INTERNATIONAL CONGRESS OF MARITIME MUSEUMS

11. GENERALKONFERANSE I GRADO (ITALIA) OG PORTOROZ (SLOVENIA)

9.-13. SEPTEMBER 2002

SESJON V: COLLABORATIONS AND PARTNERSHIPS

Presentasjon av foredrag som ble illustrert med en rekke lysbilder og transparenter:

"The Museum Vessel "Anna af Sand" – Loading a historic Ship with History"

Stavanger Sj�fartsmuseum eier og driver to historiske fart�yer.

Lystfart�yet "Wyvern", sj�satt i 1897, er konstruert av den verdensber�mte b�tkonstrukt�ren Colin Archer. Hun ble bygd for en engelsk trelasthandler som bodde i Norge. Han var en lidenskapelig seiler og sparte hverken p� materialer eller utstyr for � f� realisert b�de seileregenskaper og prakt.

Jakten "Anna af Sand" er et av Europas eldste flytende fart�yer og en unik representant for norsk kystkultur. Hun ble bygd i 1848 og er typisk for de fart�yer som fraktet varer p� fjordene og langs kysten av S�rvest-Norge. Helt til i 1960-�rene gikk hun i fraktfart mellom Stavanger og bygdene i Ryfylke.

Disse to fart�yene er sv�rt viktige elementer i museets formidlingvirksomhet. De representerer hver sine ytterpunkter i landets maritime tradisjoner. "Anna" ble brukt til � frakte grove varer, "Wyvern" ble brukt til lystseilas for pent kledte mennesker. Slik fors�ker vi ogs� � formidle dem. Med "Wyvern" seiler vi regatta. Hun har blant annet deltatt i Cutty Sark Tall Ships' Races to ganger, med stor suksess.

"Anna af Sand" har en rotfestet tilknytning til S�rvest-Norges lokalhistorie. Denne type fart�yer knyttet ikke bare b�nd mellom by og bygd, de var av avgj�rende betydning for regionens �konomiske og kulturelle utvikling p� 1800-tallet.

Stavanger er en av Norges middelalderbyer, men inntil for 200 �r siden levde denne byen fullstendig i skyggen av Bergen i nord. Bergenserne hadde kontroll over handelen med de enormt rike fiskeressursene i Nord-Norge. Byene lenger s�r og �st eksporterte trelast og jern til det europeiske kontinentet. Borgerne i Stavanger hadde ikke hatt tilgang til et overskudd av en handelsvare som kunne omsettes med utenverdenen og skape �konomisk vekst.

Fra omkring 1820 endret situasjonen seg dramatisk. Mens resten av landet opplevde tilbakegang og stagnasjon etter napoleonskrigene, opplevde Stavanger og regionen omkring en eventyrlig �konomisk vekst, befolkningsvekst og urbanisering. I l�pet av 60 �r vokste Stavanger fra � v�re en trang og s�lete liten sm�by med ca. 2.300 innbyggere til � bli Norges fjerde st�rste by med et folketall p� ca. 25.000.

�rsaken til den raske veksten var enormt rike sildefiskerier langs kysten hvert �r. Ufattelige mengder mat kunne �ses opp av havet med garn og not. Silda ble saltet og pakket i tret�nner for eksport. Markedet fantes i �stersj�omr�det der saltet sild gjennom hundre�rene hadde v�rt rimelig og n�ringsrik kost for folk flest. For f�rste gang fikk kj�pmennene i Stavanger tilgang til en eksportvare som kunne utnyttes til handel og �konomisk utvikling.

Hver sommer i perioden 1820-1870 seilte hundrevis av sm�fart�yer som "Anna af Sand" ut fra Stavanger s�kklastet med sildet�nner. De losset sine varer i de fleste havnebyer i �stersj�omr�det og kom hjem til Norge med korn, lin og hamp.

Noen eksempler: Sommeren 1834 seilte 90 norske sildeskuter til Riga med til sammen 63.000 t�nner sild. Sommeren 1841 kom det 107 norske fart�yer til Danzig med til sammen 50.000 t�nner sild. Sommeren 1850 mottok K�nigsberg 62.000 t�nner sild fra 126 norske fart�yer. Det aller meste av denne trafikken ble utf�rt av sm� en- og tomastede fart�yer fra Stavanger. Sildefarten p� �stersj�en la det viktigste grunnlaget for vekst og utvikling i v�r del av Norge.

Da de storpolitiske forholdene i �stersj�omr�det begynte � endre seg i slutten av 1980-�rene, var det naturlig for Stavanger Sj�fartsmuseum � fors�ke � knytte kontakter til kollegainstitusjoner langs �stkysten av �stersj�en. V�r m�lsetting var � sette fokus p� 1800-tallets handelskontakter og om mulig bidra til at kunnskap om disse historiske kontaktene ville lette samarbeidet mellom v�re byer og regioner i framtida.

I foredraget viste jeg hvordan vi i samarbeid med kollegainstitusjoner i Polen, Litauen, Latvia og Estland utviklet og gjennomf�rte en historisk seilas. Etter flere �rs planlegging, som blant annet ogs� inkluderte Utenriksdepartementet og sovjetiske myndigheter, kunne vi i 1990 laste 142 �r gamle "Anna af Sand" med en symbolsk sildelast bestemt for de samme havnebyer som mottok store mengder sild fra Stavanger p� 1800-tallet.

Jeg dr�ftet noen faglige resultater av denne seilasen, blant annet tilgang til ukjent kildemateriale for forskning. Men f�rst og fremst presenterte jeg dette som et formidlingsprosjekt der vi fortalte en historie til tusenvis av mennesker b�de hjemme og ute. Denne historien hadde hatt vesentlig betydning for deres egne lokalsamfunn, men hadde i stor grad blitt glemt i skyggen av den kalde krigen.

"Anna af Sand"s sildeseilas i 1990 inspirerte oss til et lignende prosjekt fem �r seinere. I samarbeid med to andre norske museer og Museo Naval i San Sebastian seilte vi klippfisk til Baskerland i Spania. Form�let var ogs� denne gang � fortelle historien om handelskontakter og kulturelle kontakter som ble formidlet av sj�folk p� sm� seilfart�yer p� �pent hav.

Mange sj�fartsmuseer har historiske fart�yer i sine samlinger. De fleste ligger permanent til kai eller p� land. Det b�r v�re en utfordring for oss alle � fors�ke � levendegj�re den historien vi �nsker � formidle. I tillegg til utstillinger og museumsskip b�r de sj�fartsmuseene som har anledning til det, ogs� engasjere seg i aktiv seilas. Drift av historiske fart�yer er for viktig til utelukkende � bli overlatt amat�rer. Sj�fartsmuseer verden over har her et potensiale og en utfordring til � finne nye m�ter � formidle sine budskap p�.

Tilbake til reiserapporter 2002