![]() |
reiserapport |
Leif Volmar Lindberg, utstillingsarkitekt NIL:
Imperial War Museum,
Holocaustutstillingen
En omtale etter bes�k i utstillingen og samtale med
Imperial War Museum i London ligger i et eldre tidligere mentalsykehus.
Ved inntredenen, som n� er gratis i alle Londons museer, og som har
bidratt til en voldsom �kning av bes�kende, blir vesker unders�kt f�r de
settes i garderoben, og minner oss p� verdens uro, og Great Britain sin
rolle i dette bildet.
En stor inngangshall med Tanks og krigsfly m�ter oss nesten som en
provokasjon, f�r vi tar heisen til tredje etasje og den nye Holocaust
utstillingen. De store krigsmaskinene i hallen oppfattes som et problem
for kommunikasjonen, men er historisk viktige.
Holocaust utstillingen ble f�rst planlagt i 1996 , og er finansiert av
flere utenforst�ende sponsorer, f�rst og fremst av Lottery fund, og
�pnet i 2000.
Visualisere historien
Utstillingen fors�ker � visualisere historien ved � svare p� hvordan
mennesker levde, hvordan de kledde seg og hva de spiste, deres hverdag.
Utstillingen er m�tt med stor interesse og er bes�kt av over 500.000
siden �pningen.
Utstillingen virker solid og real i form, reflekterende og f�rst og
fremst intellektualiserende i innhold. Den spiller ikke p� f�lelser, som
allikevel tar overh�nd n�r man g�r inn i temaet. Utstillingen er passe
stor.
Utstillingen pr�ver � unng� noen opplagte farer, som museet diskuterte i
forkant:
-Utstillingen �nsker ikke � v�re en minneutstilling.
-Den �nsker ikke � bruke rekonstruksjoner
-Den �nsker ikke � fortelle deg hva du skal f�le
-Utstillingen, historien trenger ikke visuell forsterkning
-Historien i seg selv s� sterk
-Ujevn fordeling av gjenstander
-Publikum, ville de komme?
Rom for historie
Romlig sett er utstillingen bygd opp over to plan. Inngangsplanet er
�verst og omhandler perioden 1918-39 og er holdt i en orange r�d
fargeholdning.
Utstillingen starter med et stille omr�de til forberedelser og
orientering, et omr�de som fungerer godt, og tar utstilling som media p�
alvor, �nsker deg som bes�ker velkommen og gir deg tid til � nullstilles
f�r m�tet.
Ned trappen, 2 verdenskrig, hvor vi m�tes av svarte rom. Utstillerne
diskuterte mye om hvorvidt svart var en for understrekende farge.
Det er lagt stor vekt p� film, bilder og ord som medium, og designet og
fremstillingen av ord og bilder er variert og omsorgsfullt utf�rt, uten
innovative eller spektakul�re l�sninger.
Det er lagt vekt p� tradisjonelle og velbrukte utstillingsm�ter, med en
solid og
grundig utf�relse. Detaljer i utf�relsen er gode og det er brukt en hard
materialvirkning som glass, st�l og betonggulv.
Det er sitteplasser av forskjellige typer gjennom hele utstillingen. Det
gir mulighet til � stoppe opp for refleksjon og bearbeiding av f�lelser
og tanker.
Bevegelse gjennom historien
Bevegelse gjennom rommet er et av utsllingsmediets viktigste fordeler og
kan utnytte kroppens egen rytme i rommet for � understreke innholdet.
Bevegelser og rytmer i rommet m� tas p� alvor og utnyttes i forhold til
den menneskelige anatomi. Bevegelsen ned til selve Holocoast er
vellykket og m� tas til inntekt for at bevegelse og romforst�else er
viktig.
Rommene i utstillingen er varierte og fors�ker � reflektere innholdet p�
forskjellig vis.
Skr� vegger, metalloverflater farger og teksturer understreker innhold.
Teknisk var noen overflater allerede blitt opp skrapet og trengte
oppussing.
