reiserapport

 

 

 

Hilde Mortvedt, utstillingsarkitekt NIL:

 

 

Er �kt produksjon av vandreutstillinger p� norske museer en god ide?

 

 

Etter � ha v�rt p� ICEE konferansen i London 17-19.11.02 er jeg ikke s� sikker.

Konferansen viste et stort sprik p� hva som oppfattes som en �vandreutstilling� og hvordan man organiserte utveksling av utstillinger. Det var tydelig at geografiske og kulturelle forhold spilte en stor rolle i dette. Land med spredd befolkning over store geografiske omr�der, som Canada, Australia, Norge og Sverige hadde likheter i organisering av produksjon og turnering av vandreutstillinger, fordi man �nsker om � utnytte ressursene og gi et tilbud til hele befolkningen p� tross av store avstander. Men ellers var det sv�rt ulike praksiser som ble presentert innen begrepet �utstillingsbytte/vandreutstillinger�, og som det er verdt � reflektere litt over. For hva er en vandreutstilling ? Hva slags utstillinger �nsker man � utveksle ? Hvorfor ? Hvordan kan vi utnytte ressurssene best mulig ? Hvor �nsker museene � n� publikum ?

 

Forutsetning for �kt produksjon av vandreutstillinger p� norske museer m� v�re at det legges til rette for en god organisering av utveksling av vandreutstillinger og st�tte til turnering, slik at utstillingene virkelig kommer p� vandring p� nasjonalt og internasjonalt. Og s� m� utstillingene utformes som vandreutstillinger helt fra starten av...

 

Samproduksjoner:

Utstillingene kan v�re resultat av et samarbeid: dvs at to institusjoner g�r sammen b�de om produksjon. Da har man mulighet for � tilrettelegge utstillingen for de ulike visningsstedene, b�de i forhold til utforming og innhold. De prosjektene som ble presentert i London s� ut som �vanlige utstillinger�, dvs utformingen bar ikke preg av en tilrettelegging for vandring og montering/demontering og heller ikke at utstillingene skulle vises i ulike land/ ulike kontekster. Eksemplene var fra b�de kunstmuseer og naturhistoriske museer. I realiteten var de fleste utstillingene tradisjonelle utstillinger, som f�rst ble vist i et museum og s� pakket ned for � bli vist i et annet. Utfordringen for de institusjonene som jobbet slik var � finne mulige samprodusenter, og de s�kte i sine nettverk innen sin egen museumskategori. Alle fremhevet de positive ringvirkningene av samproduksjonene, som �kt nettverk, faglig og menneskelig vekst, samtidig som alle fortalte om utfordringene med fremdrift og finansiering.

 

Gjenbruk/Videreformidling:

Det vanligste s� ut til � v�re at utstillingene ble produsert av en institusjon og s� tilbudt andre interessenter. Det var ulike praksiser i forhold til betalingen: noen krevde en leie, andre dekking av transportutgiftene ovs. Utfordringen for disse institusjonen var � f� gjort produksjonen kjent: Det finnes ulike nettsteder hvor man kan registrerer slike ledige vandreutstillinger og det finnes ogs� ulike organisasjoner som arbeider mer systematisk med utveksling av utstillinger. Samspillet var av uforpliktende karakter, s� produsentene m�tte st� p� for � f� plassert utstillingene sine.   

 

Utformingen:

Noen av utstillingene var utformet slik at de s� like ut p� hvert visningssted, dvs de hadde et karakteristisk utstillingsformspr�k. Andre utstillinger ble helt forskjellige ut p� hvert visningssted: i realiteten var utstillingsgjenstandene som turnerte og utformingen av utstillingen ble gjort lokalt. Dette var avhengig av hva slags utstillingstype det var. De mest objektbaserte utstillingene, som kunstutstillingene, har f�rre formgitte utstillingselementer, mens mer id�baserte utstillinger som natur- og kulturhistoriske utstillinger, hvor innholdet kommuniseres gjennom utstillingsformspr�ket, har mer bruk av grafisk design og utstillingsdesign. ICCE �nsket � stimulere til utvikling av utstillingsmediet, og p� konferansen var det innlegg fra museologer og ut�vere som s�kte � karakterisere utstillingsmediet sterke og svake sider, utstillingsspr�ket, utstillingstyper, trender og utviklingsmuligheter. Men prosjektene vi ble presentert for var ganske tradisjonelle, de utforsket ikke utstillingsmediet og ihvertfall ikke �vandreutstillingen� som utstillingskategori i s�rlig grad..

