![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
N�R SOMMERSTEDET DITT ER ET MUSEUM �PENT FOR PUBLIKUM- OG DET � FORMIDLE DIKTERENS LIV OG VERK BLIR ET LIVSPROSJEKT ICLM KONFERANSE I STOCKHOLM OG DALARNA 8.-13. AUGUST 2005 Hagen er et kapittel for seg, og fremst�r i dag s� n�r som mulig slik den var i Karlfeldts levedager, meget vakker. Hagen betydde enormt mye for forfatteren, og finnes stadig igjen i hans diktning p� ulike m�ter. Eiendommen er i dag et privat hjem og sommerbolig, men Dikterstuen og hagen er �pen for publikum i sommerhalv�ret flere dager i uken og med omvisning. ”Hagen er like viktig som skrivestuen i forhold til Karlfeldts diktning”, sier Gunbritt Berggren, som sammen med sin mann eier g�rden i dag, og som tar imot ICLM-gruppen p� 32 personer under �rets ICLM konferanse som er lagt til Sverige, med bes�k i Stockholm og Dalarna, i et norsk-svensk samarbeid. Forhistorien til museet er noks� enest�ende. Her bodde Karlfeldt med sin familie de siste 10 �r av sitt liv til sin d�d i 1931, og etter hans d�d hans hustru Gerda. Hun var meget yngre enn ham, og overlevde ham med 50 �r f�r hun d�de i 90-�rs alderen. Mens hun levet var g�rden �pen for turister i alle �r. Familien eide fortsatt stedet frem til 1992, i perioder med store l�n. Kommunen som �nsket � beholde denne turistatraksjonen gikk derfor i nesten 10 �r inn med �konomisk st�tte til renter, gartner og guider. Men den �konomiske byrden med stedet ble etter hvert for stor for familien, og for noen �r siden kom en nev� av Karlfeldt til Bo Berggren, tidligere direkt�r og styreformann for konsernet Store Kopparberg i Dalarna, som ogs� omfattet Falu koppergruve, og ba ham om � overta stedet. Familien mente han var den eneste som kunne gj�re dette og samtidig ivareta dikterens interesser overfor almenheten. Bo og Gunbritt Berggren hadde i mange �r v�rt medlemmer av Karlfeldt-selskapet, og s�ledes vist stor interesse for forfatterens liv og verk. Slik ble det s�. Berggrens kj�pte g�rden i 1992 som sin private eiendom, samtidig som de p�tok seg � drive den museale virksomheten videre. Denne virksomheten omfatter som nevnt Karlfeldts skrivestue og hagen. Huset og hagen fremst�r i perfekt skikk. I skrivestuen som ligger i et eget lite hus p� tunet st�r alt som i Karlfeldts dager, og inne i bolighuset st�r stuen, den s�kalte ”dagstuen” som den var i Karlfeldts tid, selv om familien n� ogs� har f�tt bygget p� et lysere rom til huset. Fra mai til september tas grupper imot etter bestilling, og i et par av de mest turistbes�kte sommerm�nedene er det �pent for enkeltbes�k noen timer et par dager i uken. Skoleklassene bes�ker ogs� jevnlig g�rden. Er Gunbritt der, tar hun omvisningene selv, ellers har hun et par guider til hjelp. I hagen arbeider tre gartnere for � holde den i topp skikk. I tillegg tar Gunbritt Berggren selv et tak i hagen hver dag. Mye arbeid har v�rt lagt ned for � tilbakef�re hagen til den stand den var i da Karlfeldt levet. Familien Berggren har ingen offentlig st�tte til den museale driften, og if�lge Gunbritt Berggren g�r det s�vidt rundt. Etter hvert har vel familien ogs� funnet ut at det ogs� gir en st�rre frihet � klare seg selv. Det er lagt vekt p� � utarbeide skriftlig materiale som bes�kerne kan ta med seg til hjelp i hagen. Gunbritt Berggren har g�tt inn i det museale abeidet med liv og sjel. I vinterhalv�ret forsker hun videre om diktenes bakgrunn og inntrykk, og har, bl.a. gjennom intervjuer i lokalmilj�et, f�tt frem nye opplysninger om hva eller hvem som kan ha inspirert dikteren. Men Bo og Gunbritt Berggren er begge midt i 60-�rene, og hva hender n�r de selv ikke orker mer. Det er et �pent sp�rsm�l om noen av barna vil overta.” Orker de � ha folk som titter inn gjennom vinduene, etc”, sier Gunbritt Berggren. Men forel�pig er Karlfeldts rike i de beste hender. ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2005 |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |