  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Reiseskildringer fra Korea Seoul i oktober 2004, selvsagt var det ingen ruiner, men en storby, og lite som tilsynelatende minnet om tidlige tiders okkupasjon eller en krig, som brutalt delte landet og splittet opp familier. Og, jeg tar meg selv p� fersken i � se etter bygninger som overlevde b�de Japanere og Amerikanere! Det som var der f�r det nye, moderne og postkrigs Korea. Jeg krymper meg, er jeg den franske journalisten? Istedenfor �stens mytiske hus og vakre hageanlegg var det h�yhus og brede gater! I anledning Generalkonferansen for ICOM 2004 ble utstillingen Beloved Geumgangsan vist p� Nasjonalmuseet for kunst i Seoul. Geumgangsan er et fjellomr�de, som ligger p� nord�stkysten i provinsen Gangwon-do. En gang var dette grensen mellom kongerikene Goguryeo og Silla (57 BC – 668 AD), og etter delingen av landet i 1953 ble omr�det en del av Nord-Korea. For kort tid tilbake ble det �pnet for turistturer til Geumgangsan. Dette skapte et vel av f�lelser, s�rlig fra s�rkoreanere. En av reaksjonene var ganske enkel. N�r folk ikke f�r reise for � bes�ke slektningene og hjemplassene sine, hvorfor skal de da reise til et fjell? Kim Yoon-soo, direkt�r ved Nasjonalmuseet for samtidskunst skriver at reaksjonene ogs� kom fordi fjellet har en spesiell betydning, i form av et sjelelig hjem for det koreaske folk. Utstillingen om det h�yt elskede Geumgangsan som oversatt betyr Diamantfjellet, ble laget b�de for � vise verden dette fantastiske fjellet og elvene, men ogs� for � peke p� de mange betydninger som fjellet har hatt og fortsatt har for Korea. Fjellomr�det i seg selv er karateristisk med sine klipper, stupbratte fjellsider og mange fossefall. I f�lge Taoismen var det et av tre fjell fra Gud, og et hellig fjell i Utopia. For Buddhismen var det et hellig omr�de der Dharmogata Bodhissattva hadde bolig. Konfutsianismen opph�yde det til et jordisk paradis, en kulinasjon p� naturgitt skj�nnhet. Blant de intellektuelle i Joseon perioden var fjellet b�de en inspirasjon og tjente som �ndelige retreat. I samme periode ble en ny retning introdusert fra vest, opplysningstidens rasjonelle og objektive observasjoner resulterte i naturvitenskaplige studier av fjellomr�det. Bruk og betydning gjenspeiles i de mange navn som fjellet har, navn som blant annet knytter seg til naturforhold, Taoisme og Buddhisme. Under tidligere dynastier dannet fjellet naturgitte landegrenser, og under Mongolenes innflytelse ble det bygget et tempel for hoffet. P� begynnelsen av 1900-tallet ble det et turistm�l, og under Japansk herred�mme ble fjellet et nasjonalsymbol og videreutviklet til turistattraksjon. P� slutten av 1900-tallet kom det som sagt igjen i fokus, da i forhold til diskusjonen rundt gjenforeningen av Nord- og S�r-Korea. Utstillingen om Geumgangsan er f�rst og fremt en kunstutstilling med billedkunst. Samtidig favner den bredere med en presentasjon av reiseskildringer b�de av Koreanske og utenlandske forfattere, vitenskapelige skrifter og religi�s litteratur. Dette viser bredden i litteratur om Geumgangsan, men sier ogs� noe om den symbolske betydningen av omr�det. I billedkunsten finnes en lang og uavbrutt tradisjon med motiver hentet fra fjellomr�det, der tradisjonell Koreansk landskapsmaleri m�ter en moderne vestlig tradisjon. Med tiltakende turisme ble dette ogs� gitt ut som rikt illustrerte reiselivsskildringer. To viktige kunstverk er Geumgangsan Ten-fold Screen av kunstneren Hwang Sung-ha og Samseonam Rocks av Kim In-sik. Kunstverkene viser panoramaer over Geumgangsan, men med et vestlig influert perspektiv og chiaroscuro, samtidig som de holdes innefor en realistisk monoton og maskinlignende tegneteknikk. En teknikk som har lange tradisjoner i koreansk billedkunst. En rekke kunstnere bes�kte i denne perioden Geumgangsan, og hentet sine motiver derfra. Etter delingen av landet oppstod det en ny tradisjon i forhold til omr�det. Flere kunstnere laget motiver over tema fra Geumgangsan, men n� var det som minner og fortellinger om tidligere tider og dr�mmen om � reise tilbake. Geumgangsan ble n� et symbol p� hjemstedet og familien de hadde mistet. Det er p� bakgrunn av dette vi kan forst� reaksjonene til folk i S�r-Korea. Istedenfor � f� lov til � komme hjem fikk de symbolet p� hjemstedet og det de mistet som ventegave p� gjenforeningen! Og, hvordan gikk det med den franske journalisten i Beirut? Det vet jeg ikke, og ikke er det s�rlig viktig heller. For 30 �r siden var det menneskene i Beirut som var viktig. I Korea 2004 er det viktig at familiemedlemmer blir gjenforent med eller uten Geumgangsan. Litteratur: Yang Jongsung, Cultural Protection Policy in Korea: Intangible Cultrual Properties and Living National Treasures, Seoul 2003 Beloved Geumgagnsan, National Musum of Contemporary Art, Korea, 2004 Artists on Journey, Seuol National University Museum, 2004 Age of Philosophy and Aesthetics, National Museum of Contemporary Art, Korea, 2002 Edward W. Said, Orientalismen, Oslo 2001 ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2004 |
|
||
|
|
|
|
|