reiserapport

 

 

 

Leif Volmar Lindberg, utstillingsarkitekt NIL:

 

 

Imperial War Museum, Holocaustutstillingen

ICEE konferanse i London 17. - 19. november 2002

En omtale etter bes�k i utstillingen og samtale med Suzanne Bardgett, utstillingens prosjektdirekt�r.

 

 

Imperial War Museum i London ligger i et eldre tidligere mentalsykehus.

Ved inntredenen, som n� er gratis i alle Londons museer, og som har bidratt til en voldsom �kning av bes�kende, blir vesker unders�kt f�r de settes i garderoben, og minner oss p� verdens uro, og Great Britain sin rolle i dette bildet.

En stor inngangshall med Tanks og krigsfly m�ter oss nesten som en provokasjon, f�r vi tar heisen til tredje etasje og den nye Holocaust utstillingen. De store krigsmaskinene i hallen oppfattes som et problem for kommunikasjonen, men er historisk viktige.

Holocaust utstillingen ble f�rst planlagt i 1996 , og er finansiert av flere utenforst�ende sponsorer, f�rst og fremst av Lottery fund, og �pnet i 2000.

 

Visualisere historien

Utstillingen fors�ker � visualisere historien ved � svare p� hvordan mennesker levde, hvordan de kledde seg og hva de spiste, deres hverdag. Utstillingen er m�tt med stor interesse og er bes�kt av over 500.000 siden �pningen.

Utstillingen virker solid og real i form, reflekterende og f�rst og fremst intellektualiserende i innhold. Den spiller ikke p� f�lelser, som allikevel tar overh�nd n�r man g�r inn i temaet. Utstillingen er passe stor.

 

Utstillingen pr�ver � unng� noen opplagte farer, som museet diskuterte i forkant:

-Utstillingen �nsker ikke � v�re en minneutstilling.

-Den �nsker ikke � bruke rekonstruksjoner

-Den �nsker ikke � fortelle deg hva du skal f�le

-Utstillingen, historien trenger ikke visuell forsterkning

-Historien i seg selv s� sterk

-Ujevn fordeling av gjenstander

-Publikum, ville de komme?

 

Rom for historie

Romlig sett er utstillingen bygd opp over to plan. Inngangsplanet er �verst og omhandler perioden 1918-39 og er holdt i en orange r�d fargeholdning.

Utstillingen starter med et stille omr�de til forberedelser og orientering, et omr�de som fungerer godt, og tar utstilling som media p� alvor, �nsker deg som bes�ker velkommen og gir deg tid til � nullstilles f�r m�tet.

Ned trappen, 2 verdenskrig, hvor vi m�tes av svarte rom. Utstillerne diskuterte mye om hvorvidt svart var en for understrekende farge.

Det er lagt stor vekt p� film, bilder og ord som medium, og designet og fremstillingen av ord og bilder er variert og omsorgsfullt utf�rt, uten innovative eller spektakul�re l�sninger.

Det er lagt vekt p� tradisjonelle og velbrukte utstillingsm�ter, med en solid og

grundig utf�relse. Detaljer i utf�relsen er gode og det er brukt en hard materialvirkning som glass, st�l og betonggulv.

Det er sitteplasser av forskjellige typer gjennom hele utstillingen. Det gir mulighet til � stoppe opp for refleksjon og bearbeiding av f�lelser og tanker.

 

Bevegelse gjennom historien

Bevegelse gjennom rommet er et av utsllingsmediets viktigste fordeler og kan utnytte kroppens egen rytme i rommet for � understreke innholdet. Bevegelser og rytmer i rommet m� tas p� alvor og utnyttes i forhold til den menneskelige anatomi. Bevegelsen ned til selve Holocoast er vellykket og m� tas til inntekt for at bevegelse og romforst�else er viktig.

 

Rommene i utstillingen er varierte og fors�ker � reflektere innholdet p� forskjellig vis.

Skr� vegger, metalloverflater farger og teksturer understreker innhold.

Teknisk var noen overflater allerede blitt opp skrapet og trengte oppussing.