Rommet tas p� alvor n�r det for eksempel utnyttes ved � sette et rom i
system for grafisk � vise hele systemet av kommandolijer saom m�tte til
for
Hvordan fortelle en s� grusom historie som omfatter flere skjebner enn
vi klarer � fatte?
Holocaust museet i London har lagt vekt p� sm� personlige historier.
-Ett sted er det utstilt 100 ord om individuelle skjebner og hvordan
effekten av for eksempel � v�re tysk og homofil i 1930 var � bli satt i
leir, f�lgene av � v�re sosialist var � bli satt i leir.
-Speil viser bildet av deg, s� du kan reflektere over hva du ville ha
gjordt-
�For evil to triumph requiers the good man to do nothing�
Blythmann
Film og historie
- Film og fotodokumentasjon er mangfoldig og god.
Statlig propagandafilm om rasesp�rsm�let.
Personlige historier og dokumentarisk materiale
F�rst og fremst vist p� tv skjermer, meget enkle og rimelige tekniske
grep som ble variert mellom skjemer p� vegg og i montere, det finnes
mange bedre eksempler p� varirt og spennende bruk av monitorer, men de
fungerte greit. Videokanonen og lerretet er ogs� tatt i begrenset bruk.
Historie i ord
- Ordet er viktig. Tekstene er saklige prosatekster med mange sitater,
ikke dikt eller poetiske tekster. Tekstene har ogs� lagt stor vekt p�
den personlige historien, og sitater blir meislet ut
og framstilt som sitater p� veggen, grafisk bearbeidet og lyssatt
som objekter, og dermed gitt en tyngde de fortjener. Det er stor
variasjon i grafisk bearbeiding, grafikere vil kanskje si for stor, men
hensikten har opplagt v�rt � variere, understreke, tydeliggj�re og
objektifisere, spesielt sitatene som det er mange av.
Objektets historie
- Objektene er viktige og ekte. De er ofte lite spektakul�re og gj�r
kravet til ekthet enda viktigere. Kopiering er ikke akseptert.
Eksempler p� objekter som er innsamlet i hele Europa, er leker, en
symaskin fra ghettoen
Fangedrakt, bolle, barnerim bok laget av en far. Det var et vanskelig og
tidkrevende arbeid � samle inn gjenstander, og noen kom sent med i
utstillingsarbeidet, blant annet en unders�kelsesbenk i st�l kom sent
med i arbeidet og fikk en plass tildelt etter st�rrelse.
Dette er selvf�lgelig uheldig fra et musealt synspunkt.
Enhver gjenstand f�r sin mening ut fra kontekst, sammenhengen og
sammenstillingen den er utstilt i. Derfor m� gjenstandene foreligge,
v�re ferdig tenkt, satt i sine sammenstillinger f�r selve monteringen
blir foretatt. N�r de endelige valg er tatt blir improvisasjonen oftest
veldig synlig avvikende, kan i enkelte tilfeller v�re sjarmerende, men
ikke her.
-Det er ogs� stilt ut noen tyske uniformer, som er fors�kt gjort
alminnelige, blant annet i frykt for at disse skulle bli ikoner, eller
steder for valfart for ekstreme grupper.
-Overlevende, hvordan reagerer de p� instrumenter og lignende
gjenstander?
Gjenstander
fra historien
-Gjenstandene er delvis utstilt �pent, slik som likvogn og
obduksjonsbord, ellers er det lagt opp til St�rre montere som glasser
gjenstander ord og monitorer inn. Disse er utf�rt i forholdsvis grovt
sveisene st�lrammer med hengslede l�sbare st�ld�rer og fungerer godt.
Stort sett er belysningen i montrene utf�rt i fiberoptikk, en
forholdsvis dyr l�sning, men som har vunnet popularitet i
museumsbelysning p� grunn av opplagte fordeler med hensyn til UV
str�ling og
vedlikehold. Den har ogs� fordeler siden optikken er s� liten,
uerfarne planleggere kan imidlertid st�te p� problemer siden lyskildene
m� plasseres p� forh�nd, f�r den virkelige gjenstanden st�r der, lyset
kan ikke flyttes med vanlig fast fiberoptikk.
Montrene er en blanding
mellom spesiallagde og tilpassede montere. Standard montere og
vegger virker umotiverte, og b�rer preg av liten tid under
planleggingen. Disse veggene og montrene skiller seg radikalt ut ogs�
n�r det gjelder grafisk layout og gjenstands display. Standardtenkning
fra yrkesmessig mer kommersielle faggrupper sniker seg inn, kommersielle
tanker som er vanskelig � svelge i denne kontekst.
Belysning av historie
Allmenbelysning, tekst og billedbelysning for�vrig er en lite prioritert
del av utstillingen. Den b�rer preg av kj�pesenter mer enn
musealbelysning. En blanding av lysstoffr�r og spotlights gir et rotete
inntrykk
Himling og belysning b�rer preg av en teknisk installasjon som er satt
inn og planlagt p� siden av og i etterkant av �vrig utstilling.
Det tekniske ved belysningen kunne blitt mer klinisk og f�tt en
begrunnelse som vitenskapeliggjort galskap. Belysningen kunne
alternativt v�rt mer teatermessig, og integrert med st�rre tilpasning og
variasjon.
Arkitektonisk virker det som om taket er glemt bort i sin helhet, og
takh�yden i lokalene virker jevnt over for lav.
Britisk historie
Det er lagt opp til en Britisk vinkel p� deler av utstillingen.
4
montere med forskjellige virkemidler
1. Et kamera viser historien
2. Aviser som dokumentasjon
3. Historier om redninger
4. Leire fremstilt som grafikk utstilt p� papir.
Personlig historie
Det sterkeste virkemiddelet i utstillingen, som understreker den
personlige historien er �Survivors memories� videoene
Videoskjermer med virkelige mennesker som snakker om sine opplevelser og
tanker.
Enkle kameraer filmer portrettstudier mens de forteller sine historier.
Sterke enkle bilder og historier.
Uten teater, scenografi i form av illustrasjoner av gateliv eller leire.
Lite kunstneriske, kun dokumentasjon av deres historie mens de snakker.
Det er tatt i bruk interaktive videoer for � belyse mer komplekse
sp�rsm�l.
Sp�rsm�l som de alliertes rolle, kirkens rolle og s� videre. Sp�rsm�l
det opplagt finnes mer enn ett svar p�. Det er sympatisk at disse
interaktive midlene ikke overdrives, men bevisst brukes i mer komplekse
forhold som krever argumenter i flere retninger. British Museum har til
sammenligning i sitt nye British Gallery brukt Videoer og interaktive
skjermer p� en ganske ukritisk m�te som viser en fasinasjon for mediet
og ikke innholdet. Enkle sp�rsm�l med opplagte svar blir visualisert p�
skjermer og programvarer til hundretusenvis av pund. Skammelig av en s�
profesjonell institusjon!
Modell av historien
Utstillingen bruker kun en modell, det er sympatisk ikke � overlesse med
modeller, men ha en godt utf�rt modell som derfor virker sterkere og
forteller det den skal.
Modellen er basert p� et foto tatt av en SS offiser, og er f�rst og
fremst imponerende ved at den viser st�rrelsen, og er et opplagt
stoppested ved omvisninger .
Utstillingen for�vrig fungerer d�rlig for guidede turer, kanskje er det
bevisst, i og med de sterke f�lelser som oppst�r og fremtvinger sv�rt
personlige reaksjoner.
Dette er det tatt hensyn til da utstillingen avsluttes med et rom til
oppsummering, ettertanke og
balansering av f�lelser, et rom jeg ville gitt mer plass og
kj�rlighet i utformingen, f�r man igjen g�r ut til krigsflyene i hallen.
Norsk historie
Det var spesielt med tanke p� planleggingen av HL senterets fremtidige
utstillinger jeg bes�kte og omtaler Holocaust utstillingen i London. Det
var en gripende utstilling med gjennomf�rte grep, men Villa Grande m�
l�ses ut i fra et norsk st�sted.
|