Per B. Rekdal, Universitetets Kulturhistoriske Museer, styreleder ICME

Gr�nn krokodille i bonderomantisk landskap

ICME 25–30.9 2003 i Sibiu, Romania

Den gr�nne Mercedesen snor seg rundt p� friluftsmuseets smale veier. Regnet b�tter ned. Hver gang bilen n�rmer seg et hus, kommer en eldre mann eller kvinne ut. De tar av seg lua og lar seg regne ned mens de ser avventende bort mot bilen. Mercedesen er en noe nedslitt luksusdoning fra tidlig 80-tall. Inni sitter museets direkt�r Corneliu Bucur og legger ut om sin h�yst forst�elige stolthet mens jeg ved siden av strever med � holde meg alert i forhold til en fransk jeg aldri har v�rt noen mester i.

Senere l�rer jeg at Mercedesen kalles Krokodillen. ”Se, den har tenner” sier de museumsansatte og peker p� grillen, ”og den biter!”. Dagen etter sier en sekret�r fra Kulturministeriet til meg: ”Alle sier at Corneliu er s� aggressiv, men han skaffer museet penger!” Et par dager deretter har jeg greid � f� folk til � skj�nne at jeg synes det vil v�re deilig � spasere en liten stund alene p� de idylliske museumsveiene og blir stoppet av en av de rumenske deltagerne fra et annet museum. ”Mellom deg og meg” sier han, ”den tradisjonelle rumenske bondekulturen er d�d. D�d! Den d�de for 40 �r siden. Ikke tro p� dem som sier noe annet!”

� v�re president (intet mindre i de internasjonale kretser) i en internasjonal ICOM-komit� gir innsikt i s� mangt og trening i � handtere mangt ogs�. Man venner seg fort til � bli b�de doktor og professor. Fordi det er best slik, b�de for meg og for de jeg bes�ker. Og � bli meget diplomatisk. Mange vil betro seg til meg, mange vil ha meg som alliert. Verten forventer at jeg skal skrive et pomp�st takkebrev der jeg fremhever den utrolige verdien hans institusjon representerer for nasjonen s� vel som internasjonalt. Og selvf�lgelig skal han f� det. Det skulle bare mangle.

Min vertsdirekt�r er nok ikke elsket av sine ansatte, men han skaffer penger, ikke minst til stillinger, og til et imponerende aktivitetsniv�. Han er politiker i et samfunn som praktiserer det han kaller ”un capitalism sauvage”. P� mange m�ter er det denne kapitalismen som var s� inderlig �nsket, som er grunnen til at vi holder v�r �rskonferanse akkurat her, om ”cultural tradtions in danger of disappearing in contemporary society”. Ikke akkurat noe originalt tema, men meget aktuelt i Romania.

Mange har sagt at Romania inntil nylig var som et eneste stort folkemuseum ute p� landsbygda. Ikke fordi de kommunistiske makthaverne ville det slik, men fordi de var s� utrolig ineffektive i sin modernisering. I 1989 ble eneherskeren og hans kone skutt og kapitalismen gjorde sitt inntog. Hittil har resultatet bl.a. v�rt �kende fattigdom p� landsbygda og gamle fargerike tradisjoner som forsvinner med ekspressfart.

Konferansens rumenske deltagere er delt i to. P� den ene siden de som – i likhet med v�r vert – mener at de gamle tradisjoner stadig lever og at det representerer selve basisen i nasjonens identitet. Uten dem, ingen nasjon. En foredragsholder fremhever bonden som den sanne helten i kampen for � bevare de tradisjonelle rumenske r�tter. P� den andre siden de som mener at disse tradisjonene er p� vei ut, at de blir til museumskulisser. Oppe i dette vekker Leif Parelis beskrivelse av � gjenskape en pakistansk leilighet fra i dag p� Norsk folkemuseum, begeistring – i begge leirer. Alle ser det lekne og spennende i � gj�re noe s�nt.

Diskusjonene l�per friskt og fritt gjennom hele konferansen, med ivrig deltagelse b�de fra rumenere og deltagere fra andre deler av verden. Slike debattrunder er velsignede stunder.

Personlig har jeg problemer med � se poenget i � kalle noe levende eller d�dt. Helt klart er de rumenske bondetradisjonene i ferd med � bli marginalisert. Draktene er i beste fall i ferd med � bli til bunader. H�ndverkere lager tradisjonelt utseende nye produkter med nye funksjoner. Dette er jo velkjent fra mange land, men siden denne marginaliseringen er s� fersk, oppleves den av mange som dramatisk. Uansett kan en kontinuitet lett beskrives om man s� �nsker: Det lever videre, p� andre m�ter, i en annen form, med en annen betydning. Men det er klart, om jeg absolutt m� velge har jeg nok mest til felles med de som ser dette som ”d�dt” og er i alle fall ikke enig med de som mener at dette er like levende og viktig som f�r. Spesielt den sterke nasjonalromantiske retorikken virker underlig pass� for en Vesteuropeer som la den lignende situasjonen bak seg for hundre �r siden.

De fleste innleggene dreier seg imidlertid om konkret kulturvernarbeid, oftest in situ i beundringsverdig samarbeid med lokalbefolkningen. Der er ingenting gammeldags, hverken i tenkem�te eller praksis her. Som en r�d tr�d g�r bekymringen over en landsbybefolkning som g�r fra fattigdom til enda mer ekstrem fattigdom. Under konferansen fremheves fra rumensk hold gang p� gang g�rdsturisme som bondesamfunnets og tradisjonenes redning. Og sant nok – den fordelaktige vekslingsraten for oss Vesteuropeere gj�r Romanias landsbygd til et nesten surrealistisk billig sted � v�re, med kultur- og naturskj�nnhet overalt, i alle fall i Transilvania – s� grunnlaget for turisme skulle v�re gunstig, s� lenge det varer.

Men sjefen for friluftsmuseet i Bran er skeptisk. Hans museum omfatter ogs� en ber�mt borg, angivelig Dracula’s. For � komme inn i hans museum m� man g� igjennom et stort og glorete turistmarked. Dessuten er det mest i �yenfallende i det man kj�rer inn i kn�ttlille Brans hovedgate et stort banner med teksten: ”Vampire Erotic Show. Strip Tease Club”. Han har liten tro p� at turismen kan redde gamle tradisjoner. Kanskje snarere tvert i mot.

Utenom Svartehavskysten er imidlertid Bran et av de f� stedene i Romania der man opplever masseturisme slik vi kjenner s� godt i Vesten. Muligens vil ikke turismen bli like fokusert p� enkeltsteder i andre deler av Transilvania. S�nn sett kan absolutt g�rdsturisme bli en positiv faktor, b�de n�r det gjelder � skaffe seg inntekt og � finne en bruk for gamle tradisjoner. Men det vil jo bli for de relativt f�, b�de hva ang�r antall g�rder og antall turister.

Til slutt – og selv om det ikke blir lest av dem det gjelder: Tusen takk til v�rt vertskap i Romania! De gjorde en str�lende jobb, b�de som arrang�rer av konferansen og i sitt daglige museumsliv. Jeg h�per de hadde like stort utbytte av v�rt bes�k som vi hadde av � bes�ke dem og at konferansen vil v�re noe som b�de de og vi kan bruke videre i fremtiden. Tusen takk!

Kaffepause under konferansen p� Astra-museet; til venstre museets direkt�r, dr. Bucur  

Tilbake til reiserapporter2003