Per B. Rekdal & Tone C. Simensen, Universitetets kulturhistoriske museer:

ICME 2002, Lusaka & Livingstone, Zambia 28.7-3.8:

High expectations but low funding: How do poor museums meet their targets?  

Initiativet til konferansen var ICMEs og den ble gjennomf�rt i samarbeid med National Museums Board of Zambia (NMB) og SADCAMM, som er et nettverk for museer i de 12 landene i det s�rlige Afrika. NORAD st�ttet konferansen og det er for s� vidt et relevant poeng i forhold til konferansens tema: uten NORAD-st�tten ville vi knapt ha noen deltagere fra afrikanske land utenom Zambia. De har ikke en gang r�d til � dra p� konferanse i nabolandene.

Undertemaene som ble diskutert var hvordan museene kan bedre sine situasjoner delvis gjennom 1) strategisk arbeid innenrikspolitisk, 2) strategier i forhold til giverorganisasjoner, 3) aktivisering av lokalsamfunnet museene er deler av og 4) turisme. De tre f�rste temaene ble diskutert i Lusaka, med utgangspunkt i Lusaka Museum: et stort museum i en stor by som vokser fort og som verken har et s�rpreg � knytte en identitet til eller tradisjoner (byen ble skapt av intet i begynnelsen av 1920-�rene) – hvordan skal museet etablere en relevant og meningsfylt relasjon til byens innbyggere? Turisme-temaet var naturlig � dr�fte i Livingstone, byen som ligger rett i n�rheten av Victoriafallene og som er et senter for turismen i Zambia – men som Livingstone Museum i sv�rt liten grad har greidd � profitere p�. Spesielt interessant var diskusjonen her om � oppn� en balanse mellom et museum som b�de fungerer for lokalbefolkningen og for turistene. Ikke mindre spennende var debatten om etiske grenseoppganger i forhold til det � la levende tradisjonelt liv bli en turistattraksjon.

Konferansen var fullstendig dominert av deltagere fra det s�rlige og �stlige Afrika (som naturlig er) og holdt et niv� som vi aldri har opplevd i noen museumsdebatt i Norge. Museenes �konomiske situasjon i disse landene er s� mager at man ikke kan forestille seg det hos oss, men ”low funding” var ingen hindring for en imponerende kvalitet p� debatten om prinsipper p� et h�yt niv�. Det underliggende m�let er riktignok � bedre den �konomiske situasjonen, men uten at sentrale verdier g�r tapt.

Konferansen var sv�rt vellykket fordi deltagerne p� en oppriktig og usensurert m�te ga uttrykk for b�de svakheter og styrker. Den var forfriskende fordi de yngre uten videre bramfritt talte sine eldre direkt�rer midt imot (men helt uten antagonisme, verken den ene eller andre veien). Og den ga etter v�r mening innsikt i grunnleggende problemer.

Hva s� videre?

For museene i mange fattige land m� f�lgende v�re vesentlig:

1)  De M� etablere en grunnleggende og varig relasjon til det statlige byr�kratiet og de politikere som til enhver tid sitter ved makten, uavhengig av skiftende regimer og personer. Selve grunnlagsbevilgningene m� komme opp p� et niv� som i alle fall ligger �rlite over minimumsgrensen. Hvis denne basisen mangler, vil nesten enhver investering i det bygningsmessige, i ulik hardware, i preventive tiltak, osv. s� godt som v�re bortkastet fordi de mangler det minimum som skal til for det helt element�re av vedlikehold og drift. Donorer b�r faktisk sette som betingelse at museene f�r dette minimum for at de skal g� inn p� investeringssiden. Etter v�r oppfatning har i alle fall museene i Zambia en viktig oppgave foran seg ved � jobbe enda mer m�lrettet med � posisjonere seg i forhold til � oppn� et slikt grunniv� i de statlige bevilgningene.

