Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
 

 

REISERAPPORT


Paal Mork, Norsk Folkemuseum, Formann i ICOM-MPR


Kimchi og andre retter p� museum

Rapport fra ICOMs Generalkonferanse 1. – 8. oktober, Seoul, Korea


Solen glimter i glassfasadene langs den endel�se rekken med skyskrapere i Yeongdongdaero gate. P� fortauene en tett str�m av m�rke dresser og dokumentmapper. En usynlig linje midt i fortauet skiller de som g�r i motsatt retning. Koreanerne g�r effektivt og systematisk, de fleste forsvinner ned i undergrunnen til Samseong Station, World Trade Center. Seoul er nesten som en kopi av Tokyo – men ikke helt. K�ene er ikke like presist linjerette, og gatene er ikke fullt s� renskurte. Men det er helt tydelig hva som er forbildet.

Vi beveger oss inn i sm�gatene. Bak 30 etasjer med glass og st�l ligger mindre bygninger rikt dekorert med neonskilter i grelle farger. Her finner vi restaurantene og barene. Det er vanskelig � si hva som er hva, for alt er skrevet med koreanske skrifttegn. Endelig et skilt med latinske bokstaver – ”Good Restaurant”. Innenfor m� vi ta av oss skoene, slik er skikken. Bordene er bare 25 – 30 cm h�ye, og vi f�r sm� puter til � sitte p� – rett p� gulvet. Koreanerne rundt oss gliser bredt n�r vi setter oss ned. De vet, like godt som oss, at etter en halv time i lotusstilling vil bena v�re verke som om de var flettet med en skrutvinge. Om en time vil de v�re fullstendig uten f�lelse, og vi vil v�re ute av stand til � reise oss.
 

Skiltet utenfor var det eneste engelske innslag. Vi m� peke, vinke og tegne for � bestille mat. Formann i Norsk ICOM greier faktisk � tegne til seg en gaffel, mens vi andre sitter der med spisepinner. Og s� kommer maten. F�rst kommer en kar med gl�dende kull som han heller ned i et hull i bordet. Ikke for � vekke v�re allerede sovende ben, men for � grille kj�tt. S� kommer kelnerne med selve nasjonalretten – Kimchi. Kimchi er fermenterte gr�nnsaker, k�l, reddiker, chili, hvitl�k osv. Lagt ned i lake og tilsatt krydder. Retten serveres i ulike blandinger til nesten alle m�ltider. Man spiser direkte fra de felles bollene med spisepinner av rustfritt st�l (disse er mye glattere enn de av tre, s� v�r forsiktig).

Tradisjonen med kimchi g�r helt tilbake til forhistorisk tid. Hver familie har gjerne sin egen oppskrift. Blandingen ble lagt i leirkrukker, som ble gravd ned i jorden. Gr�nnsaksblandingen syrnet, men r�tnet ikke. Dette var en konserveringsmetode som reddet familien frem til neste innh�sting. I dag kan man kj�pe ferdig kimchi i kj�ledisken. ”Vi lager ikke lenger v�r egen”, fortalte min koreanske kontaktperson Hanhee Cho meg, ”for i dag bor koreanerne i leiligheter og har ikke noe sted � grave ned leirkrukkene”. Tradisjonen tas vare p� og formidles av Kimchi Field Museum i underetasjen av COEX konferanse og messesenter. Denne utstillingen ble laget i forbindelse med ICOMs generalkonferanse og gir en fyldig innf�ring i kimchiens historie og tradisjoner. Her kan man f� innblikk i et stykke av Koreas ”Intangible heritage”, eller immaterielle kultur.
 

Intangible heritage var temaet for �rets ICOM generalkonferanse i Seoul. Fokus var rettet mot bevaring av den immaterielle kulturarven. For mens museene kan bruke gjenstander som ugjendrivelige bevis p� materiell kultur, er immaterielle verdier, som for eksempel mattradisjoner, langt vanskeligere � konservere. ”Mat er kanskje det mest immaterielle kulturfenomen som finnes”, sa nyvalgt medlem i Executive Council, Per Rekdal. Man kan sylte og salte kimchien s� mye man vil, men tradisjonene m� holdes i hevd for � bli beh�rig bevart.

