Anders Bettum, Universitetets kulturhistoriske museer

Forfalskninger og kopier av gammelegyptisk kunst

Rapport fra CIPEG-m�tet 21.-24. 09. 2003

CIPEG er egyptologenes fagkomit� i ICOM, og deres �rlige m�te ble i �r avholdt i Baltimore, USA. Jeg deltok for f�rste gang, og ble godt mottatt av den lille, men sv�rt internasjonale gruppen best�ende av deltagere fra omkring 15 nasjoner. Konferansen fant sted ved Walters Art Museum i Baltimore som i tillegg til sin egen nyrenoverte Egypt-utstilling ogs� hadde ”Eternal Egypt”, en turnerende utstilling fra British Museum, p� l�n. Konferansen p�gikk i fire dager, og �rets tema var forfalskninger og kopier av Gammelegyptisk kunst.

�pningen av konferansen fant sted samtidig som �pningen av ”Eternal Egypt”, og den f�rste dagen ble symposiet ”Tradition and Innovation: Artists in Ancient Egypt” avholdt i et fullsatt auditorium. Lokale ber�mtheter som Betsy M. Bryan, Rita E. Freed, Peter Lacovara og Edna R. Russmann ga popul�re forelesninger om Egyptisk kunst. Dag to var dagen for fagfolket, men forelesningene var �pne ogs� for publikum, og flere m�tte opp. Foreleserne tok for seg kjente falsknere og ulike m�ter � avsl�re forfalskninger av Egyptisk kunst p�. S�rlig vekt ble lagt p� stilmessige metoder som er den eneste mulighet man har n�r objektets historie er ukjent.

Dr. Jean-Jaques Fiechter tok for seg den beryktede ”Mesteren fra Berlin”, en profesjonell falskner som var aktiv p� f�rste halvdel av 1900-tallet. Armeneren Oxan Aslanian var utdannet billedhugger i Syria, og jobbet lenge i Egypt som suvenir-skulpt�r og etter hvert ogs� med kosmetisk konservering av antikviteter f�r salg. Mellom 1920 og 1939 jobbet han fra Berlin, og lagde forfalskninger i ypperste klasse. Aslanian spesialiserte seg p� en spesiell periode, den karakteristiske Amarna-perioden, og forfalskningene hans lurte selv de fremste eksperter innen gammelegyptisk kunst. Objektene hans ble til slutt avsl�rt, men Mesteren klarte � holde sin egen identitet skjult fram til sin d�d i 1968. N�r ekspertene f�rst fikk anledning til � studere flere objekter fra samme falskner, var det ikke vanskelig � gjenkjenne Mesterens h�nd eller ”signatur” i gjenstander som har dukket opp senere.

� kunne jobbe som kunstner i et jordbrukssamfunn som det Gamle Egypt var et privilegium f� kunne ta seg r�d til. Det var bare sentralmakten, Farao og hans presteskap, som hadde ressurser til � utdanne og underholde en kunstnerklasse. Kunsten tjente politiske, religi�se og magiske form�l, mens estetikk var et virkemiddel snarere enn et m�l i seg selv. Myndighetene hadde en kontroll over kunstnerne som i h�y grad begrenset deres frihet, og strenge retningslinjer for billedlig fremstilling ble lagt ned i det som kalles den ”egyptiske kanon”. Egyptisk kunst ble gjerne produsert p� store verksteder, og flere h�ndverkere deltok ofte p� samme verk. M�let var � skape et universelt uttrykk, og kunst som et individuelt, estetisk uttrykk var sekund�rt.

Kanonen er et sv�rt nyttig hjelpemiddel for kunsthistorikere og egyptologer fordi ethvert kunstverk produsert innenfor en spesiell regjeringsperiode har sine kjennetegn, og derfor lett kan dateres. Kun �rsm� detaljer kan skille kanonen fra en regjeringsperiode til en annen, og en falskner som fors�ker � kopiere slike arbeider uten inng�ende fagkunnskap er d�mt til � gj�re feil. Det var nettopp slike detaljer som til slutt avsl�rte ”Mesteren fra Berlin” som til tross for at han var en utmerket kunstner ikke alltid var oppmerksom p� hvilke detaljer han var n�dt til � kopiere for � lure fagfolkene.

