  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Kan gjenstander tale – og om de kan, hvem skal f� lytte? Noen sp�rsm�l etter ICME i Nafplion, Hellas, 18 – 21. oktober |
|
||
|
|
Konferansen fant sted i den vakre byen Nafplion p� Peloponnes, som hadde sin glansperiode omkring 1830, da den noen �r var hovedstad i den nye greske stat, f�r konge og regjering flyttet til Athen i 1834. Kuppelhallen der konferansen ble holdt var p� den tiden m�tested for den greske nasjonalforsamling, men var opprinnelig bygd som mosk� mens byen var under tyrkisk herred�mme, og nisjen bak dirigentbordet, n� prydet med greske og EU-flagg, var engang den muslimske b�nnenisjen, mihrab, som viser retningen mot Mekka. |
|
|
Temaet for �rets konferanse i ICME, komiteen for etnografiske museer, var: Can Oral History Make Objects Speak? – et sp�rsm�l som innb�d til oppf�lging av Seoul-konferansens tema Intangible Heritage. Derfor kanskje ingen tilfeldighet at det var den koreanske deltakeren som leverte konferansens mest strukturerte foredrag, der han dr�ftet metodiske problemstillinger rundt temaet muntlig historie. For �vrig var konferansen preget av et mangfold av presentasjoner i et usedvanlig tettpakket program, og ikke minst av de mange deltakere fra vertslandet, som ikke alle hadde like n�r tilknytning til ICOM eller komiteen. Selv hadde jeg en presentasjon om Norsk Folkemuseums samiske lydb�nd, en samling spr�k- og joikopptak gjort av Asbj�rn Nesheim under feltreiser i Sameland p� femti- og sekstitallet, og som lenge l� noks� up�aktet, inntil de for et par �r siden ble registrert og digitalisert, slik at de n� er tilgjengelig i museets datakatalog Primus. Min konklusjon var at tekstene p� disse b�ndene kan utdype v�r forst�else av de gjenstandene som ble innsamlet p� de samme ekspedisjonene, i tillegg til nytten de kan ha i utstillingssammenheng og i arbeidet med � stimulere bruken av samisk spr�k i milj�er der spr�kbruken i dag st�r svakt. Etter foredraget hadde jeg en diskusjon blant annet med representanten for WIPO – The World Intellectual Property Organization (www.wipo.int), en UNESCO-tilknyttet organisasjon med 182 medlemsstater, deriblant Norge, som arbeider med � klarlegge problemstillinger og utarbeide l�sninger ang�ende opphavsrett til ulike typer kulturarv. Deres arbeidsfelt er blant annet slike ”ikke-personifiserte” og kollektive �ndsverk som det fins mye av i det man kan kalle folkekultur, og ikke minst hos urbefolkninger. Disse st�r generelt i en svak rettsstilling, ogs� n�r det gjelder ivaretakelse av tradisjonell kunnskap, og sikring mot �konomisk utnytting eller ulike typer misbruk og overtramp. Et klassisk eksempel p� slik misbruk er hvordan musikkduoen Deep Forest ble steinrike p� � lage plate med sang av pygmeer fra Kongo, sang som en antropolog i sin tid hadde gjort opptak av og siden lagt ut p� internett. De smarte musikkprodusentene tok sangen fra internett, mikset den med elektroniske innslag, og tjente millioner, men ikke en �re av dette fant veien tilbake til pygmeene som hadde sangen som sin kulturarv, eller til antropologen som hadde gjort opptakene. Lignende misbruk vil trolig bli vanligere etter hvert som interessen for slike kulturuttrykk �ker. WIPO-representanten mente mange museer er naive i sin iver etter � gj�re sine samlinger tilgjengelige p� internett, uten � sikre sine juridiske og �konomiske rettigheter. N�r materialet f�rst er havnet i det som kalles ”public domain” er det langt p� vei fritt tilgjengelig for all slags bruk og misbruk. En element�r forholdsregel b�r v�re at museene sikrer seg mot uautorisert bruk ved iallfall � legge inn en ”disclaimer” p� sine s�kesider, som kan gi juridisk grunnlag for eventuelle rettighetskrav senere. Noen typer materiale b�r etter WIPOs mening uansett ikke legges ut p� internett, for eksempel lydb�nd slik som de Folkemuseet har, fordi slikt materiale kan vise seg � v�re skadelige for personer eller milj�er, p� m�ter som er vanskelige for museene � forutse. Sp�rsm�l omkring opphavsrett er relevante for mange museer, og det er sikkert flere steder der de er gjengangere, for eksempel n�r museet f�r henvendelse om kopiering av draktm�nstre eller annen folkekunst. Vi trenger � sikre v�re rettigheter, ikke bare ut fra egeninteresse slik som �konomi, men ogs� fordi vi har et ansvar i forhold til informantene og deres etterkommere og omgivelser, slik at ikke bruk av materiale museene har samlet inn, kan bli opplevd som overtramp. Dette er problemstillinger som b�r f�lges opp. En videre kontakt med WIPO kan v�re et naturlig utgangspunkt. |
|
|
 |
|
|
At Hellas er et land spekket med minner
fra en sammensatt historie, ble konferansedeltakerne minnet om p� ekskursjoner til sagnomsuste steder som Mykene, Epidauros, Olympia
og Sparta, og for manges vedkommende med et opphold i Athen i tillegg. Bildet her er fra Mystra n�r Sparta, som p� 1400-tallet var et
sentrum for byzantinsk kultur, f�r de ottomanske tyrkerne erobret Konstantinopel i 1453 og noen �r etter ogs� tok restene av det
byzantinske rike p� Peloponnes. Den omfattende ruinbyen, her med det restaurerte keiserpalasset, er n� p� UNESCOS verdensarvliste. |
|
|
|
|
|
|
