ICOMs hjemmeside - Tone C. Simensen 2003

Den �rlige konferansen for ICME (International Committee of Ethnographic Museums) var i �r arrangert av Astra-museet i Sibiu i Transylvania. Astra er et museumskompleks best�ende av er en sammenslutning av fire museer og flere kunstgallerier. Til sammen er det 200 ansatte ved Astra-komplekset. I Sibiu, som har ca 200 000 innbyggere er det 17 museer.

“Cultural Traditions in Danger of Disappearing in Contemporary Society A Challenge for Museums”

En temmelig heftig diskusjon om museers ansvar for � bevare kulturtradisjoner, ved et av ICME-m�tene i Barcelona i 2001, var utgangspunktet for �rets konferansetema. P� bakgrunn av denne diskusjonene tok direkt�ren ved Astra-museet i Sibiu, Romania; Dr. Bukur utfordringen med � v�re vertskap og arrang�r for �rets konferanse. Ved m�tet i Barcelona uttrykte Dr. Bukur en temmelig steil og kritisk holdning mot innflytelse fra vest og fra moderne fenomener som kan virke truende p� eksisterende tradisjonelle kultur-uttrykk, spesielt innenfor h�ndverk og kunsth�ndverk. Dette ble im�teg�tt av flere representanter fra antropologiske milj�er i vesten, som argumenterte for at tradisjon er et dynamisk begrep, tradisjoner er i stadig endring og konstrueres i en jevn dialog med eksisterende og nye elementer. I 2001 fant direkt�ren for Astra museet dette synet temmelig provoserende og han uttrykte stor bekymring for at ungdommen i Romania var uinteressert i � tilegne seg tradisjonelle h�ndverksteknikker – og led under vestlig p�virkning. Dette var en spesielt stor bekymring etter revolusjonen i 1989 og �pningen av landet i retning av vestlig kapitalisme.

I sin innledningstale, og i ulike innlegg gjennom ved �rets konferanse, uttrykker Dr. Bukur at han har erkjent at tradisjoner holdes levende ogs� ved innflytelse utenfra og at kulturelle uttrykk er en del av den globale kulturarven, at teknikker og m�nstre, ornamentikk, spr�klige fenomener mm. vandrer og tar opp i seg nye elementer ettersom kontakter oppst�r gjennom migrasjoner, reiser og moderne media og kommunikasjonsformer.

Konferanse-programmet er dominert av innlegg fra vertslandet, og de fleste legger fram prosjekter initiert av museene for � l�re opp og � opprettholde levende h�ndverkstradisjoner innenfor tekstil, keramikk, treskj�ring etc. Hva kan gj�res for � �ke inntektene fra turismen, og hvilke negative og positive konsekvenser har turisme p� tradisjoner og ferdigheter innefor materiell kultur som vises og praktiseres i museene? Fra vertslandet er den dominerende holdningen at det er museenes oppgave � utdanne befolkningen og � stimulere dem til � verdsette og � vedlikeholde h�ndverk og tradisjonelle feiringer gjennom �ret.

Gjennom samtaler med ansatte ved spesielt Astra-museet forst�r jeg at det drives en utstrakt innsamlingsvirksomhet gjennom intervjuer og innsamling av data fra den levende bondekulturen i Transylvania. Her finnes folk som for en stor del fremdeles lever av landbruk, lager sine egne redskaper og opprettholder de gamle m�tene og innrede husene sine p�, og dekorere til de ulike �rstidene. Dette er en rik kilde for frilandsmuseene, de lokale etnografiske museene, som har det som sin hovedoppgave � bevare og � formidle den s�regne, lokale levem�ten.

Begrepet etnografi benyttes i Romania som betegnelsen av metoden for � innhente empirien om den lokale levem�ten. B�de gjenstander og tekster er kildematerialet. Etnografene beskjeftiger seg hovedsakelig med de litt foreldede kulturfenomener, i temmelig nostalgiske former formidles det tidligere samfunnet som opprinnelig og tradisjonelt – den rene og pure rumenske kultur.[1] Etnografien forst�es hovedsakelig som begrepet for metoden som benyttes for � innhente informasjonen som danner grunnlaget for etnologien. Etnologi forst�es som etnologien i Romania – slik den lokale og nasjonale materielle kulturen fremst�r, hvordan den fremstilles og brukes. B�de materiell og spirituell praksis, muntlige tradisjoner, magi og myter har sin plass innenfor etnologien. If�lge mine kilder ved Astra-museet har sammenlignende analyser ingen stor plass innenfor etnografi eller etnologi slik begrepene benyttes i rumensk fagtradisjon.

Ved innf�ringsseminaret i antropologi ved universitetet i Sibiu undervises det i klassiske studier av ”primitive” samfunn, slektskapssystemer og om levem�ter i andre, fremmede kulturer. I det pensumet som er lagt opp innenfor antropologi legges det vekt p� � sammenligne ”de andre sine” praksiser med rumensk liv. If�lge Doris Lousie Vasilesc, som er ansatt ved Astra-museet og underviser i antropologi ved universitetet i Sibiu, benyttes aldri antropologisk metode p� det moderne, urbane samfunn.