 

Vandreutstilling?

Det var f� utstillinger som var tydelig utformet og tilrettelagt som vandreutstillinger, dvs slik at de var hensiktsmessige i forhold til transport, demontering, montering i ulike visningslokaler. De var alle museumsutstillinger som flyttet fra et kjent �hjem� til et annet.

Og de skulle brukes og formidles p� kjent m�te, med omvisninger eller individuell vandring.

Men utstillingsmediet har flere muligheter: Det er mulig � utforme utstillinger som fungere i andre typer rom enn museet: til klasserom eller biblioteket og m�lrettet til ulike grupper.

Og det er mulig � utforme utstillinger hvor selve utformingen inviterer til interaktivitet og tilegnelse gjennom alle sanser. Utstillingsmediet er et unikt medium som gir mulighet for samspill mellom opplevelse og l�ring.

 

Kjedelige �allroundere�

De utstillingene som blir produsert for �utveksling� er ofte store, prestisjefylte utstillinger, med trygge, verdenskjente kunstnere eller ufarlige temaer som faraoer, gullskatter eller dinosaurer. De blir ofte for generelle, ikke rettet mot bestemt m�lgruppe eller problematiserende og  dermed kjedelige. Etter � ha blitt presentert for flere slike st�rre �publikumsfrieriende� utstillinger som man antok hadde allmenn og verdensomfattende interesse, kjente jeg behov for utstillinger tilpasset lokale forhold, utstillingenes kontekstavhengighet ble tydelig der man pr�vde � neglisjere nettopp det. For utstillingsmediet er et komunikasjons medium. Og utstillingens utforming et spr�k som leses utfra ulike forhold, avhengig av alder, historie, spr�k. Utstillingene for �utveksling� var generelt store og uh�ndterlige, tradisjonelle og kostnadskrevende i transport og montering.

 

Andre utstillingskonferanser:

I �r har jeg v�rt p� flere museumskonferanser: Nordisk Museumsfestilval i Stavanger og Riksutst�llinigars konferanse om web-utstillinger. Det slo meg at disse to nordiske konferansene hadde mer interessante utstillingspresentasjoner enn ICCE i London, selv om de ikke hadde vandreutstilling eller utstillingsutveksling som sin oppgave. Men det var faktisk mer � hente her, mer � utveksle. Ikke bare i konkrete produksjoner man kunne overta, men i form av utstillingskonsepter, formidlingsgrep, holdninger til utstillingsmediet som man kan tilpasse sin egen institusjons praksis. Begge arrang�rene hadde klar uttalt ambisjon om � unders�ke og utforske utstillingsmediet, som er museenes hovedkommunikasjonsmedium.

B�de i Stavanger og Stockholm var det gode presentasjoner gjennom variert bruk av teknikker: Utstillinger �om utstillingene�, beskrivelser og multimediapresentasjoner. Og ikke minst, det var gode innlegg og gode oppsummeringer og  analyser. I London var perspektivet mer uklart, hvem var det man �nsket � n� i komiteen og  hva �nsket man � oppn� ?

 ICCE organiserer dem som arbeider med utveksling av utstillinger og vandreutstillinger. Flere av deltagerne var ogs� medlem av ICAMT, som organiserer utstillingsteknikere, -arkitekter og designere. Disse to komiteene b�r arbeide tett sammen , og representanter fra styret sa at de skulle f�lge opp dette i forbindelse med planleggingen av neste st�rre konferanse i Soul, S�r-Korea i 2004.  Komiteene har utarbeidet ny hjemmeside og ville i fremtiden kommunisere med sine medlemmer via e-post, og bare til betalende, �vouting members�. Jeg oppfordrer alle til � f�lge med p� ICCM og ICAMTs sider, se ogs� p� Nordisk Museumsfestival/Arkeologisk Museum i Stavanger.

 

Tilbake til reiserapporter 2002