![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
IC MEMO p� Falstad 29. september – 1. oktober 2006 Falstadsenteret ble etablert i �r 2000 av norske myndigheter. Hovedaktiviteten til senteret er undervisning, forskning og erindring av historien om Nazi-fangeleirene i Norge under 2. verdenskrig og undervisning i moderne menneskerettighetstema. Senteret er lokalisert i den tidligere SS-leiren Falstad, den nest st�rste fangeleiren som ble oppretta i Norge under okkupasjonstida 1940 – 45. IC MEMO-konferansen hadde en komparativ tiln�rming til okkupasjonen, med sammenligninger av erindringskultur i ulike land i nord- og sentral-Europa. ”Autentisk lokalisering” og erindring ble eksemplifisert fra ulike typer fangeleire i Tyskland, Nederland, Danmark, Estland, Tsjekkia og p� Falstad i Norge. I denne reiserapporten vil jeg legge hovedvekt p� erindringskultur i Norge eksemplifisert med tidligere utstillinger p� Falstad. Teksten er basert p� doktorgradstudent ved UiO, Leiv Sem, sitt foredrag p� konferansen: Culture of Remembrance in Norway. Sem hadde sett p� de to tidligere utstillingene p� Falstad for � illustrere vanlige problemer som preger norsk erindringskultur. Han sammenlignet de to utstillingene for � unders�ke hvordan fortiden, samfunnet og erindring kom til uttrykk. Utstillingene, materialet og kunnskapen om leirens historie hadde ikke endret seg spesielt. Men det var flere viktige ulikheter i perspektiv, kontekst og presentasjonsm�te. Sem hevdet at de to utstillingene representerte to ulike m�ter � formidle fortiden p�. Utstilling 1 Den f�rste utstillingen, fra 1985 til 1995, var i et gammelt skolehus like ved Falstad. Initiativet kom fra Norsk-jugoslavisk forening sammen med naboer til fangeleiren, lokale krigsveteraner og tidligere fanger. Avisutklipp, et bredt tidsaspekt og lokale frivillige omvisere f�rte til en historieframstilling med personlig preg. Den f�rste utstillingen var inndelt i tre rom. Lokale og regionale hendelser under krigen var tema i det f�rste rommet. Noe fra etterkrigstidas beskrivelser av krigshendelsene og autentiske gjenstander fikk plass der. Det andre rommet hadde fangeleirens historie som tema, med fokus p� skjebnen til individene og minnet om dem. Denne utstillingsdelen representerte erindringskultur fra krigen. Selve krigshendelsene ble presentert gjennom etterkrigsartikler, ofte publisert p� markeringer av selve hendelsene. Det siste utstillingsrommet ble kalt ”Vennskapets rom” med fokus p� det gode forholdet mellom jugoslaver og nordmenn etter krigen. Rommet symboliserte: ”(...) a society consolidated through the healing power of memory and the cultivation of the social bonds between people”. Utstillingen gjenspeilet et perspektiv om en historie-konsensus og erindring som en sosial mekanisme. Sem hevdet at erindring ikke n�dvendigvis er en fredelig aff�re. Rinnanbanden, landssvikere fra Tr�ndelagsomr�det, fikk tekster med ladete karakteristikker av medlemmene. En h�ndlaget, ”sint” tysk vakt av tre gjenspeilet hvordan noen veteraner slet med sine krigserfaringer, sa han. Avslutningen med det norsk-jugoslaviske brorskapet gav denne utstillingen en viktig internasjonal ramme. |
![]() Rinnanbanden |
