Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
 

 

REISERAPPORT


Gerd Aarsland Rosander


RAPPORT FRA JEJU ISLAND


Endelig har jeg sett dem med egne �yne, de ber�mte kvinnelige dykkerne, kalt haenyeo, som opprettholder en kvinnelig dykkertradisjon som antagelig har eksistert gjennom flere �rhundrer, blant annet utenfor Koreas kyst, hvor kvinnene dykker etter forskjellige typer av fangst. Det fortelles at de kunne holde pusten i opptil 2 minutter av gangen og dykke ned til 20 meters dyp uten surstoff. Man kjenner til at enkelte har fortsatt � dykke langt opp i �rene, ja helt opp til 75 �rs alder.

Men la meg begynne med begynnelsen.

N� var kvinnene utstyrt med sorte froskemannsdrakter inkludert hette, noen ganske slitte etter lang tids bruk. En gruppe satte seg p� de store stenene i sj�kanten for � gj�re seg klare, p� med sv�mmef�tter og dykkermaske og en slags vanter p� hendene. Ingen surstoff-flasker. Fra en stor ring av et eller annet materiale hang en ”sekk” av fiskegarn, og ved siden en mindre mer finmasket ”sekk”. En ganske stor fl�ter, som en kube p� kanskje 40 cm hver vei, trukket med stoff, en var riktig fargerik, holdt sekken oppe. I h�nden hadde de en stor jernkrok,lik den i museet, ca 20-30 cm lang og b�yet i enden, som antagelig ble benyttet blant annet til � rykke l�s f.eks. skjell eller huke fast fangsten med. S� la de p� sv�m utover langs den klippeformete kysten. Det var som et gl�tt inn i historien, men i en modernere og likevel tradisjonell versjon.

Men det skulle komme mer. Litt senere p� dagen stoppet vi ved en flott badestrand n�r et stort hotell. P� vei ned mot stranden fikk jeg syn p� dem igjen p� en smal, liten terrasse helt ned mot sj�en. Her hadde 4 - 5 kvinnelige dykkere, fremdeles i  sorte dykkerdrakter, hvert sitt enkle bord med stoler rund og parasol over. Mot fjellveggen stod enn� utstyret med nett og fl�ter. P� marken ved bordene hadde hver og en sine kar, 2–3 ”boller”, n�rmest � sammenligne med litt dype, gammeldagse vaskevannsfat, hvor  den levende fangsten av sm� kr�keboller og sm�fisk sv�mte omkring. Sittende p� huk og med en liten trefjel p� terrassegulvet renset de den sprellferske r� fisken og gjorde m�ltidet klart for sine gjester ved bordene. En kokte en krabbe i en liten bulkete kasserolle borte ved fjellveggen.  De ropte omkapp for � kapre nye gjester som var p� veg  ned mot stranden.

Jeg var fullstendig fasinert. Ved et av bordene satt to kvinnelige canadiske l�rere og en koreansk kollega som snakket engelsk, og som fungerte litt som tolk for meg. Dykkerkvinnen s� ikke s� helt ung ut, og hun fortalte at hun hadde dykket i 25 �r. N� er de kvinnelige dykkerne medlemmer av en organisasjon, noe som gir dem tillatelse til � livn�re seg p� denne m�ten. Hun hadde en ektemann, noe som ikke styrket en p�stand fra v�r guide p� reisen, nemlig at yrket skulle v�re forbeholdt enker som en utvei til � overleve om ektemannen falt fra. I alle fall hadde disse kvinnene g�tt et skritt videre og kunnet �ke sin fortjeneste ved ogs� � ”foredle” fangsten p� denne enkle m�ten.

Best kjent og flest i antall har de kvinnelige dykkerne v�rt p� Jeju Island, hvor de i 1950-�rene n�dde toppen med nesten 30.000 dykkere. I 1980-�rene var antallet redusert til omkring 10.000, og i �r 2000 oppgis at det kanskje bare var 3.000 igjen. Antallet dykkere har alts� sunket drastisk, og f� yngre kvinner er interessert i � begynne i yrket, noe som er forst�elig n�r man tenker p� at disse dykkerne ofte plages av hodepine. Det er vel sannsynligvis et tidssp�rsm�l n�r den lange tradisjonen med kvinnelige dykkere som familiens hovedfors�rger er en saga blott.

En times flytur fra Seoul,  85 km ut fra sydspissen av Koreas fastland,  ligger Jeju Island, 7,4 mil lang 3,4 mil tvers over. Hit gikk en tredagers tur etterf�lgende konferansen i Seoul, hvor jeg var eneste norske deltaker i en inernasjonal gruppe p� 11. �ya oppstod gjennom en vulkan som etter hvert dukket opp av havet og sluknet, siste utbrudd var p� 1000-tallet. Hovedvulkanens topp dominerer �ya og hever seg n�r 2000 m over havflaten, og er dermed ogs� Koreas h�yeste fjell. I tillegg er landskapet overstr�dd med st�rre og mindre sm�vulkanske topper som skaper variasjon i landskapet og et delvis kuppert terreng.

Den vulkanske grunnen preger ikke bare landskapet men ogs� kulturlandskapet p� mange m�ter, og dessuten den eldre byggeskikken, hvor husene er bygget av lavasten. Det subtropiske klimaet gir meget gode dyrkningsforhold for frukt og gr�nnsaker av mange slag. Store deler av arealet domineres av tr�r med sitrusfrukter, ikke minst tangeriner som det skal v�re over 100 slag av. Ogs� enkle drivhus av plast eller glassfiber finnes, angivelig for � f� en raskere modning og dermed spredning av sesongen. Men drivhusene er ofte utsatt for �deleggelse fra den kraftige vinden som stadig hjems�ker �ya. Store beitearealer gir ogs� grunnlag for hesteavl og kvegdrift.

I �stligere deler av �ya kunne man se st�rre og mindre �krer eller jordlapper omkranset av steingjerder bygget opp av den vulkanske stenen, og ettersom jordene l� som vannrette speil, avtegnet de seg som et m�nster i ulike h�yder eller terrasser, hvor steingjerdene delvis kunne gi noe ly for vinden. Hele �ya er som en stor svamp pga den vulkanske stenen som magasinerer regnvannet.

Her og der kunne man midt ute i �keren se en gressbevokset haug, innrammet av samme type murer med lavasten. Av og til fantes der ogs� en slags stenfigur. Det var graver som man alts� kunne legge slik ute p� egen jord, og jeg mintes ”Den gode jord” og mine egne indre bilder av bonden som gikk over sine jorder og plukket ut plassen hvor han selv skulle begraves blant sine forfedre.

Men tilbake til de kvinnelige dykkerne, som jeg f�rst m�tte i Jeju-do Folklore and History Museum som �pnet i 1984. Et flott moderne museum, men med bygningen dekket av det tradisjonelle materialet, lavasten. En stor monter blant presentasjonen av tradisjonelle leveveier som jordbruk, jakt, etc, er viet de kvinnelige dykkerne og deres sanking av sj�mat som en av de tradisjonelle m�ter � skape et levebr�d p�. Med  enkle redskaper  som en lang krok eller en slags b�yet kniv med litt lengere skaft, og enkel klesdrakt, hentet de opp en fangst som ofte utgjorde hovedgrunnlaget for familiens fors�rgelse.

Dag to gikk til de sydligere deler av �ya, og her like ved en fiskehavn hvor en stor moderne fiskefl�te l� inne, var det at jeg igjen fikk syn p� de kvinnelige dykkerne, men denne gangen ”live”.

til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2004