![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
Building Museum Symposium ICAMTs �rsm�te 24.-26.02.2005 Washington DC MNAI �pnet for publikum i september 2004, som et av Smithsonians sentralt plasserte museer, langs The National Mall i Washington DC. Den monumentale bygningen er tegnet av en Native American, arkitekt Cardinal og minner om sandskurte fjellformasjoner, noe som lett kan virke fremmed som del av en byarkitektur, men bygget har f�tt stor positiv oppmerksomhet b�de av eksperter og av publikum. Jeg har tidligere sett indiansk kultur stilt ut og beskrevet p� museer b�de i USA og Canada. Av disse synes jeg de mest interessante utstillingene har v�rt p� reservatene. Dette skyldes at utstillingene her har sagt noe om hva Native Americans selv synes det er viktig � framheve. De viser samtidig hva de ikke vil stille ut, hvordan de selv velger � fremstille sine levek�r og hvilke �konomiske rammer som begrenser museums/ utstillingsvirksomheten p� reservatene. Det som var interessant med dette nye museet var at indianerne selv ikke bare var blitt h�rt, men besatte de fleste stillingene, fra direkt�r (Richard West) til skoletjeneste og kj�kkenpersonale. Planleggingen og produksjonen av de nye utstillingene hadde foreg�tt p� oppdrag fra mange forskjellige firmaer, ogs� her med indiansk ekspertise. I l�pet av noen f� m�neder (juni−september) etter at selve byggeprosessen var avsluttet, var alt p� plass og museet kunne �pne for publikum. Museet har tre utstillinger Our universe, Our People og Our Lives, fordelt p� museets to �verste plan. Utstillingene er ikke betraktende, men innviende. Publikum deltar i tolkningene, omviserne er personlige, indianerne er til selv stede og setter sitt preg p� framstillingen av kultur og arbeidsliv, ikke bare p� reservatene. En multimedia-presentasjon, Who we are, forteller om variasjon og vitalitet i moderne indianeres liv. Museets fire etasjer er lokalisert rundt en plass, ”Potomac”, som fungerer som myldreareal og samlingssted for guidete turer, oppvisning i dans og musikk, seremonier og demonstrasjoner av h�ndverkstradisjoner (b�tbygging osv.). Museet har to butikker, en med kunsth�ndverk av h�y kvalitet og en mer rettet mot et bredere publikum med sovenierer og b�ker. En stor caf� serverer tradisjonelle matretter, mens et resurssenter gir publikum innblikk i samlinger og litteratur og svarer p� sp�rsm�l. Da jeg henvendte meg dit, fikk jeg kontakt med en ung Crow, med det klingende navn Dee Pretty on Top, som jeg tok opp tema som har blitt problematisert i forbindelse med v�re kommende utstillinger, blant annet om hvordan de stilte seg til bruk av figurer i utstillingene. Han viste da til at de hadde brukt figurer utstillingene ved MNAI, blant annet av familieliv og tradisjoner p� pr�rien inne i en Tipi. Han mente at det avgj�rende var hva vi �nsket � formidle, og jeg forsto ham slik at formidlingen av dagligliv var uproblematisk, mens i framstilling av rituelt liv ville figurer kunne oppfattes som st�tende og misvisende. Heisen til underetasjen rommet en hel container. Mellom verksteder p� to sider gikk en bred kj�rbar vei for en truck. Det var ikke lagt til rette for egen produksjon av utstillinger, men for � kunne ta imot, h�ndtere og supplere utstillingselementer p� vei mellom produsent og utstillingssaler. I billandet USA disponerte museet to parkeringsplasser. �n for direkt�ren og �n �remerket funksjonshemmet. ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2005 |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |