  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
"Task Force on Public Engagement" ICOM-CC 14th Triennial Meeting 12. - 16. september 2005, Haag Nytt tema for denne konferansen var ”Task Force on Public Engagement”. Under disse temaseansene ble det poengtert av mange hvor viktig det er med forst�else for det vi driver med, b�de fra publikum, arbeidsgivere, kolleger, �konomiske bidragsytere og andre. Forst�else kommer med kunnskap, og det er viktig for oss � starte med bedre formidling av faget v�rt. Like viktig er god kommunikasjon med andre, og konferansens mantra var ”ISMA” – arabisk for LYTTE. Foredraget jeg �nsker � fortelle om ble avholdt i arbeidsgruppen for preventiv konservering. Det handler om et prosjekt som har p�g�tt i noen �r i England og er drevet av blant annet May Cassar fra Centre for Sustainable Heritage ved University College London. Prosjektet har sett p� hvordan fremtidige klimaforandringer vil p�virke utvalgte kulturminner i nordvest-England og s�r�st-England. De utvalgte kulturminnene ble valgt fra 3 kategorier; historiske parker og hager, historiske bygninger og arkeologiske kulturminner. Nordvest-England og s�r�st- England har ulike klima, og vil ogs� ha ulike klimaproblemer i fremtiden. Sutton Hoo i s�r�st st�r i fare for � forsvinne fordi det �stlige England eroderer bort, mens vestsiden av England vokser. Prosjektet har samlet breddekunnskap b�de om klimamodeller som strekker seg over store omr�der og lange tidsperioder og modeller som er mer detaljerte p� tid og sted. Om det er p�virkning av menneskelig aktivitet som for�rsaker kraftige klimaforandringer blir ikke diskutert i paperet. Det starter med � fastsl� at arkeologi og noen bygninger allerede har overlevd 2 globale varmeperioder (1500-1200 BC og 800-1200 AD) og kalde mellomperioder. Vil de ikke da overleve flere, sp�r jeg meg? Det kan selvf�lgelig hende at disse klimasvingningene f�rer til �kt nedbrytning for hver gang, og det diskuteres ogs� for s� vidt. Nedgravd arkeologi, s�rlig vanntrukket organisk materiale, vil ta store skader av endringer i grunnvannet med periodevis utt�rking og oppbl�ting. Historiske bygninger vil ikke klare � ta unna de store mengdene med vann som forventes av �kt regnfall p� vinteren. Stormer vil �delegge historiske landskap og temperaturendringer vil gj�re det vanskelig for nye, identiske tr�r og planter � vokse. I tillegg til klimamodeller ble det ogs� brukt sp�rreskjema som ble sendt rundt til ulike ”heritage experts”. Sp�rreskjemaet ble brukt til � samle inn dokumentasjon om hvordan klimaet p�virket arbeidet med bevaring av kulturarven idag, men det fungerte ogs� som informasjon til disse menneskene om hva som var forventet av klimaendringer i fremtiden. Et bes�k til de utvalgte stedene ble gjort av prosjektgruppen, som for�vrig bestod av mange ulike fagfolk; konservatorer, bygg-ingeni�rer, arkeologer og en klimaekspert. Etter innsamlet dokumentasjon og n�ye gjennomgang av denne, ble prosjektgruppen samlet i to ”workshops” i Manchester og Cambridge. Informasjonen om endringene i de to omr�dene ble samlet, diskutert og prioritert. De identifiserte problemene ble kokt ned til fem sentrale punkter for kulturarven: temperatur, fuktighet i jord, ekstreme regnfall, kraftig vind, elveflom og kystflom. Deretter ble prosjektgruppen samlet for � komme med en politikk for hvordan England skal h�ndtere de forventede problemene. Det ble diskutert hvorvidt noen kulturminner skulle prioriteres fremfor andre (acceptance of loss/ save some, lose some), men fremfor alt mot hva den fremtidige forskningen skulle rettes. En konklusjon fra prosjektet er at det blir stort behov for vedlikehold. Dette gjelder kanskje f�rst og fremst historiske bygninger. Vedlikehold og kontroll blir stadig viktigere ettersom klimaendringene trer i kraft. Klimaendringene vil komme uansett, men n� har vi nok kunnskap til � kunne planlegge for � hindre eventuelle skader klimaendringene vil gj�re p� kulturarven v�r. Er vi i stand til det i Norge? Som en kollega sa etter dette foredraget i Haag: ”Kanskje er det for dumt � bygge et nytt Kulturhistorisk Museum ved strandkanten i Bj�rvika?” For flere detaljer om prosjektet: http://www.ucl.ac.uk/sustainableheritage/climatechange/ ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2005 |
|
||
|
|
|
|
|