|
REISERAPPORT |
|
Erlend
Hvoslef, Universitetets kulturhistoriske museer
En etnisk gruppe forsvinner
ICME i Sibiu 25-30/9-03
P� ulike steder rundt omkring i verden finner vi st�rre og mindre
grupper av mennesker som rent lingvistisk kan betegnes som tyskere. Noen
av disse gruppene har levd i sine spesielle omr�der i �rhundrer. Vi
finner tyskere i Russland, vi finner dem i jungelen i Belize og i
Brasil, vi finner dem i den amerikanske delstaten Pennsylvania og vi
finner dem i Transilvania (Romania). Denne artikkelen vil f�rst og
fremst dreie seg om tyskere som inntil nylig har utgjort en vesentlig
del av befolkningen i Transilvania. Denne gruppen g�r ogs� under
betegnelsen “saksere” eller “saxonere”.
Det har v�rt flere ulike �rsaker til at tyskere har utvandret fra de
omr�der som i dag kalles Tyskland. Forflytningene ble ogs� utf�rt i
ulike historiske perioder. Mot slutten av 1700-tallet og utover
1800-tallet forflyttet tyskere seg til Russland i to forskjellige
b�lger. Katharina den Store som hersket i Russland i siste halvdel av
1700-tallet, klarte � f� mellom 23 000 og 29 000 tyskere til � komme til
Russland. Utover 1800-tallet utvandret tyskere som flyktet fra religi�s
forf�lgelse i sine hjemmeomr�der. Disse var del av en generell bevegelse
av religi�st forfulgte som i tillegg til � bosette seg i Russland ogs�
bosatte seg i S�r, Mellom- og Nord-Amerika. Slektninger av disse
immigrantene kan vi i dag treffe b�de i USA, Belize, Brasil og Paraguay.
Det finnes tyske bosetninger i disse landene som opprettholder en kultur
som i noen henseender har best�tt n�rmest uforandret i 200 �r. De lever
for seg selv i strengt religi�se samfunn og har valgt ikke � benytte seg
av mange av de moderne hjelpemidler som folk i dag tar som en selvf�lge.
Tyskerne som p� 1100-tallet kom til Transilvania, visste trolig ikke at
de var tyskere. Fellesbetegnelsen “tysker” er nok en senere
konstruksjon. Noen av innvandrerne vestfra var tidlige eventyrere p� vei
til det hellige land i Midt�sten. P� sin vei valgte noen av korsfarerne
� bosette seg i dette vakre og fruktbare omr�det av det �stre
Sentral-Europa. Andre kom til Transilvania som f�lge av en invitasjon
fra den ungarske kong Geza II.
Helt opp til nyere tid har man i Romania sett p� tyskerne som en etnisk
spesifikk gruppe med eget spr�k, egne skikker, egne arbeidsnisjer og
ikke minst en egen arkitektur. B�de Sighishoara, Sibiu (Hermanstadt) og
Brasov (Kronstadt) har hatt en vesentlig tysk bosetning som har satt
sitt klare preg p� arkitekturen i disse byene. Tyskerne ble s�
respektert for sin arbeidsinnsats i sine boomr�der at de fikk en frihet
og en selvstendighet som var ukjent i n�r sagt alle andre omr�der av
middelalderens Europa.
Tyskerne i Romania har opp gjennom historien opprettholdt og p� sin m�te videreutviklet en dialekt som til en viss grad minner om tysk slik det ble snakket i middelalderen.
|
Fotos: Erlend Hvoslef
Byen Brasov (Kronstadt) har mange minner fra sin tyske fortid
|
|
|
I slutten av september 2003 deltok jeg p� en museumskonferanse i den
tidligere tyskdominerte byen Sibiu. Her m�tte jeg flere “saksere” som
etter Ceausescus fall hadde flyttet til Tyskland.
Etter 850 �r i Transilvania, ble “sakserne” mot slutten av det 20.
�rhundre oppfordret til � flytte til en p� mange m�ter langt mer
attraktiv tilv�relse i Tyskland. Sv�rt mange benyttet seg av denne
ekstraordin�re muligheten til � skaffe seg et bedre liv for seg og sine.
I Sibiu utgjorde tyskerne p� det meste hele 60% av befolkningen. I dag
er det bare f� igjen av disse. Selv om de fleste tyskerne forlot Romania
etter Ceausescus fall, var det ogs� noen som fikk muligheten til �
forlate landet i ti�rene f�r dette. For � skaffe inntekter til seg selv
og sine prosjekter, solgte diktatoren utreisevisum til tyskere som
�nsket � flytte til Tyskland. I Tyskland har det v�rt en tendens til at
innflytterne fra Romania har bosatt seg i egne bydeler/landsbyer. De kan
derfor i en viss periode opprettholde spr�k og skikker fra sine
tidligere boomr�der. Med tiden vil de selvf�lgelig assimileres fullt og
helt. En 850 �r gammel sammenhengende kulturtradisjon vil dermed
forsvinne.
Jeg vil argumentere for at etnisk mangfold kunne best� i de totalit�re
regimer i �st-Europa snarere p� grunn av regimene, enn p� tross av dem.
Litt forenklet kan man si at modernisering og endring for en stor del
foregikk i det offentlige rom mens de ulike gruppers spesielle m�ter �
leve p� var et privat anliggende. Kultur skapte kontinuitet, trygghet og
enhet i det private og kunne best� s� lenge dette ikke var en trussel
mot det overordnede politiske system.
Etter de totalit�re regimers fall, ble en variant av det
markeds�konomiske system raskt innf�rt. Dette ledet til at det relativt
strikte skillet mellom offentlig og privat falt bort. N� endres alle
deler av samfunnet i en stadig st�rre hastighet.
Det er ikke noe nytt fenomen at etniske grupper forsvinner. Sm� etniske
grupper har til enhver tid blitt absorbert av st�rre samfunn. At
kulturer forsvinner er for mange en trist konsekvens av politisk
enhetstenkning eller av modernisering og globalisering. P� den annen
side er dette en del av virkeligheten vi neppe kan gj�re s� mye med.
Flere av innleggene p� konferansen i Sibiu dreide seg om hva vi kan
gj�re for � bevare kultur som er i ferd med � forsvinne. Det er flere
ting vi b�de b�r og kan gj�re. Vi kan skrive ned ordb�ker og med dette
bidra til at spr�k blir bevart. Vi kan l�re oss h�ndverks- og
byggeteknikker, l�re � lage spesielle matretter, skrive ned etniske
gruppers historie samt samle gjenstander som kan knyttes til en spesiell
gruppe. Som ansatte ved museer har vi ikke bare interesse av � samle inn
fortidig og n�tidig materiell kultur, men ogs� et �nske om � samle
kunnskap om forskjellige livsformer, tradisjoner, byggeteknikker,
matretter osv., slik at disse blir bevart og gjort begripelige for
fremtidige generasjoner.
|
