Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
  
 

 

REISERAPPORT


Leif Pareli, Norsk Folkemuseum


Sjamanisme i Sameland og Korea:
Immateriell og materiell kulturarv i fortid og n�tid


Fordi �rets ICOM-konferanse dreide seg om immateriell kulturarv (intangible heritage), valgte jeg � ta opp et tema med b�de immaterielle og materielle aspekter. Sami Shamanism: From Prohibition and Persecution to Symbol of National Identity. Presentasjonen trakk opp det historiske rammeverket – hvordan samene ble trukket inn under nabostatenes herred�mme og p�tvunget deres religion – og gjennomgikk kort kildematerialet om samenes gamle tro: For det f�rste beretningene til de misjon�rene som p� 1700-tallet gikk s� iherdig inn for � utrydde denne troen, og for det andre de fysiske levninger, s�rlig de omkring �tti runebommene (sjamantrommene) som er bevart i forskjellige europeiske museer. Deretter sp�rsm�let om hvor mye av f�rkristne trosforestillinger som kan ha overlevd i det skjulte, og hvordan samisk religion n� blir trukket frem av ny-sjamanister, som organiserer trommereiser og s�ker kontakt med de �ndelige krefter i naturen. Konklusjonen var at den forestillingsverden som slike aktiviteter bygger p� neppe har s�rlig stor utbredelse, mens derimot de materielle levningene, og da s�rlig sjamantrommene, har f�tt stor symbolverdi og p� mange m�ter st�r som ikoner for samisk kulturreising og politisk aktivisme i dag.
 


N�r jeg valgte sjamanisme som tema var det ikke minst fordi konferansen fant sted i Korea, et land der sjamanismen er levende den dag i dag. Faktisk blir den ofte fremhevet som noe s�rpreget for koreansk kultur. Det fikk vi flere eksempler p� i l�pet av dagene i Seoul og p� den etterf�lgende rundreisen som var organisert av komiteen for etnografiske museer, ICME. Allerede andre dag av konferansen, der ICME hadde et spesialprogram p� Koreas Nasjonale Folkemuseum, fikk vi se utdrag av en dokumentarfilm om koreanske sjamaner av i dag. Det finnes to typer sjamaner: de arvelige, som alts� selv er barn av en sjaman (dvs. d�tre – i Korea er det nesten alltid kvinner som er mudang, alts� sjaman), og de som er blitt sjamaner ut fra personlige egenskaper, som sannsigere og formidlere til det hinsidige. I Folkemuseets film m�tte vi flere arve-sjamaner, som ble intervjuet og dessuten filmet under forskjellige seanser.
          To dager senere, som avslutning p� en by-ekskursjon i Seoul, der vi blant annet ble vist rundt i det gigantiske og super-avanserte, men enn� uferdige Nasjonalmuseet (prislapp: 20 milliarder kroner), endte vi p� The Asian Traditional Arts Festival, som hadde sjamanisme som hovedtema. Her skulle det i l�pet av et tredagers program delta sjamaner fra en rekke land i �st-Asia – vi rakk � f� med oss den koreanske delen og litt av den japanske, f�r vi m�tte videre. Seansen var uttrykksfull og dramatisk, med dansere i vakre drakter og en mudang som hvirvlet rundt i ekstase, dro store kniver over kroppen, og tilslutt klatret opp i et stillas der hun vinket velsignelser utover publikum – en nesten surrealistisk kontrast til det kj�lig-rasjonelle supermuseet vi hadde sett et par timer tidligere.
 


Et tredje m�te med den koreanske sjamanismen fikk vi under ICMEs todagers ekskursjon rundt i landet etter at konferansen var over. Her ble vi i en liten landsby invitert inn p� en g�rdsplass der det ble arrangert en seanse, visstnok til �re for oss utenlandske gjester, men ogs� med mange koreanere som tilskuere. Det var ogs� her et stort oppbud av menn og kvinner i tradisjonelle kl�r, som oppf�rte en dramatisk forestilling vi fikk forklart bare bruddstykker av. En av de sentrale personene var en mor som gr�t utr�stelig over sin d�de datter – men da forestillingen var over, slo stemningen raskt over i lattermild dans, der s� vel de opptredende som landsbyfolkene og de tilreisende kastet seg uti, f�r vi m�tte videre. Det hele ga en forvirrende f�lelse av � ha sett noe som delvis virket autentisk og ekte, delvis ga inntrykk av organisert teater, en slags offisiell ”folklore”. Men kanskje er det ikke s� stor motsetning i dette? Man l�ses lett av egne forestillinger, men i koreansk praksis g�r kanskje det teatralske og det ”autentiske” sammen p� m�ter som er uvant for oss? Igjen en p�minnelse om at koreansk kultur byr p� meget som er sv�rt ulikt det man kjenner fra f�r. En tilreisende trenger mer tid for � forst� enn bare noen minutters glimt av noe som er s� fremmedartet.
 


Og hvor ble det s� av samene oppi det hele? Den samiske sjamanismen fortonet seg unektelig ganske fjern sett i forhold til koreanernes levende og uttrykksfulle tradisjoner. Men i diskusjonen etter mitt foredrag p� konferansen tok en av de afrikanske deltakerne opp parallellene mellom kolonitidens religi�se undertrykkelse p� hans eget kontinent og det som her hadde foreg�tt p� europeisk jord. Hvem kan tale samenes sak i sp�rsm�l som gjelder dokumentasjon og revitalisering av gamle tradisjoner? Da var det godt � kunne svare at det i dag, blant de mange kunst- og kulturaktivitetene som finnes i det samiske samfunn, ogs� er en rekke museer, og at disse museene har sin egen organisasjon, ja til og med var lederen for denne organisasjonen faktisk til stede blant oss i salen – da var det mange i forsamlingen som sperret �ynene opp! Flere stilte seg da ogs� i k� etterp� for � f� tak i den lille brosjyren fra Samisk Museumslag som var produsert for anledningen.
 
Urfolk har hittil v�rt lite synlige i det internasjonale museumsbildet – forst�elig nok, ut fra b�de politiske og ressursmessige forhold. De kontaktene som ble knyttet p� denne konferansen kan bli begynnelsen p� et nettverk, der urfolksmuseer kan utveksle erfaringer og utforme felles strategier. Det er oppgaver nok � gripe fatt i – b�de n�r det gjelder materiell og immateriell kulturarv.

Den som er interessert kan lese mer om Samisk Museumslag p� www.samimuseums.no. Flere bilder fra konferansen og ICME-turen kan sees p� http://home.online.no/~pareli.






Bilde: Leder i Samisk Museumslag, Sigrun Rasmussen fra Savio-museet i Kirkenes, og Rongsenla Marsosang fra Tribal Art and Textile Museum Society i Nagaland. Nagaland ligger lengst nord�st i India, p� grensen til Myanmar/Burma, og omfatter en rekke ulike stammefolk som skiller seg sterkt fra indisk hovedkultur. Bildet er tatt under konferansens avslutningsfest, og Rongsenla har nettopp vunnet aftenens draktkonkurranse.

▲ til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2004