REISERAPPORT

 

 

Gerd Woll, Munchmuseet

 

 

Artist’s colonies and artist’s travels

 

ICFA Helsinki 24.—27.september 2003

 

 

Kunstnerhjemmet som elfenbenst�rn

 

�rets tema, “Artist’s colonies and artist’s travels”, var i utgangspunkt noks� vidt og ble gitt en romslig tolkning av b�de arrang�rer og foredragsholdere. Museumsbes�k og ekskursjoner bygde likevel godt opp under temaet omkring kunstnerkolonier og de lokale arrang�rene hadde i tillegg valgt � legge fokus p� private samlinger og kunstnerhjem i Helsinki og omegn. Utstillingene i de store kunstmuseene, Ateneum og Kiasma var det opp til deltakerne � bes�ke p� egen h�nd, men konferansen bes�kte Sinebrychoff Art Museum og Villa Gyllenberg hvis samlinger fortsatt er beholdt i samlernes opprinnelige hjem. I tillegg fikk vi se NORDEAs imponerende kunstsamling som ikke er tilgjengelig for det vanlige publikum. Hjemmet som ramme rundt kunstverkene kom enda tydeligere fram i ekskursjonen til kunstnerkolonien ved Tuusula-sj�en, ca. en times kj�ring fra Helsinki. P� denne m�ten ble det en god sammenheng mellom de steder vi bes�kte og flere av innleggene p� konferansen.

 

ICFA i Villa Gyllenberg

 

Innleggene viste kanskje mindre spredning enn temaet kunne �pne for, men med mange interessante vinklinger. �rsakene til reisene – eller for den saks skyld en problematisering av begrepet ”kunstnerkoloni” - kom man ikke s� mye inn p�, men det ble presentert flere interessante eksempler.

 

Birgitta Sandstr�m tok for seg Anders Zorns reiser over store deler av verden i forbindelse med oppdrag, utstillinger og avkopling. Zorn var ogs� en ivrig samler av antikviteter og kunst, og l�rte seg etter hvert en imponerende mengde spr�k. Hva denne intense reisevirksomheten hadde � si for hans egen kunstneriske virksomhet kom Sandstr�m mindre inn p�. Zorns reiser brakte ham i mange tilfelle i kontakt med andre kunstnere, men i det store og hele sto hans reisevirksomhet i motsetning til de kunstnere som reiste ut og slo seg ned i mer og mindre organiserte ”kunstnerkolonier”. Som for eksempel de mange skotske malerne som slo seg ned i Roma i annen halvdel av 1700-tallet. De studerte og arbeidet der, og hadde sine oppdragsgivere blant velst�ende skotske katolikker. Stephen Lloyd fra Scottish National Portrait Gallery i Edinburgh ga en inng�ende studie av Archibald Skirving, en av malerne fra dette milj�et.

 

Barbara Jaki fra Slovenia, hadde tatt for seg en gruppe kunstnere som hadde sl�tt seg ned i Paris p� 1880-tallet, og delte losji, atelier og modeller. De hadde ikke noe felles program, men var sterkt influert av franske salong-naturalister som L�on Lhermitte og Jules Bastien-Lepage. Deres stil og uttrykksform var ikke spesielt forskjellig fra de andre europeiske kunstnerne som arbeidet innenfor en slik internasjonal stil, og dermed fikk ogs� deres malerier et klart fellespreg. Andrej Smrekar presenterte en gruppe slovenske malere som i perioden 1903-06 utviklet en noks� spesiell form for sein-impresjonisme.

 

Blant innleggene var Laura Gutman-Hanhivaaras et av de mest interessante, ikke minst som en opptakt til ekskursjonen til Tuusula-sj�en der flere finske kunstnere slo seg ned rundt 1900.

 

Gutman-Hanhivaaras grunnleggende problemstilling var om det fantes noe som kunne kalles symbolistisk arkitektur. Hun hadde heftet seg ved at flere symbolistiske kunstneres hus viste mange interessante trekk i s� m�te. Flere av dem bygde og innredet sine egne hus for � tjene som templer for kunsten. For � kunne lytte til indre stemmer og dyrke sin sjel trengtes det stillhet og ro – noe man vanskelig kunne finne i moderne storbyer. Disse kunstnerhusene ble derfor oftest lagt utenfor byene, gjerne omgitt av vakker natur, tilbaketrukket og preget av stillhet. Stillhet og isolasjon fra omverdenen var et gjennomgangstema i de aller fleste, og i et av de hus hun presenterte i sitt innlegg var vinduene plassert s� h�yt p� veggen at man ikke kunne se rett ut, men bare opp mot himmelen! Huset ble p� denne m�ten en effektiv beskyttelse mot all p�virkning utenfra.

