SKANDINAVISK DESIGN OG NASJONALE MYTER.

Innlegg p� ICDAD’s �rskonferanse i Stockholm 10-14.oktober 2002.

Id�en om en ny nordisk designutstilling for internasjonal visning er utviklet av Nordisk Ministerr�d for � skape en verdig etterf�lger av tidligere utstillinger om skandinavisk design.

De store utstillingene som ble vist i USA og i Frankrike p� 1950-tallet populariserte og konsoliderte begrepet ”Scandinavian Design”, som siden har v�rt temaet for en rekke utstillinger.

Forprosjektets hovedm�l er � presentere en id�skisse og vise at en utstilling om nordisk/skandinavisk design vil v�re et vellykket prosjekt med et stort potensiale.

Den dypladede minimalismen som preger internasjonal design ved �rtusen skiftet

har igjen satt fokus p� nordisk og skandinavisk design. En utstilling om nordisk design vil

ha stor internasjonal interesse og vil bidra til � markere Norden som et spesielt attraktivt design omr�de.

Hovedid�

Den st�rste utfordringen ligger i � tydeliggj�re et stort og komplekst materiale innenfor et h�ndterlig og klart kommuniserende konsept. Utstillingen b�r derfor innledningsvis ha en historisk del som viser de tidlige og ofte klisj�messige beskrivelser og grupperinger av de forskjellige lands design, slik som de ble fremstilt fra 1950-tallet og fremover. Her vil man m�tte ta et oppgj�r med mytepregede karakteristikker for � kunne se friskt p� nordisk design

fra samtiden og den n�re fortid. De siste tyve �r skal v�re utstillingens hovedanliggende, som vil bli gruppert etter Italo Calvino’s Seks P�minnelser for Neste �rtusen (Harvard 1986) med vekt p� letthet, hurtighet, n�yaktighet, synlighet, mangfoldighet og gjennomf�rthet.

Id�skisse

Nordisk/skandinavisk design utgj�r et eget begrep i etterkrigstidens designhistorie. Slike overordnede fenomener som nasjonalitet og regionalisme har v�rt gjenstand for reevaluering og kritikk de siste �rene,- som for eksempel i professor Ingeborg Glamb�ks bok Det Nordiske i arkitektur og design,- sett utenfra og Hary Kahla’s In the Coils of an Assymetrical Mermaid: The Golden Age of Finnish Design: Image, Marketing, Discourse , begge utgitt i 1997.

Denne fordomsfrie forskningen vil danne grunnlaget for en ny utstilling om Nordisk Design,- og analysere de h�ydepunkter vi vil vise men ogs� de klisj�messige beskrivelser som dette begrepet har foranlediget i designhistorien. Innledningsvis m� vi se n�rmere p� de stereotypier og den mystisisme som har v�rt gjentatt til kjedsommelighet i en rekke utstillinger og i alle fors�k p� � revitalisere en forgangen storhet.

Blant de siste fors�kene p� en slik revitalisering var de skandinaviske/nordiske design utstillingene i London p� Design Museum i 1993 og senest i Amsterdam og i K�ln i 1999. Til tros for all forskning og utstillingsvirksomhet virker det som om de nordiske stereotypier forblir konstante som klisj�er,- det gjelder b�de de som hardnakket vil karakterisere hele Norden, men ogs� fors�k p� beskrivelser av de enkelte lands mentaliteter. Men i likhet med begrepet ”nordisk” er heller ikke nasjonale s�rpreg lette � konkretisere. Vi kjenner alle forestillingene om gemyttlige dansker, stive svensker, tause finner og naive nordmenn, men vi f�r problemer dersom vi fors�ker � presisere det n�rmere. Det klisj�messige g�r igjen i beskrivelsene av designobjekter fra de respektive land. Hvor ofte har vi ikke h�rt om det ”rasjonelle, materiale- og funksjonsbevisste” svenske, ”det enkle, stramme og klassiske” danske, ”det sterke, naturn�re, formsikre og melankolske” finske, og ”det fargesterke, frodige og ekspressive” norske. Men karakteristikkene er noks� abstrakte,- ogs� n�r det gjelder materielle gjenstander er det tydeligvis vanskelig � gi mer konkrete beskrivelser av hva det er som gj�r at noe virker nordisk eller nasjonalt. Uten noen videre form for analytisk tenkning har man fremstilt en karikatur av skandinavisk design,- man har s�kt etter den myteomspunnende og karikerte ”homo scandinavicus”. Men med dette har man ogs� gitt ”Skandinavisk design” et d�dskyss,- for klisj�er, myter og stereotypier har ingen plass i det postmoderne og globale samfunnet vi n� lever i. Postmodernismen forutsetter et mangfold av tolkninger og muligheter,