Problemet oppst�r n�r man kommer over objekter hvor forfalskneren ikke fors�ker � kopiere den klassiske kunsten. Slike forfalskninger etterligner gjerne egyptisk provinsiell kunst som ikke var underlagt det samme strenge oppsynet som var tilfelle i de st�rre byene, eller gjenstander fra de s�kalte ”overgangsperiodene”, hvor sentralmakten var sterkt svekket. Vanskelig kan det ogs� v�re � bed�mme objekter som ikke fors�ker � kopiere noen ting. En kopi har jo gjerne en modell, en modell som tilh�rer en stilart som kopien kan sjekkes mot. Hva s� n�r man m�ter et helt nytt uttrykk som kun vagt ligner egyptisk kunst i det hele tatt? Har man da st�tt p� en ny stil fra provinsene eller overgangsperiodene, eller er det en suvenir laget av en fattig bonde i det moderne Egypt? Flere av foreleserne presenterte objekter av denne typen fra sine egne samlinger, og ba forsamlingen om r�d og hjelp til � vurdere dem.

Dr. Rita E. Freed viste fram en gruppe h�yst tvilsomme steinskulpturer fra Memfis som hun lot forsamlingen f� tenke litt p�. Etter � ha s�dd tilstrekkelig tvil blant deltagerne, viste hun fram bilder fra utgravningen tidlig p� 1900-tallet, hvor skulpturene ligger in situ. S� disse objektene er alts� ekte likevel. -Eller er de det? Skulpturene ble nemlig funnet i fyllmassen som var brukt til � fylle igjen graven, og ikke som en del av selve gravutrustningen. Dette er ikke uvanlig, men de underlige skulpturene gjorde Dr. Freed mistenksom. Vi vet at arbeiderne som deltok fikk ekstra betalt n�r de gjorde funn. Vi kjenner ogs� til tidligere saker hvor arbeiderne har plantet egenproduserte objekter p� feltet for � spe p� l�nna. Kan dette v�re tilfellet ogs� i denne saken? Noen endelig konklusjon ble aldri n�dd, i denne saken som i s� mange andre.

Det er lite trolig at produksjon av slike objekter er en del av de profesjonelle svindlernes virksomhet. Dertil er gevinsten for liten, siden samlere og antikvitetsforhandlere sjelden interesserer seg for disse usikre objektene. At de gjerne oppfattes som estetisk lite tiltalende og av lav kunstnerisk kvalitet av den moderne tilskuer, bidrar ytterligere til � senke verdien p� disse gjenstandene som salgsvare for b�de legale og illegale antikvitetsforhandlere. Antagelig stammer de fleste forfalskninger av denne typen fra lokale suvenirprodusenter eller fattige arbeidere som i eksemplet ovenfor, som gj�r det de kan for � overleve uten n�dvendigvis � v�re klar over rekkevidden av sine illgjerninger.

Dag nummer tre var stengt for publikum, og var dagen for presentasjon av generelt museumsstoff. Dette var ogs� dagen da jeg presenterte mitt innlegg: ”The Oslo Collection and the Exhibition of 2003. Som tittelen antyder presenterte jeg utstilingen ”Mumien lever” som �pnet p� Historisk museum i April i �r, og arbeidet med den. Presentasjonen ble tatt godt imot av de erfarne egyptologene fordi de fikk se noe nytt. Det er f�rste gang en omfattende Egypt-utstiling settes opp i Oslo, og v�r manglende erfaring og isolasjon fra fagmilj�et f�rte til l�sninger som var mer eller mindre up�virket av de retningslinjer man har lagt seg p� i de st�rre egyptologi-nasjonene. Dette ble mottatt som et friskt pust av nytenkning. Et eksempel er bruken av fotografier i tillegg til selve utstillingsobjektene for � fremheve detaljer eller perspektiver som ellers ikke ville kommet frem. Portrettbildene av ansiktene p� de liggende mumiekistene er etter min mening et vellykket eksempel p� dette.

Foto: Ann Christine Eek, UKM

Konferansen var en nyttig og l�rerik erfaring, og tok for seg et tema som b�r v�re av h�yeste interesse for alle som arbeider med historisk kunst, ogs� i Norge. Professor ved Universitetet i Oslo, Dr. Saphinaz-Amal Naguib identifiserte et titalls forfalskninger i UKMs Egypt-samling p� 80-tallet. Det er ingen grunn til � tro at �vrige samlinger her til lands er frie for forfalskninger. Det er flaut n�r man oppdager at statsst�ttede institusjoner stiller ut forfalskninger til vrangl�re for publikum og i verste tilfelle til inntekt for svindlere og illegal antikvitetshandel. Dr. Naguib forhindret med sitt klarsyn at forfalskningene i UKMs Egypt-samling havnet p� utstilling, men fant hun alle, og har man i s� fall v�rt like heldige ved andre museer?

Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, UKM

Tilbake til reiserapporter 2003