 

I den finske kunstnerkolonien rundt Tuusula-sj�en, var ogs� flere av husene bygd eller designet av kunstnerne selv, og her levde de godt skjermet fra lokalmilj�et. Omr�det rundt Tuusula var slett ingen villmark, men oppdyrket bondeland, og de lokale b�ndene betraktet nok ogs� disse innflyttede kunstnerne med atskillig skepsis.

 

H�stdag ved Tuusula-sj�en

 

Finske kunstnere som Pekka Halonen, Axel Gall�n og Eero J�rnefelt hadde mot slutten av 1800-tallet utviklet et meget n�rt vennskap i Paris, der finnene stort sett hadde holdt seg for seg selv. Dette samholdet ble enda tettere som f�lge av den politiske situasjonen i Finland p� 1890-tallet da russiske nasjonalister fors�kte � oppheve finsk selvstyre. Kunstnerne gikk aktivt inn i kampen for finsk kultur og finsk selvstendighet ved � framheve Finlands nasjonale identitet. Om sommeren i Finland dro de p� utflukter �stover til Karelen for � utforske det opprinnelige finske i folket s� vel som i naturen og den gamle kulturen. De bestemte seg for � forlate Paris for godt, og finne et sted i hjemlandet der de kunne sl� seg ned og skape sin kunst i fred og ro.

 

Gall�n fant sitt sted langt unna, men Eero J�rnefelt, Pekka Halonen og hans svoger Jean Sibelius, bosatte seg i Tuusula i slutten av 1890-tallet. Husene de bygde var kunstverk i seg selv, omhyggelig uttenkt til � fylle sin funksjon som uttrykk for finsk nasjonalromantikk like vel som estetiske bygningskonstruksjoner med praktiske l�sninger for arbeidsrom og storfamiliehus. Det store t�mmerhuset som rommet Halonens bolig og atelier, ”Halosenniemi” er spesielt imponerende. Han b�de tegnet og bygde det selv, av enorme t�mmerstokker som ble fraktet lange veier. Vinduene i dette huset er spesielt gjennomtenkt. Etter Halonens mening skulle hvert vindu v�re som et maleri p� veggen – og slik kunne det sannelig fortone seg en vakker h�stdag i oktober. Men dette var et resultat av meget omhyggelig planlegging. Halonen fant �nskestedet for sitt hus om vinteren, da han streifet p� ski over sj�en. Det ligger p� en skogkledd odde og gjennom vinduene ser man ikke ett eneste jorde eller en eneste bondeg�rd. Bare vakre tr�r, knauser og sj�. Illusjonen er med andre ord fullkommen, og tilsvarer langt p� vei noe av det samme som de symbolistiske husene som Gutman-Hanhivaara hadde omtalt i sitt innlegg.

 

Halosenniemi

 

Alle familiene var barnrike, og de organiserte derfor selv undervisning av barna, slik at de fikk den oppl�ring foreldrene fant passende. Mens mennene laget kunst og musikk, jobbet konene med dyrking av gr�nnsaker og alt som trengtes for � holde de store husene i orden – og � holde barna unna n�r fedrene arbeidet. Det ble sagt om Sibelius’ fire d�tre at de aldri fikk spille p� piano hjemme n�r faren var til stede – han m�tte ha absolutt stillhet n�r han arbeidet. Men de kunne benytte anledningen n�r han var ute, eller de kunne g� over til Halonen som ogs� hadde et piano i atelieret, og spille der.

 

Kunstnerne skapte p� denne m�ten en ramme om sin kunst og sitt liv, som til tross for deres store engasjement for Finlands sak, isolerte dem fra deres egen samtid og deres omgivelser. Om mulig enda sterkere virker dette i dag, idet husene er omgjort til museer, og dermed virkelig har blitt tidl�se. Ett unntak var imidlertid Eero J�rnefelts hjem som fortsatt er i familiens eie, uten at dette ga huset noe mindre ”musealt” preg. Kunstnerens barnebarn og hans kone som bor der i dag hadde beholdt det aller meste uforandret. Noen forsiktige moderniseringer kunne man finne i de fleste av disse kunstnerhjemmene som jo alle hadde v�rt bebodd i en �rrekke, men det var forbausende diskret gjort.

 

For � vri litt p� et kjent engelsk utsagn om at ”My home is my castle” – kunne man si at for disse kunstnerne ble hjemmet i sannhet ogs� deres elfenbenst�rn.

 

 

Tilbake til reiserapporter 2003