Rommet tas p� alvor n�r det for eksempel utnyttes ved � sette et rom i system for grafisk � vise hele systemet av kommandolijer saom m�tte til for

Hvordan fortelle en s� grusom historie som omfatter flere skjebner enn vi klarer � fatte?

Holocaust museet i London har lagt vekt p� sm� personlige historier.

 

-Ett sted er det utstilt 100 ord om individuelle skjebner og hvordan effekten av for eksempel � v�re tysk og homofil i 1930 var � bli satt i leir, f�lgene av � v�re sosialist var � bli satt i leir.

 

-Speil viser bildet av deg, s� du kan reflektere over hva du ville ha gjordt-

�For evil to triumph requiers the good man to do nothing�

  Blythmann

 

Film og historie

- Film og fotodokumentasjon er mangfoldig og god.

Statlig propagandafilm om rasesp�rsm�let.

Personlige historier og dokumentarisk materiale

F�rst og fremst vist p� tv skjermer, meget enkle og rimelige tekniske grep som ble variert mellom skjemer p� vegg og i montere, det finnes mange bedre eksempler p� varirt og spennende bruk av monitorer, men de fungerte greit. Videokanonen og lerretet er ogs� tatt i begrenset bruk. 

 

Historie i ord

- Ordet er viktig. Tekstene er saklige prosatekster med mange sitater, ikke dikt eller poetiske tekster. Tekstene har ogs� lagt stor vekt p� den personlige historien, og sitater blir meislet ut  og framstilt som sitater p� veggen, grafisk bearbeidet og lyssatt som objekter, og dermed gitt en tyngde de fortjener. Det er stor variasjon i grafisk bearbeiding, grafikere vil kanskje si for stor, men hensikten har opplagt v�rt � variere, understreke, tydeliggj�re og

objektifisere, spesielt sitatene som det er mange av.

 

Objektets historie

- Objektene er viktige og ekte. De er ofte lite spektakul�re og gj�r kravet til ekthet enda viktigere. Kopiering er ikke akseptert.

Eksempler p� objekter som er innsamlet i hele Europa, er leker, en symaskin fra ghettoen

Fangedrakt, bolle, barnerim bok laget av en far. Det var et vanskelig og tidkrevende arbeid � samle inn gjenstander, og noen kom sent med i utstillingsarbeidet, blant annet en unders�kelsesbenk i st�l kom sent med i arbeidet og fikk en plass tildelt etter st�rrelse.

Dette er selvf�lgelig uheldig fra et musealt synspunkt.

Enhver gjenstand f�r sin mening ut fra kontekst, sammenhengen og sammenstillingen den er utstilt i. Derfor m� gjenstandene foreligge, v�re ferdig tenkt, satt i sine sammenstillinger f�r selve monteringen blir foretatt. N�r de endelige valg er tatt blir improvisasjonen oftest veldig synlig avvikende, kan i enkelte tilfeller v�re sjarmerende, men ikke her.

-Det er ogs� stilt ut noen tyske uniformer, som er fors�kt gjort alminnelige, blant annet i frykt for at disse skulle bli ikoner, eller steder for valfart for ekstreme grupper.  

-Overlevende, hvordan reagerer de p� instrumenter og lignende gjenstander?

 

Gjenstander fra historien

-Gjenstandene er delvis utstilt �pent, slik som likvogn og obduksjonsbord, ellers er det lagt opp til St�rre montere som glasser gjenstander ord og monitorer inn. Disse er utf�rt i forholdsvis grovt sveisene st�lrammer med hengslede l�sbare st�ld�rer og fungerer godt.

Stort sett er belysningen i montrene utf�rt i fiberoptikk, en forholdsvis dyr l�sning, men som har vunnet popularitet i museumsbelysning p� grunn av opplagte fordeler med hensyn til UV str�ling og  vedlikehold. Den har ogs� fordeler siden optikken er s� liten, uerfarne planleggere kan imidlertid st�te p� problemer siden lyskildene m� plasseres p� forh�nd, f�r den virkelige gjenstanden st�r der, lyset kan ikke flyttes med vanlig fast fiberoptikk.

