  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
B�rekraftig forvalting av historiske hus �rskonferanse DEMHIST, Malta 10. – 14. oktober 2006 N� er ikkje b�rekraftig utvikling eit enkelt omgrep � bruke, og slett ikkje i ei forsamling fr� eit par kontinent og ulike delar av Europa. Blant deltakarane blei ”sustainable” i alle fall brukt p� to ulike m�tar. For noen, og kanskje mest n�rliggande for oss nordfr� som kan st�tte oss p� offentlege tilskott, handla det om � handtere og bruke husa p� ein slik m�te at dei overlever. For andre, og kanskje mest for dei s�rfr�, som m� lite p� eigeninntektene for � f� det til � g� rundt, handla det mye om � gjera drifta l�nsam. |
 Malta er eit �ysamfunn rikt p� kulturminne. Her fr� middelalderbyen Mdina med smale gater der ein ikkje kunne sj� lenger enn ei pil kunne skytast. |
| S� kom enda eit perspektiv inn: Etikk og
prinsipp i forvalting og drift av historiske hus. Dette temaet fekk n�ring i ei rekke studiebes�k i historiske hus som hadde ulike
eigar- og driftsformer. Men det mest tankevekkande var kanskje at ordet etikk i seg sj�lv gjorde krav p� ein vesentleg del av den
tida som var sett av til � diskutrere temaet. Forst�inga av etikk er noks� ulik og det var noks� vanskeleg � finne ei felles plattform
for djupareg�ande analyse. Eit fors�k p� � kartlegge kva konvensjonar og charter som finst og som er kjent, f�rte til ei sannkjenning
av at kunnskapane om slike er noks� ulikt fordelte og i varierande grad f�lgt opp at dei som m�tte ha kunnskap. DEMHIST vil etter
dette legge ut informasjon om og lenker til aktuelle dokument p� si heimeside (under oppretting). Ei felles hovudutfordring er likevel medvetet om kva historier vi fortel om husa, og kva grunnlag desse historiene har. Er vi �rlege i formidlinga, eller pr�ver vi � late som om det vi viser fram er noe anna enn det i r�ynda er? Kva endringar, reparasjonar eller tilbakef�ringar er gjennomf�rt med sj�lve huset, og kor kjem dei i fr� dei tinga som fyller huset? Har dei alltid st�tt slik, eller har vi ”redigert” innhaldet i forhold til andre forestillingar om korleis det b�r sj� ut enn eigaren eller brukaren hadde? Desse problemstillingane blei tydeleg demonstrerte gjennom dei husa vi fekk bes�ke, og det oppsto ein diskusjon om ”ensemble”-tanken, alts� tanken om � halde saman ting som h�rer saman. Dette er ikkje noen ny tanke i v�r heimlege museumskunnskap, men det finst likevel mange konstruerte r�yndomar kring om p� musea, som kanskje ikkje alltid er sterkt forankra i den historia vi �nskjer � formidle. Vi tilbakef�rer, skreller av, pynter, og omm�blerar for � n�rme oss idealtypar av hus og interi�r fr� ulike tidsperiodar og ulike sosiale lag, men st�r i fare for � miste mange historier p� vegen. Historiske hus er lag p� lag av historie. Vi kan kanskje ikkje fortelja alle historiene, men vi b�r tenkje oss n�ye om f�r vi tar bort utvegen til � gjera det. |
||||
 Konferansen veksla mellom studiebes�k til historiske hus og workshops der inntrykka blei dr�fta. Her fr� Palazzo Parisio i Naxxar som baud p� eventyrlege romdekorasjonar endatil for v�re kollegaer fr� land som er vane med slikt. |
| Det blei noe enklare da diskusjonen tok
utgangspunkt i konkrete eksempel og den praktiske kvardagen. Den overordna utfordringa var balansen mellom bruk og bevaring. For dei
som forvalta store hus i offentleg eige framsto den offentlege bruken som eit problem. N�r presidentar, ordf�arar og andre
