Grete Holmboe og Roy H�ibo, Ryfylkemuseet

Musea og den regionale utviklinga

ICR, Merida, Mexico 26. oktober – 1. november 2003

Har musea ei rolle i den regionale utviklinga? Og kva rolle har dei? Dette var mellom sp�rsm�la som blei reiste p� ein konferanse som ICR (The International Committee for Regional Museums) arrangerte i Merida, Mexico siste veka i oktober 2003.

At musea har ei rolle, var alle samde om. Men s� stoppa det, og det var klart at latin-amerikanarane og europearane s�g noks� ulikt b�de p� n�kkelorda ”museum” og ”regional utvikling”, og p� samanhengen mellom desse. Men ogs� mellom europearane var det ulike syn mellom deltakarane, kanskje s�rleg mellom dei som kom fr� aust og dei som kom fr� vest.

Skal ein forst� latinamerikanarane m� ein truleg forst� b�de den historia dei skal forholde seg til, museumstradisjonane og rammevilk�ra.  Historia er problematisk, tradisjonane sterke og rammevilk�ra tronge.  Resultatet blir i mange tilfelle eit eliteprega, statisk og slitent museumsstell.

Men det er ikkje heile historia.  I Mexico g�r det f�re seg ei desentralisering av politisk makt fr� eit sentralt til eit regionalt niv�.  Dette f�rer til ei svekking av det vernet kulturaven har hatt, samtidig som dei regionale og lokale styresmaktene stiller st�rre krav til �konomiske resultat, t.d. i forhold til at musea skal gi vesentlege bidrag til utvikling av turismen.  Fokus blir s�leis i enda st�rre grad enn f�r retta mot musa som turistattraksjonar.

Det er likevel ogs� ei positiv side ved denne utviklinga: I dei programma for regional utvikling som kjem opp, blir kultur og milj� i st�rre grad enn f�r integrerte i programma.  Dette gir musea h�p om � kunne f� ei viktig i den regionale utviklinga rolle.  Men det er ei rolle som i stor grad ser ut til � ville dreie seg om bidrag til den regionale identiteten, ikkje ulik v�r nasjonsbygging for 100 �r sidan og vel s� det.

I ein stat som Yucatan er nasjonalromantikken, eller heller regionalromantikken, p�takeleg.  Her blir arrangert store tabl� med fulle hus i teateret i Merida, og n�r det blir annonsert parkkonsert med song, musikk, deklamasjon, dans og bunader, er dei f�rste tilskodarane p� plass ein time f�r evenementet startar, og ikkje eit sete er ledig n�r programleiaren legg i veg med ein lengre introduksjon om meininga med kulturarven.  Fjernsynet var der og.

Vi som har l�rt at historia m� skrivast nedanfr�, og som lurer p� korleis det gikk med mayaene, f�r ikkje s� mange svar i musea. Med eitt heiderleg unntak. Men det er mayaene som held det reint p� hotellet v�rt, soper i gatene, sel hammockar, hatter, matvarer, leikete�y og blomar ved kaf�borda, og som lever i landsbyar der n�ringsgrunnlaget stadig blir svakare i konkurransen med den nye �konomien i byane.  Det er hjerteskjerande og r�tt, men hinsides engasjementet til det regionale museumsstellet. Unntaket er museumet som finst i tilknyting til minnene etter maya-byen Dzibilchalt�n, nord for Merida, ikkje minst gjennom det vesle friluftsmuseet i tilknyting til utstillinga og ei reflektert omvising.

Og for s� vidt sp�rst det om den ”gamle verda” g�r i s� mye meir positiv retning.  I Italia er det n� vedtatt ei lov om at kulturminne kan seljast til privatfolk, og musea blir overlatte til ei uviss lokal forvalting der forst�inga for og evnen til � ta vare p� kulturarven er ulikt fordelt.  Viktige delar av Europas kulturarv blir s�leis overlatt til private investorar og svake lokalsamfunn.

N�r s� mye problematisk er brakt til torgs, er det og viktig � ta med at konferansen ogs� ga vesentlege bidrag til kva musea kan tilby.  Dei norske bidraga var mellom dei som blei trekte fram i oppsummeringa, saman med eit uvanleg klarsynt innlegg fr� Kreta.

Yiannis Markakis fr� friluftsmuseet Lychnostatis p� Kreta meinte musea hadde ei kritisk rolle � spele i den regionale utviklinga. Musea er ikkje ein del av den offentlege administrasjonen, men er likevel ein potensielle maktfaktor i samfunnet. I ei tid da den politiske dagsorden i st�rre grad blir sett av massemedia enn av styresmakter, da sterke folker�rsler reiser seg mot sentrale beslutningar over heile verda, da regionale nettverk og ny informasjonsteknologi tilbyr gode vilk�r for formidling av kulturelt mangfald og da utviklinga mot ein fleirkulturell r�yndom blir ei viktig utfordring, da har musea ein einest�ande utveg til � gi bidrag til samfunnsforminga.

”Det er viktig � forst� at folk ikkje kan realisere seg sj�lve berre gjennom �konomisk rikdom, eller i ein marknad, men i eit fargerikt fellesskap der vi kan dele v�r ulikskap, v�re felles erfaringar og overvinne fordommar”, sa Markakis litt flott.  ”Museum er avgjerande for planlegginga og utvikling av eit slikt offentleg rom”.

Markakis plasserte seg s�leis i den same samanhengen som vi kjenner fr� hovudinnlegget til Brian Turner fr� Nord-Irland p� �rsm�tet til Norsk ICOM/Norges Museumsforbund i Bergen 2002. Hans n�kkelord var ”Common Ground”.  Turner pr�vde � gi viktige bidrag til fredsprosessen i Nord-Irland gjennom � gjera Down County Museum til ein m�testad for folk med ulike utgangspunkt i konflikten.

Fr� Norge heldt Torill Th�mt eit inlegg om kultur og turisme, der ho gjorde greie for ei gransking av korleis turismen p�virker den lokale kulturen.  Roy H�ibo heldt eit inlegg om museet som bidragsytar til regional n�ringsutvikling og i arbeidet med integrering av innvandrar i norske bygdesamfunn.

Dei dynamiske elementa i innlegga fr� Hellas og Norge var knytta til synet p� museet som dialoginstitusjon, m�testad og kritisk r�yst i samfunnet.  Dette var nok ei rolle som l�g noe fjernt fr� dei tankane latin-amerikanarane hadde om den rolla musea kunne ha i ei regional utvikling.

Tilbake til reiserapporter 2003