N�r ICOMs generalkonferanse har intangible heritage eller immateriell kulturarv som tema, er dette et signal om at museene har en mer omfattende oppgave enn den tradisjonelle objektorienterte formidlingen. Kunnskap om tradisjoner er vanskelig � overf�re gjennom en ren gjenstandsbasert utstilling. En mer effektiv, og ikke minst mer opplevelsesorientert overf�ring er gjennom ut�velse av tradisjonene, for eksempel gjennom dans, h�ndverk eller matlaging.

 
Blant annet kan museene tjene som arenaer for bevaring av mattradisjoner. Formidling av mattradisjoner kan ogs� bidra til museets promoteringsvirksomhet. Dette var temaet for den italienske sosiologen Romina Mancusos innlegg under ICOM-MPRs seminar under generalkonferansen. Mancuso foreleser museumskommunikasjon ved universitetet i Palermo, og har ogs� skrevet kokeb�ker for barn. ICOM-MPR er den internasjonale komiteen for markedsf�ring og kommunikasjonsvirksomhet ved museene.

Det italienske kj�kken, ja for s� vidt kj�kkener over hele verden har alltid v�rt m�teplasser, fastsl�r Mancuso. Et sted der gamle og unge har m�ttes, lekt, blitt forelsket og konversert. Her har den kulturelle identiteten blitt formet og videref�rt. Tradisjonene tilknyttet kokekunsten har blitt f�rt videre til neste generasjon, ikke ved bevisst oppl�ring, men som en del av livet p� kj�kkenet.

Hvis man kunne overf�re denne m�teplassfunksjonen til museet, ville dette b�de kunne bli en formidling av ”intangible heritage” i form av mattradisjoner, og ikke minst ogs� god markedsf�ring. Mat og matlaging er sv�rt popul�rt for tiden. Ved � fokusere p� temaet mat og matlaging vil museer kunne utnytte denne populariteten. Sp�rsm�let er bare hvordan man skal gj�re det p� best mulige m�te. Jeg forestiller meg motsetningene der man i den ene ytterkant m�ter den livl�se formidling av mat, slik vi kjenner den fra utallige museumsutstillinger. Innt�rkede gr�trester st�pt i keramikk skal gi et inntrykk av noe spiselig, men bidrar bare enda sterkere til bildet av museet som st�vete og d�dt. Den andre ytterligheten er alle tekniske konservatorers skrekk, kjendiskokken som fyller museet med organisk materiale og hakker gr�nnsaker s� gr�nnsaksaften spruter p� de unike gjenstandene.

Romina Mancuso samlet 9-12 �r gamle skolelever i det arkeologiske museet i Agrigento for � feire den internasjonale museumsdagen 18. mai. Elevene deltok i en workshop der de fikk l�re om middelhavsomr�denes mattradisjoner. Workshopen bestod av praktisk matlaging med hjelp fra b�de arkeologisk og kulinarisk ekspertise. P� denne m�ten fikk barna innf�ring i historien, samtidig som levende tradisjoner ble videref�rt til nye generasjoner.

Formidling av mattradisjoner har ogs� blitt en publikumsvinner her hjemme. Lefsene p� Folkemuseet er i ferd med � bli et av museets varemerker, og ved friluftsmuseer over hele landet bakes, stekes og brygges det. I tillegg har museers serveringstilbud f�tt et oppsving over hele verden. Restauranten ved Boston Museum of Fine Arts regnes som byens beste. Pascal p� Nasjonalmuseet for Kunst i Oslo holder uts�kt h�y kvalitet.

Sett fra et objektorientert perspektiv, er mat og mattradisjoner vanskelig � bevare. De m� holdes i hevd og ut�ves. Jeg har fors�kt � belyse hvordan dette kan gj�res ved � ta mattradisjoner og matlaging inn i museet. I tillegg er mat et popul�rt tema for tiden. Gjennom fokus p� god mat og formidling av mattradisjoner, vil museet ogs� kunne f� en ikke ubetydelig promotioneffekt.

til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2004