�vrighetspersonar skal ha sine mottakingar, middagar og konsertar medf�rer det ofte belastande ominnreiingar, trafikk, lyssetting og
t�ff bruk. For ikkje � snakke om slitasjen og risikoen knytt til filmopptak. Det er medlemmar i komiteen som stiller sine hus til
disposisjon for fjernsynsseriar, da det gir gode inntekter, men som f�rer til ekstremt risikofylte aktivitetar i og omkring husa. Hos
oss er det vel ofte slik at lukka er stor om det er noen som skulle finne p� � ville bruke anlegga v�re til slike form�l, men ogs� vi
b�r vera medvetne om kva slags slitasje og risiko ulike former for bruk f�rer med seg, og kva slags f�rebuingar og oppf�lgingar som
er n�dvendige i forhold til ulik bruk. Dette gjeld sj�lvsagt ikkje minst den instrumentelle rolla mange historiske hus og museum har i forhold til utvikling av reiselivet. Turismen er eit viktig og n�dvendig inntektsgrunnlag for mange institusjonar, men representerer samtidig eit alvorleg trugsm�l mot dei attraksjonane som er grunnlaget for turismen. P� Malta finst eit godt eksempel p� eit kulturminne der det har vore n�dvendig � g� til drastiske reduksjon av bes�ket. Hypogeum er eit utruleg undergrunnstempel der ein berre tar inn eit avgrensa tal bes�kande om dagen, og der ein n� m� bestille billett god tid i f�revegen for � komma inn. Ventetida da vi var der var ein m�nad, og verken vi eller arrang�rane hadde bestilt billettar p� f�rehand. Tilrettelegging for bruk omfattar dessutan ofte installasjon av nye tekniske l�ysingar: Elektrisitet, vatn og avlaup, varme og ventilasjon, sikrings- og alarmtiltak. Det meste av dette vil vera framandelement og inngrep i eit historisk hus. Museumsfolk er dessutan ofte for svake i forhold til dei profesjonane som sit p� kunnskapane om desse tekniske l�ysingane. DEMHIST ser derfor behov for ei styrking av utvegane til kompetanseheving for folk som sit med ansvaret for historiske hus, og vil greie ut utvegane til � kunne bidra til dette. Berre gjennom ein kompetanse som er p� h�gde med utfordringane, er det muleg � gjennomf�re ei b�rekraftig forvalting av dei historiske husa. |
||||
 Rekonstruksjon av historia var tema for studiebes�ket i Palazzo Falzon i Rabat. Sj�lv om husa ser annleis ut enn hos oss er problemstillingane dei same, og det er befordrande � diskutere dei med kollegaer som har andre perspektiv og erfaringar enn oss sj�lve. |
| Vi brukar ikkje nemninga historiske hus i
Norge, og dei husa som g�r under ei slik nemning i utlandet har ofte dimensjonar som overg�r det meste av det som er bygt her. Men den
gryande diskusjonen om etiske prinsipp og b�rekraftig utvikling som DEMHIST har starta er likevel relevant ogs� for oss. Musea
forvaltar eit stort tal historiske bygningar og det er behov for � ha eit kritisk perspektiv b�de p� kva vi gjer med bygningane etter
at dei er blitt verna eller er blitt museum, og kva historier vi fortel om dei. I Byggnettverket har vi tatt fatt i den utfordringa
som er knytt til kompetanseutvikling i arbeidet med bevaring og vedlikehald av husa, og er, med st�tte fr� ABM-utvikling, i ferd med �
utvikle eit system for kjeldeskaping og kunnskapsoppbygging i bygningsvernet. Resultatet av dette prosjektet er mellom det vi vil presentere for DEMHIST n�r komiteen legg sin �rskonferanse til Stavanger og Ryfylke i 2009. Tidspunktet for konferansen blir truleg 23. – 27. juni. Vi h�per mange finn h�ve til � vera med da. DEMHIST har i dag f� medlemmar i Norge, men det er ein komite som burde ha interesse for fleire. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |