Museet presiserer selv at det ikke er et kunstmuseum, men et historisk museum hvor den vitenskapelige verdien av samlingene ligger i � presentere en sivilisasjon i en klar og logisk sammenheng. Gjenstander fra fortiden forklares med veggmalerier, topografiske kart, modeller, replika og tekst. Det faktum at mange gjenstander er mesterverk, er � betrakte som en bonus. Ikke desto mindre rommer museet en samling som, i tillegg til de kulturhistoriske verdier, er makel�se kunstverk. Arkeologiske utstillinger dekker museets 1. etg. med Aztekerkulturen, ’Mexica’ som spektakul�rt (og fantastisk) midtpunkt. Den majestetiske Mexica-salen g�r over to etasjer og er bygget for � gi en h�velig bakgrunn for monumentale gjenstander. Siden f�lger sal etter sal dedikert til s�rskilte kultur, Toltek, Teotihuacan, Maya, Zapotecas, Mixtecas, Purepehas, Olmec, o.a. Gjennom utstillingene vil  museet vise hvordan forskjellige kulturer er knyttet sammen. Grunnleggende likheter er viktigere enn regionale variasjoner. Til sammen danner de en sivilisasjon. Fontenen i borgg�rden er en moderne skulptur som viser to raser som smelter sammen, den innf�dte og den spanske, for � danne en ny nasjon. Vi er alle Mexicanere!

Det er et stort museum. Det er flott. Jeg gleder meg over variasjon i rom, bruken av dimensjoner som h�y/lav, inne/ute og lyse/m�rke, n�rhet til parken, uterom hvor utstillingen fortsetter med templer og skulpturer. Det er slike pauser som gj�r det behagelig lett � bes�ke museer. Noen steder er gjenstandene stilt ut i all sin prakt (som for eksempel urnen fra Monte Alban), og det er  en lise � kunne se og undre seg eller bare la ting f� v�re vakre.  I de siste �rene er det bevilget millionbel�p til fornyelse av utstillingene. Ombyggingene og moderniseringen foreg�r fortsatt for fullt. Det var inn i denne prosessen av nye og halvferdige utstillinger ICAMT ble invitert. Designansvarlig arkitekt og kurator sto for omvisninger og innsyn. Museets prim�re m�lsetting gjennomsyrer utstillingene. Ved � fokusere p� kultursammenhenger fors�ker man � gi utstilingene et enhetlig preg som omfatter alle aspekter, liv, kampen for tilv�relsen, kampen mellom kultur og natur osv. Alt, forhistorie, fysisk antropologi, etnologi og spr�kutvikling, ses i dette perspektivet.

Selv har jeg to motforestillinger mot hvordan museet presenterer dette. Den f�rste er bruken av fortiden: fordums storhet, kulturer og folk som ble presset i kne, ble brukt for alt det var verd. Selve fortolkningsrammen skygget for refleksjon og forst�else. Den andre er av mer opplevelsesmessig art. For � ta den siste f�rst. Museet legger vekt p� � formidle et historisk perspektiv, men det er og blir enkeltgjenstander som b�rer de arkeologiske utstillingene. Det er det genuine, det som bare finnes her. Utstillingshallene er de siste �rene tilf�rt store mengder nye gjenstander og montre. Det er utrolig hva de har � vise av funn, det vil ingen ende ta. Det var rett og slett i ferd med � bli for fullt. Det f�rer til at rom for kontemplasjon og estetisk opplevelse blir fortrengt til fordel for replika, avfotograferte murials og gigantiske vegger (som et hj�rne av quetzacoatl tempel i 1:1) st�pt i polyester. Resultatet er en fornemmelse av usikkerhet p� hva som er hva. Men samtidig som de arkeologiske utstillingene er i ferd med � gro igjen, er de antropologiske utstillingene gitt nytt liv.

En (rulle-) trapp opp forandres utstillingene (og vitenskapen) fra � representere en glorifisert fortid til � vise de innf�dtes n�v�rende liv, enten som assimilert i storsamfunnet eller i form av  tilbaketrukne livsformer p� egne omr�der. Ved mitt bes�k i 1980 (med Alta, samer og museum i klar erindring) opplevde jeg at disse utstilingene, tenkt som en hyllest til indianerkulturene, som en klar kontrast til de arkeologiske samlingene. Presentasjonen av de gjenlevende kulturene i  museets annen etasje var s� usigelig triste og usanne. Folk var skildret som objekter i regionale (estetiske) drakter, supplert med eksempler p� leirgods og dagligdagse bruksgjenstander i tillegg til rekonstruerte hus og hytter. De levende kulturene var langt fra like imponerende som den arkeologiske kulturarven.

De nye etnografiske utstillingene er derimot blitt langt mer interessante og levende. Forh�pentlig vil ogs� flere finne det bryet verd � se utstillingene i 2. etg. De er viet forskjellige tradisjoner og handlem�ter hos folkegrupper med indiansk opprinnelse. Dette formidles gjennom etnografika, figurer, tabl�er, foto, video og tekst. Utstillingene er preget av stor vilje til � vise hvordan levende kulturer, arvinger etter tidligere sivilisasjoner, m�ter en verden i kontinuerlig kulturell forandring. Men ogs� i dag er utstillingene prim�rt betraktende og ’n�ytrale’. De �pner ikke for innsikt i aktuelle problemer. Vi blir forklart at utstillingene er designet for � v�re generelle. Det medf�rer at konfrontasjoner i dagens virkelighet er frav�rende, for eksempel er sterke politiske og sosiale akt�rer som zapatistene ikke nevnt, heller ikke de jordl�se b�ndene i telt i Centro Historico. Utstillingene er politisk korrekte i den forstand at museet bekrefter i sin presentasjon av samtiden den offisielle fortolkningen av mexicanidad. Kontrastene mellom innenfor og utenfor er sl�ende.

Hovedinntrykket er likevel at Museo Nacional de Antropologia er et imponerende museum med unike gjenstander og et mangfold av opplevelser. Og selv om jeg har en id� om at en utstilling ideelt sett ikke skal vare lenger enn en kinoforestilling, dvs. 1� – 2 timer, er Arkeologisk museum i Mexico City et unntak. Dette et heldagsprosjekt. Og det er det er verd.