En hel rekke unge mennesker, hovedsakelig kvinner i begynnelsen av 20 �rene, er tilstede som observat�rer p� konferansen, og jeg antar at de er studenter. Da jeg sp�r dem om dette viser det seg at alle sammen er ansatt som museologer ved Astra- museet, og er ferdig utdannet innen etnografi, etnologi og historie. Jeg blir interessert i dette p�fallende fenomenet og foretar et intervju med en av dem: Doris Louise Vasilescu.

Doris er 25 �r og utdannet ved universitetet i Sibiu, hvor hun har tatt en grad i historie samt at hun har tatt en mastergrad i Social Sciences ved Universitetet i Rennes i Frankrike. Hun arbeider fulltid ved Astra-museet, hvor hun har v�rt ansatt i en 100% stilling i to �r. Hun har spesialisert seg p� tekstiler fra Murmush omr�det i Transylvania. Jeg sp�r hvorfor det er s� p�fallende mange unge mennesker ansatt ved museet, og om mitt inntrykk av dette stemmer? Jo, det er 200 ansatte ved museet og det er sv�rt f� av dem som er over 30 �r, i hennes avdeling er den eldste ansatte faktisk 30 �r. Dette er ogs� tilfelle ved mange andre avdelinger ved museet. Doris valgte � jobbe ved museet fordi hun egentlig vil v�re tilknyttet universitetet og � holde forelesninger og seminarer der. Ansettelse ved museet er den eneste m�ten for nyutdannede � f� deltidsengasjementer ved universitetet. Det er heller ikke mulig � f� jobb som l�rer i grunn eller videreg�ende skole som nyutdannet akademiker. Doris liker best arbeidet ved Universitetet i Sibiu, og �nsker en karriere som universitetsl�rer. Hun forteller at de ikke problematiserer fremstillingen av ”de andre”, eller knytter antropologien til museumsvirksomheten.

Fordelen ved � jobbe ved museet er at det er bedre tid til studier og faglig fordypning i vinterhalv�ret. Gjennom sommerhalv�ret er det sv�rt h�y aktivitet ved Astra-museet. De bruker en kalender som viser alle de tradisjonelle helligdager og fester, og holder liv i disse tradisjonen ved � markere dem som aktivitetsdager og markedsdager ved museet. Museologenes arbeid best�r mye i � organisere festene og markedsdagene i sommerhalv�ret. Det kan v�re opptil 200 kunsth�ndverkere som deltar ved markedsdagene og museologene m� kvalitetssikre arbeidet og produktene som tilbys, registrere deltakerne og s�rge for at arrangementene gjennomf�res p� beste m�te.

Museuologene arrangerer hvert �r flere olympiader for skolebarn i Transylvania. Dette er ferdighets-og kunnskapskonkurranser for barn og ungdom mellom 6 og 17 �r. De dyktigste elevene blir valgt ut fra hver skole, deretter kommer de til Astra-museet for � utf�re sine h�ndverk i den sentrale olympiadefinalen. Museologene fungerer som en jury for de arbeidene barna utf�rer i l�pet av de dagene de er ved Astra-museet. Ikonmaling er et eksempel p� en gren det konkurreres i. Deltakernes arbeid blir n�ye vurdert gjennom hele prosessen og museuologene kontrollerer at de holder seg til tradisjonelle teknikker for � fremstille ikonene. Glassmaleri er en ikonteknikk som er sv�rt mye benyttet.

De mange unge ansatte ved Astra-museet legger ned mye arbeid i � opprettholde de tradisjonelle arrangementene og stimulere til videref�ring av h�ndverksteknikker i den lokale tradisjon. Men, det er tydelig at dette er oppgaver de blir p�lagt � gjennomf�re og det er �penbart en sunn ut�lmodighet tilstede. De �nsker � f� st�rre innflytelse p� hvordan museumsvirksomheten gjennomf�res, og har egne utstillingideer. Det er allikevel vanskelig � f� noen av museuologene til � uttrykke konkrete forslag til � vektlegge andre deler av museumsvirksomheten. Jeg f�r ogs� et klart inntrykk av at de blir drevet meget hardt slik at det er lite overskudd til � konkretisere egne ideer til utstillinger og aktiviteter.

Astra-museet fremst�r som et ”m�nsterbruk”, plettfritt og rent, og i de vakre omgivelsene er det en perle av et friluftsmuseum med 130 trebygninger. Allikevel blir det spennende � se om alle de unge ansatte etter hvert klarer � markere seg med sine ideer og � p�virke utstillingene i nye retninger.

Selvom direkt�ren uttrykker en forst�else for at tradisjoner er et dynamisk begrep er mitt inntrykk at det kan vare en god stund f�r dette kan manifestere seg i endring av museumsvirksomheten ved Astra.

[1] Erlend Hvoslef, deltaker p� konferansen vil g� n�rmere inn p� de ulike etniske gruppene i omr�det og saksernes enorme betydning for � prege den karakteristiske byggeskikk og tekstilh�ndverk i omr�det, i sin rapport til norsk ICOM.