REISERAPPORT
 

Corinna Weinheimer, Ringve Museum

 

Etter den sure svie kommer den s�te kl�e?

 

CIMCIM i Storbritannia 2003

 

 

Noen husker kanskje min innberetning fra forrige �rs CIMCIM-konferanse, som ikke var udelt positiv. Det er desto hyggeligere � rapportere fra �rets m�te som fant sted i Storbritannia. Tema var organologi i ordets videste forstand og handlet i mindre grad om museumsfaglige meningsutvekslinger. Grunnen til dette var at konferansen ble arrangert som et felles m�te mellom AMIS (American Musical Instrument Society), Galpin Society og CIMCIM. Ved siden av foredrag om ulike musikkinstrumenter, fikk deltagerne anledning til � bli kjent med noen av Storbritannias viktigste instrumentsamlingener, b�de offentlige og private, i alt tolv steder. I denne rapporten kommer jeg til � konsentrere meg om de offentlige samlingene og � omtale dem ut fra mitt st�sted som teknisk konservator.

 

I l�pet av en uke forflyttet vi oss fra Oxford der konferansen startet, til London, og endte opp i Edinburgh. Disse tre byene rommer de mest kjente musikkinstrumentsamlingene og utstillingene i riket, alle sv�rt forskjellige fra hverandre.

 

Oxford: Her �nsker jeg spesielt � nevne Pitt Rivers Museum og Ashmolean Museum.

Pitt Rivers Museum ble �pnet i 1884, basert p� en privatsamling etter Lt. General Pitt Rivers. Dette er et tradisjonelt ”etnografisk” museum der ”alt” finnes og er utstilt p� rad og rekke. Museet har ogs� en stor samling musikkinstrumenter fra hele verden. Opphavsmannen selv har merket mange av gjenstandene med sm� h�ndtegnede etiketter som forteller hva tingene heter og hvordan de brukes. Men som s� ofte i slike enorme samlinger, er det ikke lett � holde oversikten. Derfor har man i ”musikkgalleriet” p�begynt et prosjekt der alle gjenstander m�les og registreres p� nytt. Informasjonen blir overf�rt i en PC (database) som er knyttet til et nettverk og finnes tilgjengelig i hele utstillingen. Museet benytter seg av et Filemaker Pro-system og ved s�k p� hva som for eksempel fantes i skuff nr. 52, kom det opp et �yeblikkelig svar. Programmet var imponerende lett � bruke og informasjonen vil i tillegg bli tilgjengelig p� internet om ikke s� lenge.

 

The Hill Room i Ashmolean Museum er en sl�ende kontrast til mangfoldet og antallet gjenstander i det foreg�ende. Dette er en meget vakker utstilling med et f�tall uts�kte gjenstander. Hovedattraksjonen er en av Stradivaris mest ber�mte fioliner, omtalt som ”Le Messie”, hvis alder og ekthet beskjeftiger dendrokronologer og organologer over hele verden. En av konservatorene var til stede og fortalte om de ulike analyser som er blitt foretatt og hvilke resultat man er kommet fram til. Ved en s� ber�mt gjenstand st�r ofte s� stor prestisje p� spill at det dessverre kan tilsl�re de oppsiktsvekkende resultater en slik analyse kan gi.

 

London: Her finnes de samlinger som enhver ansatt i et musikkmuseum alltid har �nsket � se: Royal College of Music; Victoria and Albert Museum; Royal Academy of Music med York/Gate-samlingen, samt utenfor sentrum, Horniman Museum.

 

Royal College of Music er en universitetssamling og for tiden stengt pga. en total sanering og oppgradering. Utstillingsmessig f�les den ogs� noe utdatert. Gjenstandene i utstillingen blir hovedsakelig brukt som undervisningsmateriale der studenter f�r oppl�ring i eldre spillepraksis p� tasteinstrumentene.

 

Royal Academy of Music er ogs� en universitetssamling, men av mindre omfang enn den ovenfor nevnte. Instrumentene er utstilt over tre etasjer. I andre etasje finnes fire Stradivari-fioliner i hver sin monter bak sikkerhetsglass (at h�yt vurderte instrument stilles ut bak skuddsikkert glass, ble allerede fortalt av foredragsholderne fra Library Congress i Washington).

 

I Horniman Museum er alle gjenstander bak glass. Denne utstillingen �pnet h�sten 2002 og kan kanskje betegnes som et h�ydepunkt blant de steder vi til da hadde bes�kt. Utstillingen tar for seg musikkliv og klassisk organologi ut fra flere ulike aspekter. Film, projisert direkte p� monterglasset formidler gjenstandenes historie. Ogs� musikeren blir satt i fokus, noe man ikke ser s� ofte i musikkmuseer. Gjenstandene er montert i montre som strekker seg fra gulv til tak. I samtaler med konservator kom det tydelig fram at det er sv�rt forskjellige oppfatninger om fordelen ved en slik utstilling. Fra et estetisk synspunkt er den overveldende og vakker � se p�, men fra et praktisk st�sted er den derimot ikke like overbevisende. Bes�kende kan knapt se eller studere de �verste gjenstandene, for ikke � snakke om � lese etikettene. Glassveggene er store og vanskelig � h�ndtere, noe som betyr at renhold i montrene er en vanskelig oppgave.

 

Edinburgh: Her bes�kte vi to store samlinger: Edinburgh University Collection of Historic Musical Instruments og Russel Collection for Historic Keybord Instruments. Begge er godt kjent i fagkretser, men er kanskje de som mest lider under underbemanning og pengemangel. Begge samlingene har sv�rt reduserte �pningstider og mye av arbeidet er faktisk basert p� innsatsen fra museumsvenner og frivillige. Allikevel ser man framskritt i samlingene og kanskje representerte det var f�rst nevnte museet den mest gledelige overraskelsen for meg med mine konservatorsbriller p�.

 

Det ble tydelig ved alle bes�kene at det har

skjedd mye gledelig i l�pet av de siste �rene n�r det gjelder montering av gjenstander. Den "hengte fiolin" er heldigvis p� vei ut av museene. Derfor m� jeg kanskje bestille en ny tegning fra Harald Kryvi i Bergen. Han laget denne illustrasjonen for 3 �r siden

til et foredrag om montering av gjenstander som jeg holdt under ICOM-konferansen i Barcelona.

 

 

Tilbake til reiserapporter 2003