REISERAPPORT

 

 

Torill Th�mt, Valdres Folkemuseum

 

 

ICR �rsm�te 2003 i Merida, Mexico

 

 

I flere �r har ICR arbeidet med et prosjekt som skulle gi gode retningslinjer for museumsdrift – ”Guidelines to improve museums quality and standards: Proceedings of an ICR Project 1999-2002”. Det har v�rt en interessant oppgave, men tung � f�lge opp over lenger tid med foredrag, arbeidsgrupper og museumsanalyser. Det var derfor en lettelse n�r vi n� i �r skulle g� over til et mer ”vanlig” opplegg med foredrag og presentasjoner rundt et valgt tema. Og det var et tema som skulle v�re enkelt � forholde seg til: ”Museer og regional utvikling”. Ideen fra styrets side var � sette fokus p� den rolle museene spiller i sitt lokalsamfunn – et regionalt lokalsamfunn. Selvsagt ville det v�re et visst sprik fra land til land om hvor lokalt et slikt omr�de er: i Argentina har vi en kollega med en region der utstrekninga er som fra Barcelona til Helsinki (eller omtrent hele Norge). Andre har museer med sv�rt sm� ansvarsomr�der – og innfallsvinkelen blir dermed noks� ulike om enn tanken vil v�re den samme.

 

Men det skulle vise seg at v�r plan var altfor enkel og bl��yd. Ettersom konferansen i �r var lagt til Mexico (Merida p� Yucatan) betydde det deltakelse fra flere land i Mellom- og S�r-Amerika, og det resulterte i markerte forskjeller mellom oppfatningen av hvordan oppgaven skulle l�ses. Undertegnete og en del kolleger s� det som sin oppgave � se p� museets arbeid i dagens situasjon – s�rlig med bakgrunn i v�r nordiske innsats i samtidsdokumentasjon og bruk av gamle h�ndverk i en moderne verden. Generelt virker det ogs� som vi konsentrerer oss mer om mennesket og deres liv enn vanlig er andre steder. Men p� den andre siden av skalaen satt s�rlig s�r-amerikanere med et intenst behov for � g� inn p� strukturen i sitt museumsvesen. Det var derfor to vidt forskjellige museumsverdener som m�ttes, og det var ikke alltid like vellykket. Typisk var det ogs� at de nordiske innleggene var av et langt mer praktisk slag enn de fleste andre. En ting som ble helt klart var at vi for fremtiden m� definere v�re tema n�yere og g� helt konkret inn p� hva vi �nsker at innleggene skal ta opp. Og det er allerede gjort for generalforsamlings�ret i Seoul!

 

For undertegnetes del gikk oppgaven ut p� � orientere om et prosjekt som omhandlet turismens innvirkning p� tradisjonelle kulturuttrykk og lokalbefolkningens standpunkter og medvirkning til moderne utvikling. Det var tydelig at hele v�r nordiske holdning med � g� inn i samtidens problemstillinger er banebrytende for mange kolleger. Ikke desto mindre fikk jeg mange positive tilbakemeldinger. Ikke minst for den for oss selvsagte innstilling at museene m� virke for lokalbefolkningen og menneskers forhold i dag ble lagt merke til – noe ogs� kollega Roy la vekt p�!

 

Jeg har i ettertid en litt usikker holdning til hva vi oppn�dde med �rets konferanse. Som vanlig var det vel helst samtalene utenom foredragssalen som var mest nyttige – men jeg sitter igjen med lite inntrykk av mexicanske regionale museer  - bortsett fra Yucatans arkeologiske museum og dets praktfulle utstillinger av mayaenes kunst og kultur. Dette var i sterk kontrast til fjor�rets intense gjennomgang av ulike kroatiske regionmuseer.

 

Et annet problem som ogs� stadig viser seg er mangelen p� framm�te. ICR’s �rskonferanse var ogs� for 10 �r siden i Mexico – i det samme omr�det. Den gang det 50-60 deltakere, b�de fra amerikanske land, Europa, Midt-�sten og Asia. I �r var det bare halvparten – og stort sett fra Mellom- og S�r-Amerika og Europa. Dette er en utvikling til ettertanke, og den g�r igjen i flere faggrupper (og jeg tror det har kommet mange nye kolleger til siden den gang som ikke har opplevet Mexico f�r!). Jeg tror ikke hele forklaringen ligger i 11. september, selv om den hendelsen sikkert har spilt inn de senere �rene. For 10 �r siden var vi mange deltakere fra Norge og Norden, denne gangen bare en h�ndfull, og det burde ikke v�re fordi Norden best�r av fattige land. Kanskje er det for mye � ha m�ter hvert �r? I alle fall p� verdensbasis. Kanskje skulle vi ha m�ter regionsvis noen �r og samm�ter andre �r? I alle fall er v�re m�ter dominert av europeere, dermed blir ogs� langt de fleste konferansene lagt til Europa. Og dermed er vi inne i en vond sirkel som er vanskelig � bryte – ikke under noen omstendigheter blir den brutt f�r andre land og verdensdeler kommer sterkere med i internasjonale museumskonferanser.

 

Tilbake til reiserapporter 2003