett og v�pen av stolte generaler seirende over ville indianere. Men museet var i ferd med � bli ombygd. En tempor�r utstilling som fortalte om den milit�re kampanjen mot Paraguay i 1860-�rene, ved hjelp av krigsromantiske malerier utstilt i kontrast til samtidsfotografier med hauger av maltrakterte lik, var tegn p� viktige endringer i det historiske perspektivet. Jeg fors�kte uten hell � finne et museum eller en permanent utstilling om historien til det milit�re diktaturet i 1970-�rene. Det ser ut som om det fortsatt er for tidlig til at dette temaet kan bli behandlet p� denne m�ten. Derimot fant jeg ”El Museo de la Deuda Externa” (museet for utenlandsgjelden) som p� en engasjert og kritisk m�te fortalte historien om den katastrofale �konomiske krisen som rammet Argentina under de siste �rene. Under konferansen i Alta Gracia holdt jeg innlegg under sesjonen ”The Museum - espace for reconciliation?” sammen med Luis Alegria fra ”Museo Historica Nacional” i Santiago de Chile og dir. Zeev Gurarier ved ”Mus�e de l’Homme” i Paris. Her f�lger en forkortet utgave av mitt innlegg. Er museene steder for kollektiv amnesi? �We are obsessed by history. It’s different to intent to live in it. Living in it involves acting in it. When psychoanalysis is performed, the ultimate goal is not to lead us to our childhood but to free our memory from it to confront the future and establish a new type of exchange between the past and the present.� (Pierre Nora. i ”Les lieux de m�moire”) Museene i Latin-Amerika sier ikke s� mye om det st�rste folkemord i verdenshistorien, nemlig utryddelsen av de amerikanske indianerne. I Quito i Ecuador er indianerne overalt til stede i gatene med sine fargerike kl�r og sine lidelser, men hvilket museum i byen forteller deres historie? P� The National Mall i Washington DC finnes det et nasjonalt museum om Holocaust, men ingen nasjonalmuseum om afro-amerikanernes historie. I de nylig �pnede utstillingene i det renoverte Museum for Russlands Samtidshistorie i Moskva, har Gulags tragiske historie – som kostet 20 millioner liv – f�tt plass i et par mindre glassmontre, mens den R�de Armeens frigj�ring av Auschwitz er vist i et eget stort rom. ”Det store spranget” og Kulturrevolusjonen – begivenheter som resulterte i langt flere ofre enn Holocaust og Gulag – er frav�rende fra museene i Beijing. Jeg bruker disse ekstreme eksemplene for � illustrere en allmen situasjon, nemlig at museene presenterer ikke de faktiske historiske hendelsene objektivt og fullstendig. Deres samlinger og utstillinger demonstrerer omfattende forglemmelser, fortielser, forvrengninger og l�gn i forhold til den historiske virkelighet. Museene er instrumenter og uttrykk for sosiokulturelle og politiske prosesser som preger samfunnet de eksisterer i. Samlingene og utstillingene deres er bygd p� et utvalg av dokumenter og fortellinger som representerer et bestemt maktforhold. Dette er spesielt �penbart i totalit�re samfunn, der det f�res sterk kontroll over historien, men dette preger ogs� mer demokratiske samfunn. I tillegg opprettholder alle samfunn et emosjonelt og skiftende forhold til sin egen fortid. Det kollektive minnet er preget av en innbyrdes avhengighet mellom forpliktelsen til � huske og retten til � glemme. Et samfunn bygger sin identitet ved � spille p� disse to registrene samtidig; kollektive identiteter er like mye uttrykk for et erindringsfellesskap som et glemselsfellesskap. Museene fungerer b�de som erindringssted og som sted for kollektivt amnesi. De s�rger for at minnet av utvalgte deler av et samfunns historie blir fremhevet og vedlikeholdt, og i samme operasjon bidrar de til at andre mer problematiske sider blir fortiet og visket ut fra erindringen. Jeg vil her fortelle om to erfaringer som illustrerer disse aspektene, og som har utfordret mine profesjonelle overbevisninger. Jeg har arbeidet med utstillingsprosjekter for det Lulesamiske Museum �rran i Tysfjord, som medhjelper og katalysator under planleggingsprosessen. Under v�rt arbeid med � identifisere relevante temaer for utstillingen, diskuterte vi en sak som hadde hatt stor historisk betydning for lokalsamfunnet. Den illustrerte p� en spesielt treffende m�te den undertrykking som det samiske folk har v�rt gjenstand for, og museet hadde i sine samlinger unike gjenstander, fotografier og arkivalia som dokumenterte denne saken meget grundig. Men museets personale mente at dette ikke skulle vises i utstillingen, fordi som de sa ”det var for tidlig � gj�re det”. Det dreide seg om den traumatiske historien om antropometriske unders�kelser som Tysfjords samiske samfunn hadde v�rt objekt for i mellomkrigstiden, i form av m�ling av hoder og kroppsdeler, foretatt med det form�l � bevise eksistensen av en samisk rase. Konsentrasjonsleirene h�rer, s�rgelig nok, til de mest karakteristiske kulturminnene fra det 20. �rhundret. Bildet av brakkene omringet av piggtr�d og dominert av vaktt�rn er et emblem for de totalit�re systemene, ektef�dte barn av den moderne tidsalder, dens teknologi og byr�krati. I det grensel�se Sibir er restene av Gulag-leirene lite synlige i dag. Den mektige naturen p� tundraen, taigaen og steppene har etter hvert tatt i besittelse de primitive brakkene og vaktt�rnene. Jeg spurte en gang fotografen Alexander Kuznetsov, som arbeider i en avis i Krasnojarsk, om � vise meg bilder av leiranlegg som han hadde tatt under sine reiser i isolerte str�k av regionen. Ett av bildene viste ruiner av en leir med et vaktt�rn som brant. Ganske spontant og noe sjokkert sa jeg at det var beklagelig at en p� denne m�ten �dela de f� restene som var igjen av Stalins leire. Han sa at det var han selv som hadde satt fyr p� t�rnet, og han forklarte: ”jeg gjorde det fordi det var noe som min far, som hadde v�rt innsatt i Gulag-leir, hadde dr�mt om � gj�re i hele sitt liv”. Kan museet v�re et sted for forsoning? F�rst forsoning med de andre. Museet kan v�re et redskap for dialog mellom ulike land og samfunnsgrupper, noe som krever st�rre objektivitet og �penhet med hensyn til fremstilling av den historiske virkelighet, og st�rre respekt for kulturforskjellene, og forutsetter eksistensen av demokratiske samfunn. S� forsoning med egen historie. I stedet for � dyrke nostalgiske f�lelser for fortiden, b�r museene v�re et redskap for sorgarbeid, dvs. hjelpe samfunnet med � akseptere tapet av det som er borte i fortiden, for � leve i dag og forberede fremtiden. Dette kan i enkelte tilfeller f�re til den rituelle destruksjon av kulturminner, som en offerhandling som skal bidra til at sp�kelser fra fortiden slutter � plage de levende. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |