Paal Mork, Norsk Folkemuseum, formann i ICOM-MPR

Museer og globalisering  

CIMUSET, MPR og ICTOP i Ljubljana, Slovenia 12. - 17. september 2003

I tr�d med ICOM-sekretariatets �nske om st�rre felles aktivitet og samarbeid mellom komiteene, samlet tre komiteer seg til en felles konferanse i Ljubljana i Slovenia i midten av september. Under slike felles m�ter kan man kan f� faglige innspill fra ulike omr�der og bygge nettverk ogs� utenfor de fagomr�der man omg�s til vanlig. I Ljubljana m�ttes Cimuset, (komiteen for Science & Technology), MPR (komiteen for marketing & public relations) og ICTOP (komiteen for training of personnel). Blant talerne under �pningen var b�de ICOMs president, Jacques Perot, og den slovenske kulturministeren, Andreja Rihter. Sistnevnte fordi det slovenske kulturdepartementet var en viktig bidragsyter til konferansen.

Et hovedtema for ICOM-MPR under konferansen var globaliseringens innflytelse p� museenes kommunikasjonsvirksomhet. Det falt naturlig � snakke om globalisering nettopp i Slovenia. Det lille landet midt mellom �st og vest har tatt opp kulturuttrykk fra mange steder. Og landets begrensede st�rrelse gj�r at man kan rekke over ganske mye p� en dag. Vi reiste fra de nordvestlige alpene, som minnet om �sterrike til den korte kystlinjen med italienskinspirerte havnebyer. Selv veiskiltene var p� italiensk. I �st minner det flate jordbrukslandskapet mer om Ungarn og hovedstaden Ljubljana har klare fellestrekk med andre vakre storbyer i Europa. Og konferansesenteret der m�tene ble holdt sendte tankene til Sovjetunionens arkitektoniske idealer.

Elven som renner gjennom den gamle delen av Ljubljana

danner et pittoresk innslag

Byen Ptuj hadde satt store krefter i sving for � gi oss en

uforglemmelig opplevelse i byens flotte slott.

Selv om temaet var globaliseringens betydning for museenes kommunikasjonsvirksomhet, ble globalisering diskutert mer generelt i flere innlegg. To hovedinnlegg fors�kte � gi en innf�ring i begrepet globalisering. Klaus M�ller, selvstendig konsulent innen museer fra Nederland, hevdet at temaet vekker motsetninger. Enten man betrakter globalisering fra en �konomisk, kulturell eller politisk synsvinkel, ser man enten store muligheter eller fatale trusler. Tomislav Sola fra Kroatia presenterte globaliseringen som en klar trussel. ”When globalisation brings cosmopolitan flavour to the culture, it is good, but when it brings non-culture, then it is a pest”, hevdet han, og innlegget hans gjorde det klart at han s� globalisering mest som ”non-culture”. 

M�ller henviste til journalist Thomas Friedman i sin beskrivelse av globalisering – som en ub�nnh�rlig integrasjon av markeder, nasjoner og teknologi som gj�r at individer, selskaper og nasjoner kan komme lenger, raskere, dypere og billigere ut i verden enn noen gang tidligere. Sola henviste til Marshall Mc Luhan og s� globalisering som en simultan prosess som kan foreg� samtidig over hele verden, og at denne vil utfordre (og nedkjempe) de lokale og s�regne kulturuttrykk – som i stor grad er det museene fokuserer p�.

Globalisering har en klar sammenheng med bedret kommunikasjon. B�de raskere og billigere person- og varebefordring og ikke minst nye digitale muligheter for informasjonsutveksling har gitt verdensborgerne helt nye muligheter til � komme i kontakt med hverandre. Sp�rsm�let er bare hvem som kommer i kontakt med hvem – og hvem som ikke gj�r det. Flere av innleggene fokuserte p� at den digitale revolusjon i st�rst grad har kommet de vestlige land til gode. Utviklingslandene har langt mer begrensede muligheter til � nyte godt av nye internasjonale kommunikasjonsformer. Det samme gjelder mulighetene til � delta i den �kte internasjonale kulturutvekslingen. I henhold til UNESCO st�r USA, Japan, Tyskland Storbritannia og Kina for hele 53 % av all kultureksport. Dette kan resultere i at den internasjonale dialogen blir mer en monolog, hevdet Klaus M�ller.

