|
REISERAPPORT |
|
Leif Pareli, Norsk Folkemuseum
Den vanskelige samtiden:
Museumsarbeid i det postdiktatoriske Romania
Noen inntrykk etter ICME-konferansen i Sibiu 26-30 september 2003
ICME, The International Committee of Museums of Ethnography – i denne sammenheng en betegnelse som ogs� dekker kulturhistoriske museer som Norsk Folkemuseum og for �vrig de fleste norske lokalmuseer – hadde som tema for �rets konferanse: Kulturtradisjoner i fare for � forsvinne – en utfordring for museene. Et tema som i verste fall kunne f�re til noe traust og forutsigbart, i beste fall til selvransaking og nytenkning. ICMEs president Per Rekdal hadde nok en bekymring for det f�rste i bakhodet da han kort f�r konferansen sendte ut en e-post der han oppfordret deltakerne til � komme med noe nytt og gjerne provoserende. Inspirert av denne oppfordringen forkastet jeg mitt planlagte foredrag om hvordan Norsk Folkemuseum p� femti- og sekstitallet bidro til � gjenopplive den samiske grenevevingen, og laget isteden en presentasjon av mitt nyeste utstillingsprosjekt, en pakistansk innvandrerfamilies hjem i Oslo av i dag. Denne utstillingen inng�r i en rekke utstillinger av hjem fra forskjellige milj�er og tidsperioder som Norsk Folkemuseum for tiden innreder i en byg�rd fra Wessels gate 15 i Oslo, museumsfaglig dokumentert og revet i 1999 og deretter gjenoppf�rt p� Folkemuseet. Med den pakistanske leiligheten har museet tatt opp to temaer som begge st�r h�yt oppe p� dagsordenen b�de ved dette museet og i mye av norsk kultur- og samfunnsdebatt i det hele: For det f�rste samtidsdokumentasjon, for det andre det flerkulturelle samfunn. Den gjenskapte treromsleiligheten fra en gr�being�rd p� Oslos �stkant er den f�rste permanente museumsutstillingen i Norge som henter tema fra den innvandringen det norske samfunn er s� opptatt av – og preget av – i v�r tid. (Mer om denne utstillingen og g�rden for �vrig er � lese p� museets hjemmeside www.norskfolkemuseum.no; se ogs� presseomtale fra �pningen tidligere i�r: http://www.aftenposten.no/kul_und/article.jhtml?articleID=567055)
|
|
|
I innvandrerleiligheten er kanskje ikke tradisjonsbevaringsaspektet like tydelig som n�r det gjelder grenevevingen, men p� den annen side er dette et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt helt annerledes enn det museer vanligvis driver p� med, og dermed gir det grunnlag for helt nye diskusjoner. Slik ble det ogs� her. For �vrig er det klart at innvandrernes liv i Norge har endret seg sterkt siden de f�rste pakistanerne kom til landet p� slutten av seksti-tallet, og det vil trolig endre seg enda mer etter hvert som nye generasjoner m� forene erfaringene fra oppvekst i Norge med forventninger og krav fra foreldregenerasjon og slekt i gamlelandet. Sett i et slikt perspektiv vil Folkemuseets innvandrerleilighet p� sikt kanskje vise seg � ha st�rre kulturbevaringspotensiale enn det som umiddelbart faller i �ynene i dag. Det var s�rlig de rumenske konferansedeltakerne som reagerte med undring p� Folkemuseets innvandrerhjem, og det var tydelig at dette var noe helt nytt for dem. Det var det nok ogs� for flere av de vesteuropeiske deltakerne, selv om iallfall noen kjente til andre prosjekter med innvandringstema – ett eksempel som ble trukket frem i den p�f�lgende diskusjonen var en utstilling kalt ”En kuffert full av h�p”, som nylig var blitt vist ved et museum i Tyskland. Fra m�teledelsen ble stilt det litt provokative sp�rsm�let: Kunne denne utstillingen v�rt laget i Romania? Svaret var en noks� unison hoderisting fra de rumenske deltakerne. Noen pekte p� at Romania, i motsetning til vesteuropeiske land, ikke har noen innvandring av betydning – derimot fins det store rumenske utvandrerkolonier i land som Italia, Spania og Tyskland, og noen mente det ville v�re verdifullt � dokumentere hvordan disse rumenerne i utlendighet lever. Til dette ble replisert at norske museer har tatt for seg ikke bare innvandrere men ogs� vanlige norske hjem, slik som i Maihaugens serie med hus fra etterkrigstiden. Jeg hadde ikke tatt med disse husene i min presentasjon, siden de falt p� siden av mitt tema, men de ville ha illustrert for rumenerne norske museers interesse for samtidsdokumentasjon ogs� utover det som gjelder innvandring. Uansett ble det heller ikke tid til � forf�lge den tr�den videre. Konferansen fortsatte, med presentasjoner som i all hovedsak dreide seg om tradisjoner mer eller mindre p� vei i glemmeboka. Det inntrykket ble ikke endret av alle de flinke ”museumsbarna” som under v�r omvisning satt s� veloppdragent og spant og vevde i hus etter hus i friluftsmuseet der konferansen ble holdt. Romania har rike tradisjoner i husflid, h�ndverk og folkekunst, og det � redde slike tradisjoner fra glemselen er selvsagt b�de legitimt og prisverdig.
