Magny Karlberg, Bunad- og folkedraktr�det

Krakowdrakta, fr� folkedrakt til nasjonaldrakt

Inntrykk fr� ICOM costume m�te i Krakow 2003

ICOM costume committee la i �r sitt �rlege m�te til Krakov. 47 deltakarar fr� mange kantar av verda var samla i fem dagar for � dr�fte saker henta fr� drakt og mote. Konferansen hadde hovudsete p� Nasjonalmuseet, men hadde utflukter til andre viktige samlingar og musee.

P� Fotomuseet m�tte kvinner og menn oss i festdrakter fr� Krakow.

I str�lande farger og med alderdommelege trekk blei dei gjenstand for granskande blikk og ivrige ”fotografar”.

Kva rolle har dei hatt, og kva rolle spelar dei i dag var sp�rsm�l eg stilte, og fekk svar p�.

Draktene dei bar representerte siste lekken i draktutviklinga, men var ikkje lenger i levande tradisjon.

Fr� 1920-1930 blei drakta berre bruka ved s�rskilde h�ve, slik tilfellet er for v�re bunader.

Folkedraktene i Krakowregionen har hatt ein lang framvokster, og har p� sitt vis gjeve polakkane sj�lvkjensle og patriotisme. Under dei mange �taka p� Polen i slutten av 1700-talet spela b�ndene med sine lokale drakter ei viktig rolle, og minnene om dei heroiske b�ndene fr� omr�det kring Krakow gav draktene status.  Krakow sin kvite overkjol og raude firkanta hatt var sj�lve symbolet p� motstand og sj�lvstende, og blei snart modell for milit�re uniformer.

Kan hende var dette �rsaka til at draktskikken held seg s� lenge i dette omr�det. 

P� same tid bles det ein nasjonalromantisk vind over Europa, den n�dde ogs� Polen, og gav fornya interesse f�r b�ndene sine skikker.

Fargerike og sterkt lokalt s�rprega drakter for kvinner og menn kom i bruk som kostyme i opera- og ballet framsyningar.

Ogs� hj� oss vart lokale drakter gjenstand for beundring, og mang ein kunstnar har der som her teikna draktene dei s�g.

P� midten av 1800-tallet n�dde mannsdrakta nye h�gder, d� tok kavalerigarden i bruk mannsdrakta ved kyrkjelege seremoniar, statlege markeringar osv.

Kvinnedrakta fr� Krakow blei sett p� som s�rleg gjev, den har rikare utsmykking og er meir p�kosta enn dei andre polske draktene. Variantane er mange og avspeglar sosial status og bruk.

Byen Krakow har hatt mykje � seia for Polen. Her var det under middelalderen og framover kongesete, erkebiskop og universitet, og er den dag i dag ein by med store kulturskattar.  Ein poet sa det slik : ”utan Krakow ingen Polen”.

Ikkje � undrast over at ”Krakowdrakta” vart nasjonaldrakt for h�g og l�g over heile landet, slik v�r eigen ”hardangerdrakt” vart for oss. Som den, kunne dei mange etterlikningane syne store avvik fr� originalen.

Bruksomr�det for ”Krakowdrakta” er stor. Den er alltid med n�r dei mange store kyrkjelege markeringar skal feirast, n�r viktige utanlandske personar kjem til landet, ved private h�ve, og n�r grupper m�ter andre til folkemusikk og dans.

I dag er det p� ny ei gryande interesse for dei gamle folkedraktene i Polen, men denne gongen kjem interessa nedanfr�, fr� folket.

Mange sp�r seg korleis kan ein f� fram variasjon i material og uttrykk. Let det seg gjera � rekonstruere drakter fr� andre stader i Polen.? Handverk og tradisjonar g�r tapt kvar dag.

Styresmaktene i Polen er lite opptekne av folkekunst, s� vilk�ra for idealistane er tronge. Trongare enn for v�re bunadsarbeidarar.

Mine informantar s�g mot Noreg, dei ville l�re av oss. Eg ville l�re av dei.

Tilbake til reiserapporter 2003