  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Connecting People ICOM-CC Triennial meeting, Haag 12-16 September 2005 ”Our cultural past – your future”. Vi var 900 deltakere fra 75 land, og som alltid ved slike tilfeller f�ler man sig faktisk ikke i babylonsk forvirring, men snarere som deltakere i en skikkelig bursdagsfest i storfamilien: vi har alle noe felles som stikker meget dypt i oss alle, og gj�r slike kongresser utrolig inspirerende. De mange spennende foredrag og m�ter kolleger imellom belyste under en sand kakofoni av foredrag, fester, ekskursjoner og arbeidsgruppem�ter, at det som nu er hovedtrenden innenfor konservering s� absolutt er Learning how to share more of the magic. Konservatorens rolle i dagens samfunn er ikke kun at redde kulturarven for kommende generasjoner men i like h�y grad at gj�re den tilgjengelig for dagens mennesker. Vi m� bli bedre til at l�fte blikket fra objektet til subjektet, alts� den totale sammenheng som gjenstandene inng�r i. Public involvment er dagens credo, prim�rt fordi bruksm�nstret av kulturkonsumpsjon har forandret sig totalt fra de eksklusive dager hvor kun folk med et minimum av klassisk dannelse kunne tillates adgang til de hellige haller som inneholdt klenodier til ytterlige styrkelse av klassesamfunnet, til dagens mer demokratiske kulturbruk i en globalisert identifikasjonsprosess. Som konservatorer blir vi ofte tillagt egenskaber som m� liknes ved en krysning av Supermann og Trollmannen fra Oz, og publikums nysgjerrighet p� hva vi egentlig gj�r og hva vi ser med v�re egne �yne og alle instrument kjenner ingen grenser. Vi m� her som fagfolk bli bedre til � dels m�te denne interesse, dels forvalte denne kunnskap for kulturarvens beste: uten offentlighetens genuine interesse kan vi skrike os hese uten at oppn� den minste forbedring av bedr�velige tilstander innenfor den offentlig forvaltning. I Nederland har de mange spreke ideer, som de til og med ogs� setter ut i livet: hva siges til at kunne g� rundt i og f�le p� et av verdens mest ber�mte malerier? ”Nattevakten” var gestaltet tredimensjonalt i bronsefigurer som stod p� en meget prominent plass i Haag, og her kan man alts� endelig se hvordan disse ber�mte menn egentlig ser ut bakfra og hva de faktisk ser p�: Rembrandt selvf�lgelig. Sp�kefull alvor, som kan v�re en av mange, mange m�ter at skape oppmerksomhet omkring kulturarven p�.  Fra det n�re og ganske ufarlige, til det mer overordnede og politisk sprengkraftige kan det nevnes at vi p� v�r daglige vei til det store kongressenteret passerte den meget velbevoktede bygning hvor Jugoslavien-tribunalet avholdes: Vi var alts� n�rmeste nabo med Milosevich, og hele verdens oppgj�r med dette redselsregime, hvor ikke heller de unnslo sig at �delegge motstanderens kulturverdier, til og med meget metodisk.  ”Conservation is a futuristic activity vested in the belief that we, who have the power today to safeguard or degrade what is of value to society, should strive to be good ancestors for future generations”. Dette citat fra Dr. Neville Agnew, director ved Getty Conservation Institute, fremf�rt i en avslutningsforel�sning, kan gjerne ses som representativ for en generell holdning fremf�rt med mange stemmer og i mange varianter gjennom hele kongressen. For at vi ikke skulle sv�ve helt bort i luftige tankeformer ble alle deltakere utstyrt med 2 sv�re murstein ved ankomsten: nemlig det digre 2-binds verk som inneholder alle de nyeste tanker og gjerninger fra de 23 arbeidsgrupper under ICOM-CC. Her er det fullt med cutting edge research f�r det finner veien til mer autoriserte publikasjonsformer og kanonisering. Vil du, kj�re leser, vite mer om nettopp dette: sp�r din n�rmeste konservator! F�rste forrykende forel�ser – Dr. Galla, en virkelig verdensborger – bad oss innstendig om at lytte: ISME, det arabiske ord for aktiv lytting! Selv hadde han mange eksempler p� kultursarvsforvaltning som i utgangspunktet gikk hen over hodet p� de som