Montrene er en blanding  mellom spesiallagde og tilpassede montere. Standard montere og vegger virker umotiverte, og b�rer preg av liten tid under planleggingen. Disse veggene og montrene skiller seg radikalt ut ogs� n�r det gjelder grafisk layout og gjenstands display. Standardtenkning fra yrkesmessig mer kommersielle faggrupper sniker seg inn, kommersielle tanker som er vanskelig � svelge i denne kontekst.

 

Belysning av historie

Allmenbelysning, tekst og billedbelysning for�vrig er en lite prioritert del av utstillingen. Den b�rer preg av kj�pesenter mer enn musealbelysning. En blanding av lysstoffr�r og spotlights gir et rotete inntrykk

Himling og belysning b�rer preg av en teknisk installasjon som er satt inn og planlagt p� siden av og i etterkant av �vrig utstilling.

Det tekniske ved belysningen kunne blitt mer klinisk og f�tt en begrunnelse som vitenskapeliggjort galskap. Belysningen kunne alternativt v�rt mer teatermessig, og integrert med st�rre tilpasning og variasjon.

Arkitektonisk virker det som om taket er glemt bort i sin helhet, og takh�yden i lokalene virker jevnt over for lav.

 

Britisk historie

Det er lagt opp til en Britisk vinkel p� deler av utstillingen.

4  montere med forskjellige virkemidler

1. Et kamera viser historien

2. Aviser som dokumentasjon

3. Historier om redninger

4. Leire fremstilt som grafikk utstilt p� papir.

 

Personlig historie

Det sterkeste virkemiddelet i utstillingen, som understreker den personlige historien er �Survivors memories� videoene

Videoskjermer med virkelige mennesker som snakker om sine opplevelser og tanker.

Enkle kameraer filmer portrettstudier mens de forteller sine historier. Sterke enkle bilder og historier.

Uten teater, scenografi i form av illustrasjoner av gateliv eller leire. Lite kunstneriske, kun dokumentasjon av deres historie mens de snakker.

Det er tatt i bruk interaktive videoer for � belyse mer komplekse sp�rsm�l.

Sp�rsm�l som de alliertes rolle, kirkens rolle og s� videre. Sp�rsm�l det opplagt finnes mer enn ett svar p�. Det er sympatisk at disse interaktive midlene ikke overdrives, men bevisst brukes i mer komplekse forhold som krever argumenter i flere retninger. British Museum har til sammenligning i sitt nye British Gallery brukt Videoer og interaktive skjermer p� en ganske ukritisk m�te som viser en fasinasjon for mediet og ikke innholdet. Enkle sp�rsm�l med opplagte svar blir visualisert p� skjermer og programvarer til hundretusenvis av pund. Skammelig av en s� profesjonell institusjon!  

 

Modell av historien

Utstillingen bruker kun en modell, det er sympatisk ikke � overlesse med modeller, men ha en godt utf�rt modell som derfor virker sterkere og forteller det den skal.

Modellen er basert p� et foto tatt av en SS offiser, og er f�rst og fremst imponerende ved at den viser st�rrelsen, og er et opplagt stoppested ved omvisninger .

Utstillingen for�vrig fungerer d�rlig for guidede turer, kanskje er det bevisst, i og med de sterke f�lelser som oppst�r og fremtvinger sv�rt personlige reaksjoner.

Dette er det tatt hensyn til da utstillingen avsluttes med et rom til oppsummering, ettertanke og  balansering av f�lelser, et rom jeg ville gitt mer plass og kj�rlighet i utformingen, f�r man igjen g�r ut til krigsflyene i hallen.

 

Norsk historie

Det var spesielt med tanke p� planleggingen av HL senterets fremtidige utstillinger jeg bes�kte og omtaler Holocaust utstillingen i London. Det var en gripende utstilling med gjennomf�rte grep, men Villa Grande m� l�ses ut i fra et norsk st�sted.

 

Tilbake til reiserapporter 2002