Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
  
 

 

REISERAPPORT


M�yfrid Tveit, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design


 Dokumentasjon og brukere
CIDOCs konferanse i Zagreb 24.-27. mai 2005

 
Konferansens lokale hovedorganisatorer var Zagrebs bymuseum og MDC (Kroatias museums og dokumentasjonssenter). CSA-bygningen (Kroatias statsarkiv), hvor konferansen fant sted, ble oppf�rt i 1911–1913 av arkitekt Rudolf Lubynski i kroatisk art nouveau-stil. Denne karakteriseres av en
 

sammensmelting av impulser fra wienersk art nouveau og moderne europeisk arkitektur, spesielt tysk. Bygningen ligger fint til, som en del av Zagrebs karakteristiske ”gr�nne hestesko” – en U-formet rekke av parker og �pne plasser i den moderne delen av byen (utviklet fra ca. 1830-�rene). Zagreb bestod opprinnelig av to separate middelalder-byer (Kaptol og Gradec), beliggende bak festningsmurer p� hver sin h�yde, med den lille elva Medvescak imellom. I dag er byen delt i to hovedomr�der; gamlebyen (inkludert Kaptol og Gradec) og den moderne bydelen p� sletten nedenfor. Gamlebyen er fortsatt hovedsentrum for byens religi�se, politiske og administrative makt. Et stort flertall av befolkningen i landet er katolikker (n�rmere 90 %).
Zagreb har v�rt hovedstad i Kroatia siden 1991.
       Vertsbyen viste seg fra sin beste side med sol og sommervarme. Konferansen var velorganisert med hyggelig vertskap og interessante innlegg.

Fokus var rettet mot hvordan museene gjennom sin dokumentasjon kan tjene samfunnet og ulike typer brukere. CIDOC arbeider sentralt med utforming av felles internasjonale prinsipper for museumsdokumentasjon. Man �nsker en gradvis tilpasning fra ulike arbeidsm�ter og tradisjoner til felles
prinsipper og dermed �kt utveksling av informasjon og gjensidig forst�else p� tvers av landegrenser. Standardprosedyrer for forvaltning og dokumentasjon av museumssamlinger samt felles terminologi og begrepsavklaring spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Herunder faller ogs� betydningen av standardisering av dataregistrering. CIDOC �nsker p� denne m�ten ogs� � v�re p�drivere innen digitalisering av museumssamlingene. Det eksisterer store forskjeller p� hvor langt man er kommet i dette arbeidet i forskjellige land.
       Dokumentasjon og brukere handler om � f� informasjonen ut til folket og tilgjengeliggj�ring av v�r kulturarv. Informasjonen som presenteres, m� tilpasses ulike kategorier brukere fra de profesjonelle brukerne til det generelle publikum. Den m� v�re informativ, lesbar, korrekt og ha ulike detaljniv�er. Man b�r strebe mot en gjensidig p�virkning n�r det gjelder utveksling av informasjon, b�de institusjoner imellom og mellom museet og brukere med ulike behov. Ideelt sett b�r man legge opp til s�kemuligheter med ulike innfallsvinkler. Som f�lge av de elektroniske mulighetene �ker ogs� samfunnets forventninger til brukervennlige systemer.
       Erfaringer fra flere hold viser at web-sidenes visuelle appell til publikum ofte er blitt tillagt st�rre verdi enn innhold og kvalitet p� presentasjonen. P� langt sikt er satsing p� kvalitet i s�vel design som innhold viktig for � tilfredsstille brukernes behov.
       En kort rapport som denne gir ikke plass for detaljerte beskrivelser, men jeg vil gjerne trekke fram noen f� av de prosjektene som ble presentert.
Patricia Young fra CHIN (Canadian Heritage Information Network) ga oss et innblikk i dette nasjonale kompetansesenteret. Hovedm�let er � gi Canadas kulturarv et ansikt utad gjennom nettbasert informasjon (http://www.rcip.gc.ca). The Virtual Museum of Canada (http://www.virtualmuseum.ca) presenterer gjennom bildegallerier, nettutstillinger, interaktive spill og andre digitale opplegg sine samlinger for et mye bredere publikum enn tidligere. Berlins 16 statlige museer og deres nye dokumentasjonssystem ble presentert av Monika Hagedorn-Saupe og Axel Ermert. Fra egne databaser, i noen tilfeller flere i ett museum, har de g�tt over til ett felles museums-dokumentasjonssystem for alle Kroatias eget museums-dokumentasjonssenter (MDC) (http://www.mdc.hr) ble presentert av Višnja Zgaga. I dag fungerer det blant annet som kompetanse- og koordineringssenter for de kroatiske museenes nettbaserte arbeid. Registrene over landets museer og arkiver har for eksempel en link til siden kalt ”Krigsskadede museer og gallerier i Kroatia”. Her vises foto og katalogopplysninger over et stort antall stj�lne eller savnede museumsgjenstander. Totalt regner man med at ca. 5000 gjenstander er stj�let/savnet, mens tallet p� �delagte gjenstander er ca. 2400. I tillegg rommer senteret et musealt bibliotek og et foto-, slide- og mikrofilm-arkiv foruten en egen samling av plakater. F�rst og fremst plakater som dokumenterer all utstillingsvirksomhet i kroatiske museer og gallerier, men ogs� antikrigsplakater.
       Til slutt vil jeg trekke fram et lite utvalg av Zagrebs flotte museer. Kroatisk kunst og arkitektur er influert av byens beliggenhet som et m�tepunkt mellom �st-og vest-Europa. Den slaviske kulturen b�rer preg av n�r kontakt med bysantinsk, tysk og ikke minst italiensk kultur.
Hrvatski muzej naivne umjetnosti (Kroatias museum for primitiv kunst) ble �pnet i 1952 og har en samling best�ende av ca. 1600 kunstverk hovedsakelig av kroatiske kunstnere.


Ivan Rabuzin, Min landsby, 1977

De fleste er en del av den s�kalte Hlebine-skolen, som hadde sitt utgangspunkt i kunstnerbevegelsen ”Grupa Zemlja” (”Jord”), og folkekunst fra landsbyen Hlebine rundt 1930. Livlige farger og en sterk f�lelse for det fortellende preger arbeidene.
Muzej Mimara (Mimara museum) best�r av en stor privat kunstsamling. Den spenner fra antikke gjenstander til ikoner fra Russland, Palestina og Lille-Asia. Malerisamlingen omfatter b�de italienske, nederlandske, flamske, spanske, franske og engelske mestere.
Moderna Galerija (Galleri for moderne kunst), som dessverre var midlertidig stengt, rommer kroatiske kunstnere fra 1800-og1900-tallet. Vlaho Bukovac regnes som grunnleggeren av moderne kroatisk maleri. Samlingen av tegninger og grafikk, Graphica arte, holder ogs� til i dette museet.
Galerija Starih Majstora (Galleri for eldre maleri) rommer en av byens samlinger med eldre maleri. Den omfatter europeiske skoler fra 1300-tallet til 1800-tallet og er basert p� biskop J.J. Strossmayers samling.

▲ til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2005