|
|
|
Men jeg fikk etter hvert en f�lelse av at under de konkrete argumentene som ble fremhevet p� konferansen, om at et tiltak som det norske innvandringsprosjektet ikke passet for Romania, ligger der andre �rsaker til at dokumentasjon og formidling av samtiden ikke st�r p� dagsordenen for museene der i landet. Kanskje finner vi �rsakene vel s� mye i dypereliggende forhold i dagens – og g�rdagens – rumenske samfunn? Revolusjonen i 1989, som endte med ekteparet Ceausescus fluktfors�k, arrestasjon, summariske d�dsdom og uglamor�se henrettelse, satte en dramatisk sluttstrek for mer enn f�rti �rs jernhardt ”sosialistisk” diktatur. (Ikke at landet var noen demokratisk idyll f�r dette heller, det blir man sl�tt av n�r man leser rumensk historie fra mellomkrigstiden.) Grunnleggende politiske fri- og rettigheter var undertrykt, sensur og hemmelig politi hindret enhver opposisjon, og arrestasjoner og forsvinninger var dagligdagse hendelser. I tillegg kom at de materielle levek�rene var elendige, noe som fremdeles er synlig for eksempel i drabantbyenes tr�stesl�se boligblokker. Diktaturet virket selvsagt ogs� �deleggende p� mellommenneskelige forhold, ikke minst ved at store deler av befolkningen var makthavernes medl�pere, medarbeidere og spioner. Det h�rer med til historien at tiden etter revolusjonen har v�rt full av skuffelser, tilbakeslag og til dels forverring p� flere m�ter. Det har aldri kommet noe skikkelig oppgj�r med fortiden. De mange forhenv�rende spioner, angivere og torturister er hverken blitt fengslet eller straffet, og mange av de gamle maktstrukturene lever videre, bare med nye betegnelser og nye uniformer – faktisk er landets president i dag, Iliescu, den samme mannen som helt siden sekstitallet var Ceausescus kronprins og h�yre h�nd. Alt dette betyr at samtiden er et eneste stort minefelt � begi seg inn i, ogs� for museumsfolk som m�tte ha ideer og �nsker om � ta opp temaer i den retning. Det er uten tvil tryggere � holde seg til gamle jordbruksredskaper, tradisjonelle tekstilprodukter og folkedans enn � dokumentere folks dagligliv av i dag. At behandlingen av samtidige forhold er vanskelig for museene blir ogs� tydelig for meg under et par dagers opphold i Bucuresti etter at konferansen og den etterf�lgende ekskursjonen gjennom Transylvania er over. Etter et obligatorisk bes�k i byens hovedattraksjon, Ceausescus tolvetasjers ”Folkepalass” – visstnok verdens st�rste bygning nest etter Pentagon – vandrer jeg ut i denne fordums s� elegante storbyen for � f� noen glimt av gatelivet, menneskene og ikke minst museene. Det siste blir langt p� vei en �rkenvandring. Flere av museene er stengt – det gjelder for eksempel Museet for kunstsamlinger, et merkelig navn som skyldes at denne institusjonen i sin helhet best�r av samlinger av kunst og antikviteter beslaglagt fra privathjem i kommunistregimets tidlige periode. Kanskje ikke s� rart at de trenger litt reorganisering der i g�rden. Ogs� flere andre museer er stengt ”for oppussing”, men p� sp�rsm�l om n�r de skal �pne igjen f�r jeg bare hoderisting og avvisende gester til svar. Det nasjonale historiske museum er p� papiret �pent, men der er nesten ingenting � se – bare underetasjens skattkammer er tilgjengelig, med forhistoriske gullhjelmer og kong Carols klubbelignende septer fra 1940. I tillegg kan man se en serie gipsavst�pninger av Trajans�ylen i Roma – den dreier seg som kjent om keiserens erobring av Dacia, som omtrent tilsvarer det n�v�rende Romania, og har rimelig nok stor interesse p� grunn av sine mange avbildninger av livet p� de kanter for bortimot to tusen �r siden. Men s� er det slutt. Resten av museet er stengt – fordi bygningen m� rehabiliteres, f�r jeg h�re. Hvor lenge det skal vare, er tydeligvis helt i det bl�.