2)  De m� slutte � se p� utenlandske kapitalkilder som sitt ”museumsdepartement”. En f�r et sterkt inntrykk av at NORAD spiller en viktigere rolle enn det statlige ministeriet de sorterer under. At dette skaper en usunn avhengighet er sikkert, og det oppmuntrer nettopp til � overse grunnproblemer, og konsentrere seg om � finne ”spot”-l�sninger som at EU f.eks. g�r inn og reparerer taket p� Livingstone Museum. Selvf�lgelig vil givere fortsatt v�re viktige til slike og andre form�l, men museene b�r fremover i st�rre grad ogs� s�ke om midler knyttet til aktiviteter, b�de overfor publikum og til forskning. Aktiviteter vil ikke bare ha en oppkvikkende effekt p� personalet, men bidra til � gj�re museet brukt, kjent og kanskje anerkjent. Som igjen kan utl�se midler, b�de fra eget land og utenfra.

3)  De m� etablere et mer aktivt forhold til sitt lokalsamfunn, en form for gjensidig aktivisering der museet knyttes til lokalsamfunnets problemstillinger og gj�res langt mer relevant enn i dag. I velst�ende land best�r museenes brukere hovedsakelig av en velutdannet middelklasse som utgj�r en meget stor andel av befolkningen. I utviklingsland er den velutdannede middelklassen sv�rt liten og de sosiale problemene landene st�r overfor har b�de andre dimensjoner og en annen karakter. Dette er en situasjon museene i disse landene m� forholde seg til som en utfordring � gripe fatt i. I dette ligger ogs� muligheter for � bedre museenes situasjon fordi de gjennom dette kan bli bedre kjent og kanskje anerkjent som institusjoner med betydning. Barne-/skolehj�rnet p� Lusaka Museum er et godt eksempel p� en aktivitet der nesten ingen �konomiske ressurser brukes p� en aktivitet som er p� h�yde med det en kan oppleve ved de mest avanserte institusjoner. Dette et vellykket prosjekt som baseres prim�rt p� den menneskelige ressursen. Denne tankegangen kan med fordel utvides til � gjelde voksne bes�kende og i langt st�rre grad inkludere museet for �vrig. Choma Museum & Craft Centers modell for � skaffe fattige inntekt og samtidig stimulere til bruk av funksjonelle tradisjonelle produkter, var inspirerende. De markedsf�rer sine produkter via egen internettside (http://www.catgen.net/cmcc/EN/0.html) med produktinformasjon og priser, eksempler p� fraktkostnader etc., som gj�r at det er relativt enkelt for interesserte b�de innenfor Zambia og internasjonalt � ta kontakt og � foreta bestillinger. UKM i Oslo er for tiden i gang med � gj�re en bestilling av produkter for salg i den nye museumsbutikken som skal �pne v�ren 2003. Det blir spennende � erfare hvordan denne prosessen b�rer i vei, og om det  vil koste mer enn det smaker, eller om et slikt samarbeid kan v�re til gjensidig nytte og glede.

4)  De m� f� et mer profesjonelt forhold til inntektsgivende aktiviteter. P� konferansen ble det fra dansk/norsk hold referert til at det er vanskelig � tjene penger p� museumsbutikker, men dette gjelder prim�rt i velst�ende land der l�nningene er h�ye. I utviklingsland utgj�r personalkostnadene sv�rt lite. Selv sm� inntekter gj�r en meget stor forskjell for museer i utviklingsland. Stanford Siachoonos (Copperbelt Museum) oppfordring om � lage selv s� enkle souvenirer som krus med museets navn p� har mye for seg. Livingstone Museum hadde f.eks. krus med navn og bilde av David Livingstone til salgs for noen �r siden. De solgte meget godt og var et produkt som bare museet hadde. Typisk nok ble krusene (som sikkert var produsert med st�tte ett eller annet sted ifra) utsolgt og inntektene ble ikke reinvestert i nye. Samme historien kan fortelles fra Moto Moto-museet (postkort og t-skjorter). Stjerne-eksemplet p� vellykket satsing er igjen Choma Museum & Craft Center som b�de selger godt og satser p� gode, tradisjonelle produkter med skikkelig kvalitetskontroll og de reinvesterer. I det hele tatt: statlige bevilgninger vil aldri n� de store h�yder, derfor m� museene satse p� � utvikle sin egen profesjonalitet n�r det gjelder bedrifts�konomisk tankegang og de m� arbeide mye med � finne frem til gode og unike produkter som mest mulig st�tter opp om museets hensikt/tema.

Hva med giversiden?

