![]() |
reiserapport |
Hilde Mortvedt, utstillingsarkitekt NIL:
Er �kt produksjon av vandreutstillinger p� norske museer en god ide?
Etter � ha v�rt p� ICEE konferansen i London 17-19.11.02 er jeg ikke s�
sikker.
Konferansen viste et stort sprik p� hva som oppfattes som en
�vandreutstilling� og hvordan man organiserte utveksling av
utstillinger. Det var tydelig at geografiske og kulturelle forhold
spilte en stor rolle i dette. Land med spredd befolkning over store
geografiske omr�der, som Canada, Australia, Norge og Sverige hadde
likheter i organisering av produksjon og turnering av
vandreutstillinger, fordi man �nsker om � utnytte ressursene og gi et
tilbud til hele befolkningen p� tross av store avstander. Men ellers var
det sv�rt ulike praksiser som ble presentert innen begrepet
�utstillingsbytte/vandreutstillinger�, og som det er verdt � reflektere
litt over. For hva er en vandreutstilling ? Hva slags utstillinger
�nsker man � utveksle ? Hvorfor ? Hvordan kan vi utnytte ressurssene
best mulig ? Hvor �nsker museene � n� publikum ?
Forutsetning for �kt produksjon av vandreutstillinger p� norske museer
m� v�re at det legges til rette for en god organisering av utveksling av
vandreutstillinger og st�tte til turnering, slik at utstillingene
virkelig kommer p� vandring p� nasjonalt og internasjonalt. Og s� m�
utstillingene utformes som vandreutstillinger helt fra starten av...
Samproduksjoner:
Utstillingene kan v�re resultat av et samarbeid: dvs at to institusjoner
g�r sammen b�de om produksjon. Da har man mulighet for � tilrettelegge
utstillingen for de ulike visningsstedene, b�de i forhold til utforming
og innhold. De prosjektene som ble presentert i London s� ut som
�vanlige utstillinger�, dvs utformingen bar ikke preg av en
tilrettelegging for vandring og montering/demontering og heller ikke at
utstillingene skulle vises i ulike land/ ulike kontekster. Eksemplene
var fra b�de kunstmuseer og naturhistoriske museer. I realiteten var de
fleste utstillingene tradisjonelle utstillinger, som f�rst ble vist i et
museum og s� pakket ned for � bli vist i et annet. Utfordringen for de
institusjonene som jobbet slik var � finne mulige samprodusenter, og de
s�kte i sine nettverk innen sin egen museumskategori. Alle fremhevet de
positive ringvirkningene av samproduksjonene, som �kt nettverk, faglig
og menneskelig vekst, samtidig som alle fortalte om utfordringene med
fremdrift og finansiering.
Gjenbruk/Videreformidling:
Det vanligste s� ut til � v�re at utstillingene ble produsert av en
institusjon og s� tilbudt andre interessenter. Det var ulike praksiser i
forhold til betalingen: noen krevde en leie, andre dekking av
transportutgiftene ovs. Utfordringen for disse institusjonen var � f�
gjort produksjonen kjent: Det finnes ulike nettsteder hvor man kan
registrerer slike ledige vandreutstillinger og det finnes ogs� ulike
organisasjoner som arbeider mer systematisk med utveksling av
utstillinger. Samspillet var av uforpliktende karakter, s� produsentene
m�tte st� p� for � f� plassert utstillingene sine.
Utformingen:
Noen av utstillingene var utformet slik at de s� like ut p� hvert
visningssted, dvs de hadde et karakteristisk utstillingsformspr�k. Andre
utstillinger ble helt forskjellige ut p� hvert visningssted: i
realiteten var utstillingsgjenstandene som turnerte og utformingen av
utstillingen ble gjort lokalt. Dette var avhengig av hva slags
utstillingstype det var. De mest objektbaserte utstillingene, som
kunstutstillingene, har f�rre formgitte utstillingselementer, mens mer
id�baserte utstillinger som natur- og kulturhistoriske utstillinger,
hvor innholdet kommuniseres gjennom utstillingsformspr�ket, har mer bruk
av grafisk design og utstillingsdesign. ICCE �nsket � stimulere til
utvikling av utstillingsmediet, og p� konferansen var det innlegg fra
museologer og ut�vere som s�kte � karakterisere utstillingsmediet sterke
og svake sider, utstillingsspr�ket, utstillingstyper, trender og
utviklingsmuligheter. Men prosjektene vi ble presentert for var ganske
tradisjonelle, de utforsket ikke utstillingsmediet og ihvertfall ikke
�vandreutstillingen� som utstillingskategori i s�rlig grad..