Sola hevdet at enhver stor organisasjon har profitt og gr�dighet som drivende kraft. Og i troen p� at st�rre markeder gir st�rre inntjening, vil de spre sine nettverk til hele verden. Mange vil hevde at han har rett n�r man ser hvilken innflytelse et f�tall store selskaper har f�tt p� verdenshandelen. Eller som Sola selv uttrykte det: ”The modern state became the hostage to the corporative world masters”.

Globaliseringen har ogs� betydning for museene. En av konsekvensene er bredere sammensatte m�lgrupper – p� flere m�ter. M�ller poengterte den globaliseringen som foreg�r i museenes egne nabolag. Den �kte innvandringen har resultert i flerkulturelle samfunn. For museene blir det en stor utfordring � n� ut til disse gruppene. I mange tilfeller m� museene endre b�de sin henvendelsesform og sitt tilbud for � attrahere nye flerkulturelle m�lgrupper. M�ller bruker Iowa’s Des Moines Art Center som eksempel p� et museum som bevisst henvender seg til innvandrere. Her hjemme har de bevilgende myndigheter klart signalisert at museene b�r prioritere disse m�lgruppene. Norsk Folkemuseum viser flere utstillinger med innvandring fra Pakistan som tema, og IKM har rettet sin virksomhet mot dette segmentet i en �rrekke.

�kt reisevirksomhet og endrede reisem�nstre f�r ogs� betydning for museenes m�lgruppetenkning. Josephine �stern viste i sitt innlegg at tilrettelegging for et internasjonalt marked i endring blir en utfordring for museene. Reiselivet krever st�rre fleksibilitet, og man ser en dreiing fra gruppebasert turisme til individuell basert reising. Mens museene tidligere henvendte seg til et f�tall reisearrang�rer, m� de n� i st�rre grad henvende seg til den enkelte turist. Dette stiller st�rre krav til markedsf�ringen.

De nye kanalene for internasjonal informasjonsdistribusjon byr ogs� p� helt nye muligheter for museumsformidlingen. Museene kan styrke sin rolle som fora for utveksling av kunnskap mellom kulturer uavhengig av landegrenser og avstander. Publikum kan ta del i museenes samlinger, formidlingsopplegg og forskningsresultater uansett om museet ligger like rundt hj�rnet eller i en annen verdensdel. Mulighetene til profesjonell utveksling museene i mellom blir stadig bedre, noe ikke minst ICOMs �kte medlemsmasse er et synlig bevis p�. Men de samme kritiske sp�rsm�lene som jeg har nevnt tidligere reiser seg igjen. Nye kommunikasjonsformer gir spesielt de store museene i vestlige land st�rre muligheter, mens de sm� museene og museer i utviklingsland kanskje ikke kan delta i utviklingen i det hele tatt. Hvor ofte h�rer vi for eksempel om museer i Afrika? ICOM-MPR har bare to medlemmer i hele dette enorme kontinentet. Forh�pentligvis kan bevisstheten rundt afrikanske museer bedre seg b�de lokalt og internasjonalt gjennom opprettelsen av AFRICOM – ICOMs organisasjon for Afrika. Den f�rste generalkonferansen for AFRICOM ble gjennomf�rt i september i �r. ICOM MPR deltok med tanke p� � bygge opp et nettverk for en konferanse i Afrika i 2006.

Et skremmende eksempel p� hvordan store og mektige museer utnytter ideene om globalisering, er samlingen av s�kalte ”Universal Museums”, som ble omtalt i Klaus M�llers innlegg. 18 av verdens ledende samlinger undertegnet et traktat der de betegner seg selv som verdensomspennende museer. I og med at de har hele verden som ansvarsomr�de, kan ingen kreve at materiale innsamlet i andre land under tvilsomme forhold blir returnert. Med slike holdninger passer disse museene inn i Tomislav Solas beskrivelser av de verdensomspennende frie markedskreftene som gr�dig tilkjemper seg verdensherred�mme.

Uansett hva vi m�tte mene, st�r museene overfor nye utfordringer i den globaliserte verden. Vi ser en dreiing fra mange lokale markeder til ett verdensomspennende marked, der kommunikasjonen gj�r at en handling kan foreg� p� mange steder samtidig. Dette vil ha betydning for kulturen. Om det p� sikt vil bety en ensretting og forflating av kulturuttrykkene, eller om det vil bety at mange nye impulser gir grobunn for et bredt spekter av kulturformer, er vanskelig � svare p�. Det ble heller ikke trukket noen endelig konklusjon under konferansen - ut over at museene vil spille en viktig rolle i den fremtidige utviklingen.

Lederskifte i ICOM-MPR: Paal Mork (t.v.)overtar for Grahame Ryan

Tilbake til reiserapporter 2003