|
REISERAPPORT |
|
Gerd Aarsland Rosander
VLADIMIRS DR�MMER
REFERAT FRA ICLM-M�TET I RUSSLAND 10.-16. SEPTEMBER 2003 I MOSKVA OG YASNAYA POLYANA
Dypt inne i Skogen , ”ved siden av stien hvor den r�de kjeppen er gjemt”, ble Leo Tolstoy begravet i sin egen jord p� Yasnaya Polyana, slik han selv hadde foreskrevet. Tolstoy var et ti-�r tidligere blitt utst�tt av kirken, og kunne derfor ikke begraves i innviet jord. En enkel gressdekket, opph�yet rektangul�r form, lik gravene p� kirkeg�rden ved St. Nicolas kirken, hvor s� mange fra Tolstoys slekt gjennom flere �rhundrer ligger begravet. Intet monument, intet navn, men p� gresset innenfor det lave gjerdet mot stien har bes�kende lagt ned blomster i �rb�dighet og beundring for denne en av Russlands gjennom tidene st�rste diktere. Atmosf�ren er ladet, enkelheten og stillheten griper en.
Nettopp her p� den adelige slektens store gods gjennom flere generasjoner, Yasnaya Polyana, ble Leo Tolstoy f�dt for n�yaktig 175 �r siden, i 1828, samme �r som Henrik Ibsen. Han d�de i 1910, samme �r som Bj�rnstjerne Bj�rnson d�de. Etter en �ndelig krise, hvor Tolstoy fors�kte � finne en mening med sitt liv, kom han frem til en l�re hvor evangelienes enkle moralbud sto sentralt og alle dogmer ble forkastet. Han, som selv var greve, forfektet det enkle liv og det naturlige menneske, noe som gjennom hans senere forfatterskap bragte ham i opposisjon til Tsard�mmmet og i konflikt med kirken, og til hans utst�telse av den ortodokse kirke.
|
|
|
|
N� sitter igjen en Tolstoy, en direkte etterkommer etter en av Leos s�nner, som sjef for den store eiendommen og virksomheten, ”The Leo Tolstoy State Museum and Nature Preserve ”Yasnaya Polyana” ” i Tula guvernementet. Da Vladimir Tolstoy for 10 �r siden, bare 34 �r gammel og utdannet journalist, ble tilbudt stillingen som generaldirekt�r for den omfattende virksomheten, fikk han h�re at han hadde tre ting imot seg: 1. han var en Tolstoy, noe som dog ogs� kunne v�re en fordel; 2. han var altfor ung til � inneha en s� viktig stilling, noe som dog ville rette p� seg med �rene; og 3. han hadde ingen erfaring med eller kunnskap om litter�re museer. Derfor ble han p�lagt � arbeide n�rmere et �r i Departementet som hadde ansvar for museene for � ”l�re seg faget” s� og si.
Og Vladimir har ikke skuffet. Han har vist seg verdig den tillit han ble vist ved ansettelsen. Full av smittende ungdommelig entusiasme og p�gangsmot, og med en helt usedvanlig karismatisk utstr�ling, i jeans og vindjakke, oppleves han som et friskt pust i den ellers s� aldersstegne og litt korrekt antrukne gruppe av museumssjefer man har blitt vant til � assosiere med s� mange russiske museer. Et generasjonsskifte er p� vei. Med stolthet, vennlighet og varme f�rte han oss omkring til de ulike deler av virksomheten, og delte med oss dr�mmer og planer for fremtidig utvikling og muligheter.
Allerede i 1920-�rene ble Yasnaya Polyana et statlig museum, med den priviligerte posisjon dette inneb�rer ogs� i dag. N� bes�kes eiendommen av ca. 200.000 i �ret, mens bare en mindre andel, ca. 30.000, etter en bevisst politikk for � begrense slitasjen, f�r komme inn i hovedbygningen, Leo Tolstoys hjem. Her st�r alt slik det gjorde den gang Tolstoy levet. Alle gjenstander som finnes her er originale, intet er lagt til. Her bodde familien lenge �ret rundt, deretter om sommeren mens barna hadde behov for h�yere utdannelse i Moskva, hvor vinterhjemmet ogs� er bevart som museum.
Da tyske tropper under 2. verdenskrig n�dde frem til Yasnaya Polyana, var allerede alt som fantes i hjemmet pakket bort i store jernbanevogner og sendt avg�rde til Sibir. Det fortelles at folk fra landsbyen Yasnaya Polyana forhindret at tyskerne brente ned huset. Etter krigen ble hjemmet restaurert og alt satt tilbake p� sin opprinnelige plass. Det fantes b�de fotografier som kunne vise hvordan det hadde sett ut, og mennesker som fremdeles levet og kunne fortelle.
|
|
|
|
Da Vladimir kom til stillingen, hadde institusjonen bortimot 100 ansatte. I dag 10 �r etter er det n�r 600. Dette omfatter b�de driften av eiendommen med senere tilkomne avdelinger og vitenskapelige stillinger. I en av bygningene p� omr�det, The Kouzminsky House, som tidligere huset en skole for landsbyens barn som Leo Tolstoy selv �pnet, arrangeres det n� utstillinger. I Leo Tolstoys �nd, med ”frihet og kj�rlighet” som ledesnor har Vladimir f�tt igang en barnehage som ledes av hans hustru, i landsbyen. Her g�r barn fra landsbyen og barn av de ansatte p� museet sammen. Dr�mmen er � f� starte en skole ogs�.