som st�r i sterk kontrast til denne retarderte modernistiske tolkningen

For � g� enn� litt mer i dybden m� vi sp�rre oss selv om det virkelig er slik at folk utenfor Norden har sett et fellespreg i design fra de nordiske land? Vi m� da vurdere utenlandske omtaler av de st�rste utstillingene i Norden og i utlandet fra Paris-utstillingen i 1900 til Design in Scandinavia i USA 1954-56. De aller fleste omtalene viser en sammenfallende karakteristikk, som ofte har v�rt p�virket av de enkelte lands egen markedsf�ring. Faktisk ser det utfor at beskrivelsene i amerikanske aviser og magasiner, bare gjentok det som sto i katalogen og i brosjyrematerialet, samt i pressemeldingene fra de respektive land og fra utstillingsarrang�rene. Det var alts� ikke tale om noen utdypende tolkning av det skandinaviske fra amerikansk side, men en gjentagelse av de nordiske mytene og klisjeene slik skandinavene selv fremstilte det. Karakteristikken av det nordiske som en folkelig - i betydning varm og menneskelig- og tradisjons bevisst form for modernisme g�r igjen i disse kommentarene. Dette var selvf�lgelig en meget generell karakteristikk som indikerer at de nordiske land hadde noe felles. Men entydige, konkrete karakteristikker som presist forteller hva dette felles besto i er vanskelige � utkrystallisere av de mange omtalene. Det blir mest generelle og abstrakte formuleringer om foreningen av gammelt og nytt, naturbundethet, folkelighet, og enkelthet o.s.v. H�r for eksempel p� hva Boston avisen Christian Science Monitor hadde � si om Design in Scandinavia i 1954:

”The Finns are.. furthest removed an least touched by the Mediterranean culture. But they are close to nature.. their rough, monumental stoneware is full of feeling.. Norway has a characteristic vitality. Swedes are sophisticated, objective, sure of themselves…Denmark is a country of exhuberance, a land where phantasy and imagination reach out and touch everything and are the chief ingredients of Danish design”.

Mer generelt og abstrakt kan det vel ikke sies. Modernismens designhistorie er full av lignende overfladiske beskrivelser av nordisk design. Stadig gjentas myter som nordisk segresjon og isolasjon, n�rhet til naturen, protestantisk puritanisme til det kjedsommelige,- enkelheten og puritanismen har v�rt fremhevet n�rmest til det latterlige,- uten � analysere om denne enkelheten overhode atskiller seg fra den enkelheten vi ogs� finner andre steder i verden, som for eksempel i Japan, i USA, i Nederland eller i Tyskland. Beh�ver nordisk design virkelig disse klisjeene, og er det ikke p� tide at vi finner v�r plass i det globale postmoderne systemet vi �nsker � v�re en del av ?

V�r tids filosofer, sosiologer etc. har for lengst lagt modernismens line�re progressivitet bak seg, mens de fleste designhistorikere fremdeles henger igjen i dette klisj�aktige systemet. Derfor �nsket jeg � se p� noen av v�r tids filosofer og mitt valg falt p� Italo Calvino og hans

Harvard-foredrag Seks p�minnelser for neste �rtusen, som ble utgitt like etter hans d�d i 1986 og er oversatt til de fleste nordiske spr�k. Calvino regnes som en av v�r tids fremste filosofer og forfattere, og hans foredrag omhandler noen av de aspekter han mente ville v�re viktige for forfattere og kunstnere i det nye millenniet: Letthet, hurtighet, n�yaktighet, synlighet, mangfoldighet og gjennomf�rthet.

Det slo meg at disse viktige kvalitetene ogs� kan beskrive og gruppere gjenstandene i en utstilling om design fra de nordiske land. Dette er begreper som lett kan assosieres med nordisk design som helhet b�de historisk og inn i det nye �rtusenet, og som vil bidra til � gj�re utstillingen nyskapende og annerledes. Ved � gruppere gjenstandene etter aspektene Letthet, hurtighet, n�yaktighet, synlighet, mangfoldighet, og gjennomf�rthet, vil vi unng� den gammeldagse land for land metoden, - som har v�rt dreid i mytisk eller i hierarkisk retning. Med den tiltagende globaliseringen er man ikke lenger s� opptatt av det nasjonale og hva som spesifikt kjennetegner de forskjellige land. Det er blitt mer naturlig � betrakte st�rre enheter, som for eksempel Norden, i forhold til det globale.

Tilbake til reiserapporter 2002