|
|
|
Bare ett sted finner jeg en liten p�minnelse om diktaturet, og paradoksalt nok er det i Museet for den rumenske bondekultur. Her, etter � ha arbeidet meg gjennom de obligatoriske hakker, greiper og vevstoler, og p� vei ned til kjelleretasjens toaletter, finner jeg p� de nederste trappetrinnene en serie Lenin-byster i all slags st�rrelser og materialer, og et par malerier av Stalin som v�kende landsfader. Rommet foran toalettene er oppbygd som en slags installasjon, formet som et alter omgitt av blomstervaser og r�kelseskar. Sammen med den heroiske Stalin henger en serie d�rlige oljemalerier av Romanias mange�rige kommunistdiktator, Gheorghiu-Dej, som kom til makten nettopp gjennom Stalins gunst. Hele rommet er dessuten tapetsert med gamle avissider, med overskrifter som hyller den store leder og regimets fortreffelighet i alminnelighet. Men sl�ende nok er det heller ikke her spor av etterf�lgeren, Nicolae Ceausescu. Er han fremdeles for n�r, og for farlig? Iallfall s� lenge hans h�yre h�nd den dag i dag igjen sitter i presidentpalasset? Jeg undrer meg ogs� over hvem som har laget denne merkelige lille markeringen av kommunismens storhetstid, og hva som er form�let med den. Hva er tanken bak den alter-lignende formen, og hvorfor p� dette bortgjemte stedet, og like ved toalettet? Er det et bevisst uttrykk for forakt, eller er det tvert imot noen som i sammenbitt lojalitet mot gamle idealer har klort seg fast i dette lille og uanselige kjellerrommet? P� veien ut pr�ver jeg � sp�rre damen i billettluken. Men hun bare vrir seg uvillig og svarer ikke. Det er vanskelig � avgj�re om det er fordi hun misliker temaet eller om det rett og slett bare skyldes manglende spr�kkunnskaper. Romania etterlater meg full av sp�rsm�l, og med f� svar. Kanskje tar jeg feil. Kanskje er rehabiliteringer og nyordninger bare helt legitime tiltak etter �rtiers sulteforing og forfall. Kanskje blir mine bange anelser en dag gjort til skamme av de hyggelige, vennlige og imponerende dyktige unge museumsarbeiderne jeg har truffet under konferansen noen dager tidligere. Kanskje er det f�rst n�r deres generasjon slipper til, at Romania kan gripe fatt i sin traumatiske samtidshistorie.
PS: Min styrekollega Paal Mork har etter � ha lest min tekst gjort meg oppmerksom p� at friluftsmuseet i Bucuresti, som jeg ikke rakk � bes�ke, var meget oppeg�ende da han bes�kte det for noen �r siden. Jeg iler derfor til med en presisering: Det var ikke mitt �nske � gi inntrykk av at det st�r d�rlig til med rumenske museer generelt. Tvert imot var jeg meget imponert over hvor str�kent det var p� friluftsmuseet i Sibiu, og jeg s� ogs� andre gode utstillinger og anlegg under v�r ekskursjon etter konferansen. Mine refleksjoner og mine sp�rsm�lstegn var rettet f�rst og fremst mot formidlingen – eller rettere sagt: mangelen p� formidling – av den problematiske samtiden. Selvsagt har Romania p� det omr�det flere skjeletter i skapet � hanskes med enn de fleste. Men jeg vil tro at samtidstemaene inneholder mye sprengstoff overalt, ogs� her hjemme p� bjerget. Hittil har vi beveget oss p� et forsiktig og noks� ukontroversielt plan, og stort sett unng�tt negativ kritikk. (se likevel angrepet p� undertegnede p� hjemmesiden til Nasjonalalliansen, http://nasjonalalliansen.no/modules.php?name=Sections&op=viewarticle&artid=18). Men det blir verre den dagen museene skal lage samtidsutstillinger som tar opp temaer som tvangsekteskap eller kj�nnslemlestelse. Kanskje velger vi heller � holde oss unna slike temaer – ikke fordi de ikke er viktige, men fordi de er s� kontroversielle? Trolig er det ikke bare rumenerne som kan ha vanskelige diskusjoner foran seg.
Noen lenker til rumenske museer:
http://www.sibiu.ro/en/astramuzeum.htm http://www.sibiu.ro/en/muzeuletnografie.htm http://www.romaniatourism.com/bucharest.html#attractions
|