Vandreutstilling?
Det var f� utstillinger som var tydelig utformet og tilrettelagt som
vandreutstillinger, dvs slik at de var hensiktsmessige i forhold til
transport, demontering, montering i ulike visningslokaler. De var alle
museumsutstillinger som flyttet fra et kjent �hjem� til et annet.
Og de skulle brukes og formidles p� kjent m�te, med omvisninger eller
individuell vandring.
Men utstillingsmediet har flere muligheter: Det er mulig � utforme
utstillinger som fungere i andre typer rom enn museet: til klasserom
eller biblioteket og m�lrettet til ulike grupper.
Og det er mulig � utforme utstillinger hvor selve utformingen inviterer
til interaktivitet og tilegnelse gjennom alle sanser. Utstillingsmediet
er et unikt medium som gir mulighet for samspill mellom opplevelse og
l�ring.
Kjedelige �allroundere�
De utstillingene som blir produsert for �utveksling� er ofte store,
prestisjefylte utstillinger, med trygge, verdenskjente kunstnere eller
ufarlige temaer som faraoer, gullskatter eller dinosaurer. De blir ofte
for generelle, ikke rettet mot bestemt m�lgruppe eller problematiserende
og dermed
kjedelige. Etter � ha blitt presentert for flere slike st�rre
�publikumsfrieriende� utstillinger som man antok hadde allmenn og
verdensomfattende interesse, kjente jeg behov for utstillinger tilpasset
lokale forhold, utstillingenes kontekstavhengighet ble tydelig der man
pr�vde � neglisjere nettopp det. For utstillingsmediet er et
komunikasjons medium. Og utstillingens utforming et spr�k som leses
utfra ulike forhold, avhengig av alder, historie, spr�k. Utstillingene
for �utveksling� var generelt store og uh�ndterlige, tradisjonelle og
kostnadskrevende i transport og montering.
Andre utstillingskonferanser:
I �r har jeg v�rt p� flere museumskonferanser: Nordisk Museumsfestilval
i Stavanger og Riksutst�llinigars konferanse om web-utstillinger. Det
slo meg at disse to nordiske konferansene hadde mer interessante
utstillingspresentasjoner enn ICCE i London, selv om de ikke hadde
vandreutstilling eller utstillingsutveksling som sin oppgave. Men det
var faktisk mer � hente her, mer � utveksle. Ikke bare i konkrete
produksjoner man kunne overta, men i form av utstillingskonsepter,
formidlingsgrep, holdninger til utstillingsmediet som man kan tilpasse
sin egen institusjons praksis. Begge arrang�rene hadde klar uttalt
ambisjon om � unders�ke og utforske utstillingsmediet, som er museenes
hovedkommunikasjonsmedium.
B�de i Stavanger og Stockholm var det gode presentasjoner gjennom
variert bruk av teknikker: Utstillinger �om utstillingene�, beskrivelser
og multimediapresentasjoner. Og ikke minst, det var gode innlegg og gode
oppsummeringer og
analyser. I London var perspektivet mer uklart, hvem var det man
�nsket � n� i komiteen og
hva �nsket man � oppn� ?
ICCE
organiserer dem som arbeider med utveksling av utstillinger og
vandreutstillinger. Flere av deltagerne var ogs� medlem av ICAMT, som
organiserer utstillingsteknikere, -arkitekter og designere. Disse to
komiteene b�r arbeide tett sammen , og representanter fra styret sa at
de skulle f�lge opp dette i forbindelse med planleggingen av neste
st�rre konferanse i Soul, S�r-Korea i 2004.
Komiteene har utarbeidet ny hjemmeside og ville i fremtiden
kommunisere med sine medlemmer via e-post, og bare til betalende,
�vouting members�. Jeg oppfordrer alle til � f�lge med p� ICCM og ICAMTs
sider, se ogs� p� Nordisk Museumsfestival/Arkeologisk Museum i
Stavanger. |