var midt opp i det. 3 eksempler fra steder som var kommet p� Unescos verdenskultursarvsliste belyste til overd�dighet hans synspunkt: involverer man ikke de lokale mennesker, som bor midt opp i det hele, samt giver dette mening for de i deres hverdag som en livsforsterkende funksjon ikke bare i form av kulturell stolthet men ogs� med en mulighet for det daglige br�d, s� kan alle gode �nsker for kulturarvens overlevelse ikke realiseres. ...balancing our commitment to conservation through its location in sustainable development..... providing meaningful participation and integrated experiences from locals and visitors through effective conservation of heritage value ...creating employment based om the strength of local and regional heritage values resulting in powerty alleviation... Mange deltakere tok tr�den opp kring dette tema med LYTTING i deres innlegg: La Souffle de la Terra (Jordens �nding) s� vakkert kan det uttrykkes p� fransk. Vi m� alle forholde oss til et endret verdibegrep knyttet til kulturarv, ikke kun p� et teknisk niv� g� inn i gjenstanden s� at si men fange de st�rre linjer omkring forvaltning, definisjonen av v�r egen rolle, hvorfor gj�r vi hva og for hvem? Fra den st�rste utdanningsinstitusjon i Nederland forel� et imponerende skriv betitlet: ”Clear head, steady hand”, og her kan vi bl.a. l�se sjefens ganske radikale forestillinger om konservatorens endrede rolle: ”should we not be conserving other objects than the umpteenth painting and the millionth book?....the justification of conservation and restauration depends on the support there is for them in society, however complex and changeable it may have become.” Som skandinav er det enkelt at tro at nettopp Nederland er ganske s� lik v�re lande: denne kongress viste mig nesten det motsatte. Landets koloniale fortid gjorde sig mer enn meget bemerket. Ved den grandiose avslutningsfesten spillede en gruppe nederlendere, sortere enn vinternatten i Troms�, p� trommer for harde livet. Rytmens sterke puls brakte os fra en bygning til den neste, og inn i en helt anden verden: nemlig en ballettforestilling av absolutt verdensklasse med The Nederlands Dans Theater. Maten til festen var Indonesisk Buff�, og det trenger jeg nokk ikke � forklare n�rmere i denne sammenheng tenker jeg? Her var den store verden virkelig tilstede i den lille, og jeg ble atter p�minnet om den h�ye grad av homogenitet vi stadig ser i v�re egne befolkninger. STOR var derfor min forundring, ja rent ut sagt frustrasjon, over m�tet med det splitternye ”National Museum of Etnology” i Leiden. De har en aldeles vidunderlig samling av kunst- og kulturgjenstander fra den ganske verden (som de for �vrig tar fysisk vare p� helt forebildlig i nye magasiner) men her: i m�tet med publikum var der n�et som var g�tt helt og aldeles galet etter min oppfattning. Alt virkede gjort med hjerne uten hjerte, alle verdens regioner ”s� like ut”, en overveldendes kjemisk renseprosess hadde funnet sted: en homogenisering, sterilisering, pasteurisering: alt ble til musak, helt uvedkommende og lite relevant for de mennesker som har disse kulturer som sin egen OG for vi som gjerne ville l�re mer om de, helst fra deres st�sted. ”Conservation only makes sense if we develop a sense of belonging to the cultural heritage amongst our people” Slik uttrykte Blanca Noval Vilar fra Mexico saken i sin kjerne (i en annen sammenheng end dette museum) Jeg h�per inderlig for menneskene, samlingen OG museet at de snart ansetter mennesker med en personlig relasjon til sin tematikk, s� at denne unike samling kan ”komme ut av skapet” og ikke fortsatt st� Giv Akt p� sine hyller.  Jeg kan avslutningsviss fortelle, at andelen skandinaver p� ledende poster innenfor ICOM-CC ogs� etter alle nyvalg ligger langt over hva den prosentuelle deltakelse tilsier: Vi har store muligheter for at gj�re v�re holdninger og synspunkter gjeldende! ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2005 |
|
||
|
|
|
|
|