Utstilling 2 Leiv Sem fortalte at med fredsjubileet 1995 kom en mulighet til � fornye og oppdatere utstillingen. Denne var initiert og koordinert av lokale og regionale myndigheter, med �konomisk st�tte fra sentrale norske myndigheter. Historikere, forfattere og designere ble innleid til � produsere utstillingen, som var utviklet i et jubileumsklima sterkt influert av det nasjonale. Innholdet og budskapet i utstillingen var satt i en nasjonal kontekst. I tillegg fokuserte denne utstillingen p� universelle verdier: Krigens trusler mot menneskerettighetene. Der den f�rste utstillingen �nsket � presentere materiale relatert til regionale krigshendelser, tok den andre alts� opp universelle verdier. Det lokale aspektet var ogs� med i utstilling 2, men bar ikke hovedhistorien aleine. Historien om Falstad ble plassert som et element i historien om kampen mellom gode og onde krefter, rett og galt og ble presentert som motsetningen mellom Nazi-ideologi og totalit�re samfunn versus ikke-totalit�re samfunn. Dermed ble det ikke plass til vennskapsrommet, noe den norsk-jugoslaviske foreningen reagerte p�, og som resulterte i en gjen�pning av vennskapsrommet seinere. Sem mente at det mest spesielle med utstilling 2 var presentasjonen. Utstillingen var i kjelleren i den tidligere hovedbygningen i leiren med st�lkonstruksjoner og dramatisk virkning med lys og skygge. Den hadde et mer profesjonelt, gjennomarbeidet estetisk design enn den forrige. Utstillingstekstene var viktige og skrevet i et poetisk spr�k. Stemmen til en historieforteller var konstant og tydelig tilstede, til forskjell fra den f�rste utstillingen der mange, av og til motsiende, stemmer fra lokalsamfunnet kom til orde. I utstilling 2 var en kollektiv historie konstruert fra materialet; samfunnet talte. Lidelsene til de lokale var ikke lenger hovedpoenget, de hadde f�tt instrumentell verdi. Den nasjonale dimensjonen tilf�yde dybde og mening til deres lidelser. Ofrene var norske og historien deres var ikke opp til dem � fortelle, den tilh�rte alle nordmenn. Leiv Sem hevdet at de to utstillingene representerte to ulike m�ter � tiln�rme seg historien p�, med ulike relasjoner til fortidens krig. Overf�ring av kunnskap var ikke lenger hovedsp�rsm�let i utstilling 2. M�ten den var utformet p�, gjorde at det var mer relevant � snakke om et univers av felles erfaringer. I starten av utstillinga var 11 fangefigurer stilt opp som p� en appellplass. De bes�kende m�tte g� gjennom figurene for � komme inn i selve utstillingen. En symbolsk handling; man skulle blande seg med medfangene gjennom en inngang til deres univers. Det poetiske spr�ket understrekte �nsket om � skape en opplevelse. |
![]() Leli�nhof |
Publikum tok vel imot den andre
utstillingen. F�lelsen av forst�else av krigsopplevelsene gav relevans for yngre generasjoner. Den bes�kende ble integrert i
lidelsens verden, best�ende av lidende, offer og overgripere. Til et mer abstrakt niv� i en bredere kontekst. Sem antydet at man
kanskje mistet noe i den siste utstillingen som kompleksiteten, vitaliteten og smerten til de deltakende slik det kom fram i den f�rste. Leiv Sem s� fram til � se hva slags perspektiv som var valgt i den nye, permanente utstillingen ”Face to Face”, som �pnet f� dager etter konferansen. En gjennomgang i denne var en del av konferanseprogrammet. Nye grep var tatt. Vi fikk innf�ring i utviklingen av nazismen. Deretter fulgte personlige historier fra fangeleiren p� Falstad og j�dedeportasjonene med stemmer som talte via foto, brev, levende film, og gjenstander. Disse grepene gjorde at historien ble n�r. Andre tema for utstillingen var FN, menneskerettigheter og folkemord, nye tema i forhold til de tidligere utstillingene. F�, representative gjenstander var valgt ut og presentert p� sv�rt fin m�te. Hovedinntrykket var en sv�rt gjennomarbeidet utstilling med effektive virkemidler som gjorde at man ble ber�rt. En mer teoretisk tiln�rming og analyse av utstillingen vil kreve en mer grundig gjennomgang og bearbeidelse. |
![]() Falstad i dag |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |