REISERAPPORT

 

 

Toril Mugaas, Universitetets kulturhistoriske museer

 

�rsm�te ICAMT i Riga, Latvia

 

International committee for Architecture and Museum Techniques

   

 

ICAMT var invitert til � holde sitt �rsm�tet 2003 i Riga, med tema ”Museum for Town, Town for Museum”. Konferansen gikk over 8 dager med reiser i Latvia, Estland og Litauen. Felles for de tre Baltiske landene er at de alle har v�rt under fremmed okkupasjon, og at okkupasjonsmakten nylig hadde trukket seg ut. Kriger og skiftende autorit�re regimer hadde satt sine spor. Okkupasjonsmaktene hadde sanert bystr�k og f�rt opp bygninger uten forankring i den lokale kulturarven. I dagens Riga, i likhet med Tallinn og Vilnius, var det stor aktivitet knyttet til � det � slette noen spor og � rekonstruere andre, rehabilitere fors�mte bygninger og � bygge nytt som uttrykk for egne samtidige visjoner.

 

I utkanten av Tallinn kunne vi se konturene av et nytt museum for kunst, selv om det i �yeblikket mest er et kjempestort krater i kalkfjellet. En finsk arkitekt, Pekka Vapaavuori, vant den internasjonale konkurransen med prosjektet ”Circulos”. H�pet er � ferdigstille museet, som vil bli p� 18 145 m2, i 2005. Myndighetene sliter med �konomien og har i den anledning innf�rt en ny ”gamblingskatt” og h�per at museet etter hvert vil tilf�re Tallinn en tiln�rmet ”Bilbao-effekt”.

 

I Vilnius gikk vi, sammen ut�vende arkitekter, gjennom et gjenreisningsprosjekt presentert som ”Lower Castle”. Her skulle slottet, som hadde ligget i ruiner siden 1945, tilbakef�res til fordums storhet. Vilnius kom i 1994 p� UNESCOs World Heritage List. Byen lyste i duse, vakre farger og s� overm�te velstelt ut. Mye av patinaen var imidlertid borte og lokale arkitekter vi snakket med, var sterkt kritiske til behandlingen av fasadene.

 

Riga er b�de en storby, p� st�rrelse med Stockholm, med heftig jugendarkitektur og en Hansaby med r�tter i middelalderen. Der er f� museumsbygg, bare tre ble nevnt: Statens museum for kunst 1905, Krigsmuseet fra 1938 og Okkupasjonsmuseet fra 1970. Sistnevnte var inntil nylig propagandamuseum for den R�de arme. Det m� sies � v�re det mest kontroversielle, med sin meget brutale form, beliggende sentralt i den gamle bebyggelsen. �vrige museer var lokalisert il byg�rder, borger, slottsanlegg eller bondeg�rder.

 

Konferansens tema, ”Museum for Town, Town for Museum”, var relevant for meg. Som kjent er Historisk museum i Oslo (UKM) et urbant museum med byggeplaner. I lys dette s� jeg p� Statens museum for kunst i Riga, som ble bygget samtidig (1903-05) med Historisk museum i Oslo, og dets utbyggingsplaner.

 

Statens museum for kunst var Baltikums f�rste museumsbygg. I 1905 besto samlingen vesentlig av vesteuropeisk kunst. Men den nyopprettete latviske staten hadde behov for nasjonsbygging. Gjennom 20- og 30-�rene ble det derfor igangsatt en innsamling av latvisk kunst. Dette var 20 fruktbare �r, avbrutt av sovjetisk okkupasjon i 1940, da strategien ble lagt om til ogs� � omfatte russisk og sovjetisk kunst. Etterkrigstiden har v�rt meget komplisert, ikke bare ideologisk, men ogs� i forhold til bruk og vedlikehold av bygningen. I 1987 ble kunst fra annen halvdel av 20. �rhundre overf�rt til en annen bygning ”Arsenals” og i 1989 ble samlingen av dekorativ og anvendt kunst inkludert i det nyetablerte kunstindusrtrimuseet.

 

Til sammenlikning kan vi si at Historisk museum i Oslo har ”skallet av” sin vikingstid til Vikingskipshuset og sin norske etnografiske samling til Folkemuseet. Dette har medf�rt at begge museer, tross vekst i samlingene, fortsatt er i drift i sine gamle bygninger etter 100 �r, men st�r i dag over for forskjellige utfordringer. I 1966 konkluderte en teknisk kommisjon med at museet i Riga trengte umiddelbart vedlikehold og restaurering, men ingen ting ble gjort. P� samme tid ble HM i Oslo gjenstand for en omfattende ombygging og modernisering. Det har ikke akkurat v�rt problemfritt siden. HM leier i dag eksterne kontorplasser og magasiner. Museet strever med alt fra klimatisering i et gammelt bygg og plassproblemer til moderne museumsdrift.

 

Konklusjonen i Riga er at behovet for utvidelse, i tillegg til omfattende rehabilitering av bygningen og innf�ring av moderne teknologi, er n�dvendig. Det er planer om � ta i bruk loftarealer, installere heis og oppgradere museet med moderne fasiliteter, samt ta i bruk utearealer til parkering, vareleveranser, og public relation. Museets �nske om et tilbygg m�ter sterk motstand av milj�- og bevaringshensyn.

 

I Oslo er det tatt en annen beslutning. Etter flere runder med arkitektkonkurranser om utvidelser p� Tullinl�kka, har Universitetet valgt � satse p� nybygg, lokalisert til Bj�rvika, n�rmere bestemt til utkanten av Middelalderparken. N�yaktig hvor det nye UKM skal ligge har imidlertid her ogs� blitt gjenstand for protester, blant annet fra riksantikvaren.

 

I denne situasjonen er det viktig at UKM markerer seg og g�r inn i diskusjonen med en tydelig visjon om at de kvaliteter et nytt museumsbygg av de dimensjoner det her er snakk om, er sentralt for utvilklingen av bydelen. Etableringen av en ny offentlig tilgjengelig kulturinstitusjon av nasjonal betydning vil f� innvirkning p� omr�dets infrastruktur som boliger, kommunikasjon, teknologi, informasjon og arbeidsplasser. Museet vil bidra til �kt turisme og folkelig aktivitet, og innvirke p� etableringen av butikker og kafeer i n�romr�det.

 

Museumskonsulent Barry Lord viste i sitt foredrag, ”Museum and Urban Development” til hvordan museer �ker kvantiteten p� sentrumsaktiviteter og dermed ogs� kvaliteten. At mer aktivitet og flere gj�rem�l gj�r byen tryggere, at museer gir byen et ansikt, at museer blir et samlingspunkt ved at kurs og konferanser legges dit, osv. Museer kan bidra til sunnere byer ved � holde p� unge familier og bidra til at eldre blir boende og tar byen i bruk, ogs� etter at barna har flyttet ut. ”For cities it is not ”less is more”, but “more is more” and cultural institutions are key to building a ”more is more” environment.”

 

Tilbake til reiserapporter 2003