![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
ICOM GLASS-M�TE I ISTANBUL, IZMIR OG BODRUM 15. – 22. 10. 2006 Omr�dene rundt den �stre del av Middelhavet er kjent for � v�re det stedet i verden der det aller eldste glasset ble laget. Det var ogs� i dette omr�det man begynte � bl�se glass. I et sentrum for undervannsarkeologi i Bodrum er det tatt opp flere skip som utdyper v�r kunnskap om den eldste glasstilvirkningen i Middelhavsomr�det. Museet var vakkert innredet i en gammel korsfarerborg ved havnen. |
![]() |
Det eldste glasset vi kjenner er formet til
glassperler. Det viser seg at glassperler ikke vanligvis ble laget fra grunnen av ved � smelte kvartssand og pottaske eller soda til en
flytende masse. I et skip som forliste ved Ulu Burun omkring 1300 f�r Kristus er det funnet et omfattende antall r�glass-blokker. De
representerer en form for halvfabrikata som kan smeltes ved forholdsvis lav varme og formes videre til f. eks perler. Handel med
r�glass gjorde at det kunne lages glassperler med meget enkel teknologi. I en liten landsby, G�rece, utenfor Izmir fikk vi se
perletilvirkning som foregikk p� samme m�te som da Ulu Burun-skipet forliste. Rundt en tilsynelatende enkel, kuppelformet ovn, knapt en
meter h�y, satt perlemakerne p� jordgulvet og formet perlene. Ovnen ser enkel ut, men representerer i virkeligheten en kompleks
teknologi. Den kan ved minimal bruk av brensel smelte r�glasset og i tillegg gi varme til avspenningskammeret. Resirkulert glass i form
av knuste glass og flasker og dessuten avfall fra glassverk ble brukt som r�stoff. |
![]() |
Ved Serce Limani er det gravet ut et syrisk
handelsskip fra ca 1000 etter Kristus som ogs� inneholdt store mengder glass, b�de r�glass-blokker og 3 tonn knuste glassvarer. Man
hadde g�tt ut fra at glasset ble knust da skipet forliste, men etter flere �rs forgjeves arbeid med � fors�ke � sette glassbitene
sammen, forsto man at glasset var knust f�r forliset, og at det sannsynligvis skulle selges som for resirkulering. Skipet inneholdt
ogs� omkring 80 hele glassgjenstander som ga et utfyllende bilde av bruksglass fra bysantinsk periode. Det som ellers er kjent fra
denne perioden er i hovedsak praktglass som emaljedekorerte moskelamper. Konservering av glass som har ligget i vann s� lenge er en
utfordring som konservatorer i foredrag ga oss et innblikk i. I flere av museene vi bes�kte var det utstilt sm�, bl�ste bruksglass fra romersk periode. Det var flere eksperter p� romersk glass med p� turen, og de konkluderte med at de enkle bruksglassene er forbausende like enten de er funnet ved arkeologiske utgravninger i Tyskland eller Tyrkia. Nasjonalmuseet har flere lignende romerske glass fra Iran, Syria og Italia. De vil bli tilgjengelige for publikum n�r studiemagasinene i Kunstindustrimuseet �pner i l�pet av 2007. Glass som har ligget i jorden i �rhundrer f�r en iriserende overflate. Lenge var man ikke klar over at dette var korrosjon og det ble oppfattet som spesielt vakkert. Firmaer som Lobmeyr, L�tz og Tiffany laget p� slutten av 1800-tallet glass etter hemmelige oppskrifter som hadde den samme iriserte overflaten. I Dolmabache-palasset i Istanbul fikk vi se mengder av glass av et helt annet kaliber. Palasset ble bygget p� midten av 1800-tallet som bolig for sultanen til erstatning for Topkapi-palasset. Det er bygget i vestlig stil og den dav�rende sultan m� ha v�rt spesielt opptatt av glass. Det enorme palasset var fylt av enorme prismelysekroner og kandelabere, en monumental trapp hadde gelender med balustre i glass. Det fantes flere kaminer dekket av dekorerte glassplater og til og med et piano var laget av glass. Mange av prismelysekronene var bestilt p� The Great Exhibition i London i 1851, fra engelske, franske og italienske glassverk. Lysekronene ble opplyst med gass. De st�rste var nesten 4 meter i diameter og kandelabrene over 2 meter h�ye. Hevnen er s�t I Ibrahim Pasa Palace i Istanbul er det utstilt en d�r fra Ulu-moskeen i Cirze ved Tigris. Den vises som et eksempel p� anatolisk kunst fra ca 1200 etter Kristus. D�ren har bare ett h�ndtak og det fortelles i et oppslag ved siden av at det at det manglende d�rh�ndtaket ble stj�let fra museet i 1969. N� befinner det seg i Davids samling i K�benhavn! Det viste seg at Tyrkia ikke var det letteste stedet � arrangere en glasskonferanse. Det finnes ikke store glass-samlinger der, og fagpersonene vi skulle m�te var vanskelige � f� avtalt m�te med. Det var planlagt et bes�k p� Pasabache-fabrikken, som i lengre tid har utf�rt serieproduksjonen for den danske glassfabrikken Holmegaard. P� grunn av manglende ordre var den blitt tvunget til midlertidig stenging. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |