Gerd Aarsland Rosander, 

Referat fra ICLM m�te 13.- 17. november 2002 I Paris og Bourges

ICLMs �rlige m�te ble i 2002 organisert delt mellom Paris (13. og 14. nov.) og Bourges (15.- 17. nov), andre del i et samarbeid med den franske organisasjonen ”Recontres des maisons d’�crivain ”, som med �rets symposium hadde sin 7. sammenkomst siden den f�rste i 1996.  Symposiene, som gir muligheter for teoretisk trening og utveksling av erfaringer, er �pne for eiere og personale  fra  forfatterhjem/litter�re museer og bibliotek samt  litter�re selskaper, foruten l�rere, studenter og representanter for myndigheter, dvs et noe bredere rekrutterings grunnlag enn ICLM tradisjonelt har hatt.

Under det overgripende tema for symposiet: ”Literary Places and Culture in Europe” sto presentasjon av ulike former for samarbeid sentralt hos en rekke av foredragsholderne. Satsning p� samarbeid er ogs� i tr�d med signaler fra ICOM sentralt om ideer som var kommet frem  til en fornyelse av ICOM,  blant annet om � gj�re organisasjonen mindre firkantet, mindre rigor�s, og gi st�rre frihet til de enkelte komiteene til � ta initiativ for � knytte kontakter og starte samarbeid.

Det ble hevdet at formidlingen av litteratur er i krise i forhold til tidligere. Litteraturen har ikke lenger den plass den hadde, den er til dels erstattet med andre ting, f.eks. historien, n�r vi ser p� hvor mange historiske programmer som lages. Det ble pekt p� den teknologiske utviklingens betydning for litteraturen. Man kunne f�rst snakke om litteratur da en trykket versjon oppsto l�srevet fra forfatteren, da det ikke lenger var n�dvendig � h�re forfatteren selv lese eller � g� p� lesninger for � f� del i innholdet. Dess mer nyere teknikk kommer inn, dess mer fjern blir forbindelsen mellom forfatteren og hans verk. Hans ”aura” m� derfor styrkes igjen p� andre m�ter, auraen som karakteriserer v�rt forhold til forfatteren og hans verk. For eksempel er det n�r kontakt med auraen gjennom manuskriptet.

Er forfatterhjemmene/de litter�re museene en vei tilbake til forfatterne? Hvordan er ”husenes”rolle som formidlere av litteratur, og i � bringe tilbake en n�rhet mellom litteraturen og dens forfatter, mellom liv og verk.

Kanskje kan senere trender innenfor universitetenes forskningsinteresser ha spilt en rolle i � skape avstand mellom forfatteren og  hans verk, som for eksempel n�r  litteraturen/tekstene analyseres fullstendig uavhengig av forfatterens eget liv og de omgivelser og impulser som m� ha v�rt med � forme forfatteren og hans ideer som menneske, samfunnsborger og dikter.

Det er behov for en modernisering av de litter�re museene og den litter�re turismen, en genre innenfor kulturturismen, som f�rst virkelig v�knet for ca. 15 �r siden, ble det hevdet. Et virkemiddel er opplegg med litter�re reiseruter i et samarbeid mellom flere litter�re museer innenfor et snevrere geografisk omr�de eller land, ruter som kunne defineres � ha b�nd til pilgrimsruter, med elementer av m�ter i tid og rom. Slike ruter er det allerede lagt opp til flere steder, og de kan v�re organisert ikke bare som en reise mellom forskjellige forfatteres hus, men ogs�  som en gjentagelse av en reise som en enkelt forfatter foretok eller til steder han oppholdt seg. Eksempelvis kan man nevne den enorme popularitet reiser i Ibsens fotspor i Italia har vist seg � ha i de senere �rene. Det er derfor tydelig at litter�re ruter av ulik karakter ogs� kan omfatte samarbeid og v�re av �konomisk betydning for de litter�re minnestedene.

En litter�r rute hvor man ogs� markedsf�rte hverandres museer var da ogs� et av forslagene i et lokalt samarbeidsprosjekt mellom litter�re minnesteder i Cumbria/Lake District i England, presentert av Terry McCormick. Prosjektet som var st�ttet med Eu-midler, hadde som m�l � styrke �konomien gjennom samarbeid. Han lanserte ogs� begrepet ”Cluster” om en gruppe minnesteder i et l�sere samarbeid uten en formell og strikt organisasjon.

I Norden finnes allerede et samarbeid mellom de litter�re museene som kan betegnes som en ”cluster”. Marianne Wirenfeldt Asmussen orienterte i sitt innlegg om de �rlige m�tene som ble startet opp som et felles prosjekt av Karen Blixen Museet i K�benhavn og Ibsen-museet i Oslo ved museenes ledere, Marianne Wirenfeldt Asmussen og Gerd Aarsland Rosander etter initiativ fra sistnevnte, og som har vist seg � dekke et stort behov for n�rmere kontakt mellom denne kategori museer. Fra en start st�ttet av Nordisk Kulturfond, som tok sikte p� � omfatte de tre Skandinaviske land, er n� samarbeidet utvidet til � dekke fem Nordiske land, hvor Island vil st� som m�tested for det 6. symposiet, i 2003.

Ogs� det uformelle samarbeidet mellom de tre Ibsen-museene i Norge som ble startet opp b�rer i seg faglige og �konomiske utviklingsmuligheter.

Minnesteder for ber�mte menn og kvinnere, deriblant litter�re museer, hevdes � spille en st�rre og st�rre rolle i de land  hvor de finnes. Men man m� f� bedre kunnskap om publikums forventninger, og om de ulike niv�er av kunnskap som forskjellige kategorier av bes�kende ettersp�r.