Thore Hem fra NORAD ga en oversikt over de faktorer som teller positivt i en s�knadsvurdering: langsiktighet, sosial profil, store prosjekter vurderes mer positivt enn sm�, regionalt samarbeid vurderes som meget positivt, resultater skal v�re m�lbare. Hem etterlyste ogs�  tydeligere formulert verdsetting av egen kultur og tydelig markering av mottakeransvar. Mottakerinstitusjonene er n�dt til � komme enda sterkere p� banen og markere hva de synes det er verdifullt � satse p�. Mottakerlandene er ekspertene p� sine felt, og det er opptil giverlandene i st�rre grad � stille de riktige sp�rsm�lene. Mottakerlandene m� vite at giversiden er sv�rt avhengig av � etablere relasjoner med gode samtalepartnere p� mottakersiden.

N�r det gjelder museene b�r giversiden i st�rre grad enn n� i tillegg fokusere p� b�rekraftighet. Moto Moto-museet i Nord-Zambia er et avskrekkende eksempel p� manglende fokus p� b�rekraftighet. Da den katolske misjonen overlot den gamle yrkesskolen til � bli museets f�rste bygning, flyttet de selv inn til Mbala by fordi St. Pauls (der museet ligger) var blitt altfor usentralt. Senere har den katolske kirken bygget seg ned i Mbala og bygget seg opp i provinshovedstaden Kasama, 16 mil lenger s�r. P� tross av misjonens fraflytting fra stedet p� grunn av usentral beliggenhet, p� tross av at Moto Moto-museet ligger 3-4 kilometer fra Mbala, som igjen er en kn�ttliten by i Zambias ytterste utkant – med minimale muligheter til � bety noe som helst for lokalbefolkningen og bes�kt av kanskje 8-10 turister i m�neden – investerte b�de Nederland og Norge i store nye bygninger til museet, flere gode hus for staben, osv. I dag er Mbala i ferd med � avfolkes og museet ligger der, d�dt og stille.

N�r Copperbelt Museum i Zambias nest st�rste by Ndola, �nskes bygget ut til et vitensenter med en stor ny bygning, b�r sp�rsm�l om b�rekraftighet v�re helt sentrale: hva vil det koste � drive bygningen, hvor vil pengene komme fra, hvor stor stab trenger de, hvor skal den komme fra, hvordan skal den l�nnes, hvilke tekniske l�sninger skal velges i forhold til driftsmuligheter, hvilket publikumsgrunnlag vil senteret ha, hvilke inntektsmuligheter, hvilken relasjon til samfunnet omkring, holdningen til Ndola kommune, byens industri, osv, osv. Dessuten: hvor dyktige er de til � drive det lille Copperbelt Museum i dag, hva sier dagens drift om morgendagens muligheter for � drive et stort nytt museum?

Kanskje m� en mer kritisk enn f�r stille de grunnleggende sp�rsm�lene b�de ved oppstarten av prosjekter og fortsette � stille slike sp�rsm�l underveis. Det er lett for museene � sette opp klare behov for hjelp n�r det gjelder investeringer, kurser, utstyr, etc. og det er heller ikke vanskelig � dokumentere at disse behovene er sv�rt reelle, men det m� samtidig vurderes hvordan de samme museene fungerer og kan fungere, totalt sett.

Det vil v�re interessant � f�lge opp museene p� en langsiktig m�te n�r det gjelder � arbeide med � forbedre den faktiske situasjonen sett i sammenheng med de 4 punktene vi nevner ovenfor. Norsk museumsutvikling har en samarbeidsavtale med National Museums Board i Zambia, der bl.a. slike sp�rsm�l kan tenkes � bli fulgt opp. Etter ICME- konferansen er det gledelig � l�re at det er nok av ideer og energi og god rekruttering av dyktige folk til � jobbe videre med museumsvirksomhet. Kanskje helt nye former for museumsvirksomhet kan blomstre opp her, hvor mye av arbeidet hittil har b�ret preg av � skulle kopiere europeisk museumstankegang. Som nevnt i punkt 3 kan den svake markeringen av museer i dagens Afrika v�re et godt  utgangspunkt for � bygge opp institusjonenes betydning i lokalsamfunnet,  som knutepunkter og nettverkssentra for b�rekraftige prosjekter.

Tilbake til reiserapporter 2002