I ”Volkonsky House” p� eiendommen finnes bl.a. foredragssal med moderne teknisk utstyr.
I stallen st�r 30 hester, b�de for � bevare tradisjonen, men ogs� bl.a. til bruk i ulike arrangementer for publikum.
For publikum arrangeres foruten omvisninger, en rekke tradisjonelle fester gjennom �ret, med opptog osv., skiftende utstillinger, konserter og teaterforestillinger.
Men det arrangeres ogs� vitenskapelige konferanser, seminarer etc. og leirer for �kologiske og regionale studier. Nylig var det avholdt et internasjonalt forfatterm�te her.
Ellers er landsbyen utenfor portene til Tolstoys eiendom sterkt preget av det samme som man ser i de fleste landsbyer vi passerte, fraflytting og mye forfall, fattigdom, men ogs� enkelte hus som skiller seg ut og preges av en ny optimisme.
Men institusjonen Yasnaya Polyana har ogs� p�tatt seg ansvar i tillegg til den opprinnelige eiendommen. Inne i byen Tule, er to eldre og bevaringsverdige bygninger som var i langt fremskredet forfall, vakkert restaurert il�pet av de siste 4-5 �rene. Bygningene huser i dag museets tekniske avdeling for trykksaker av forskjellig slag, suvenirbutikk og bokhandel (dessverre bare med russiske b�ker) foruten turistkontoret, Agency of Cultural Tourism Tolstoy – Yasnaya Polyana, som har kontakter med hele verden og organiserer turer og arrangementer knyttet til museet og dets arbeidsomr�de.
Vi ble ogs� vist en video om, if�lge Vladimir, ”hvordan enkelte av mine medarbeidere ser fremtiden”. Her s� man for seg en enorm utvikling med bl.a. planer for overnattingssteder av alle kategorier fra de enkleste til de mest luksuri�se, fasiliteteter for rekreasjon innenfor en rekke typer sport etc. etc. Eiendommen har uten tvil et meget stort potensiale, som etter hvert som forskjellige ideer utvikles, vil sette Yasnaya Polyana enn� sterkere p� kartet, og dessuten kunne gi b�de inntekter og nye arbeidsplasser.
Vladimir dr�mmer ogs� om � skape et stort friluftsmuseum av en hel landsby som tidligere var et administrativt sete. Her var en gang alle samfunnsskikt representert, noe som enn� avspeiler seg i bygningsmassen. Utallige tomme hus i forfall grinte mot oss fra store deler av landsbyen. Hotell London kunne enn� skimtes i slitte bokstaver p� et hus ved torvet. Det m� v�re lenge siden det var i bruk eller bebodd. Da vi kom holdt de siste handlerne p� � pakke sammen p� plassen utenfor kirken. P� den andre siden av torvet l� et fordums herskapshus, man kunne enn� se de fine detaljene i fasaden. St�rst problem var det, if�lge Vladimir, med de hus som ingen lenger eide. Det var et kjempebyr�krati man m�tte igjennom for at museet skulle f� eiendomsretten. For et av de st�rre husene hadde dette lykkes, og museet hadde som f�rste ledd i en rehabilitering, satt opp et h�yt og tett gjerde for � skjerme huset mot ytterligere plyndring, noe som tydeligvis var blitt flere av de store og en gang s� vakre herskapshusene til del. Alt som kunne brukes var forlengst fjernet. Vi gikk en lang runde i landsbyen, et og annet hus var enn� bebodd. Veiene var lerete og hullete, men her og der fantes rester av fin gammel brolegging. N� var det en nesten d�d by, deprimerende � ferdes i og sikkert ogs� � bo i. Men Vladimir s� mulighetene. Et friluftsmuseum p� original rot hvor hvert hus l� der det alltid hadde ligget, og hvor alle samfunnslag og institusjoner var representert gjennom husenes st�rrelse, materialer og utforming. En landsby fra en forgangen tid som tross alt, var enest�ende inntakt fordi utviklingen hadde g�tt den forbi. Oppgaven er s� enorm at det nesten er ufattelig at noen har mot til � gi seg i kast med den. Det skal bli spennende � se om og hvordan man har lykkes n�r en ny ti-�rsperiode har passert.
Fra Moskva kom ICLM medlemmene med et museumstog av eldre �rgang, som regelmessig trafikkerte strekningen til jernbanestasjonen Yasnaya Polyana, en ca. tre timers reise, 14 – 15 mil syd for Moskva. Ogs� jernbanestasjonen var pusset opp og fremsto n� slik den var i Leo Tolstoys dager. I et av rommene var det til og med laget en utstilling om Tolstoy og jernbanen. Han d�de jo p� en jernbanestasjon da han gammel og syk hadde gitt seg iveg fra Yasnaya Polyana.
Hvordan skal s� den videre omfattende utvikling finansieres? Yasnaya Polyana er et av de topp priviligerte statsmuseer, og driften gir naturligvis ogs� inntekter. Sponsorer er heller ikke noe problem, if�lge Vladimir. De st�r i k�, men han p�peker at det gjelder � velge slik at museet hele tiden har kontrollen.
|
